Kan det tenkes at bibliotekvirksomhet er en del av kjernevirksomheten på et sykehus?

I Bergensavisen uttaler kommunikasjonsdirektør i Helse Bergen, Erik Vigander, at biblioteket på Haukeland universitetssykehus må vike for at de skal prioritere kjernevirksomheten. 

Vi som ønsker å beholde biblioteket regner med at kjernevirksomheten til et sykehus er å gjøre folk friske. Og kan det ikke da tenkes at pasientbiblioteket kan bedre helse og velvære og derav fungere som et viktig supplement til medisinsk behandling?

Lesing og litteratur bidrar til å fremme mental helse og gi pasienter et sårt tiltrengt pusterom. Det å lese et tidsskrift eller en god bok kan senke stressnivået, roe ned puls og blodtrykk, og lede tankene bort fra smerte og sykdom. 

Bibliotekene kan ofte fungere som et fristed i sykehushverdagen som en sone «fri for hvite frakker». Dette gir pasienter en mulighet til å koble seg til den friske delen av sin egen identitet. Gode historier eller tilrettelagt helseinformasjon kan også gi ny innsikt og styrke pasientens mentale evne til å mestre en krevende livssituasjon.

For mange pasienter og pårørende er biblioteket et hyggelig samlingssted hvor man kan prate med en bibliotekar eller møte andre i samme situasjon.

Fordelen med pasientbiblioteket er at det er et lavterskeltilbud som alle kan benytte seg av uten å stå på venteliste. Ved å støtte den psykiske helsen og det emosjonelle velværet, vil pasientbibliotekene kunne spille en verdifull rolle i den helhetlige pasientbehandlingen. 

Vi mennesker er så uendelig mye mer enn den fysiske kroppen. En bibliotekar er en fagperson som i fagfelleskap med flinke leger, sykepleiere, musikkterapeuter og andre fagpersoner kan bidra til at pasienter blir friske og få en bedre hverdag.

Da Sentralblokken på Haukeland sykehus ble bygget i 1983, var det vanlig å bygge kjedelige, firkantede betongblokker som ikke innbyr til særlig psykisk velvære. 

Det er derfor verdt å nevne at det i 2021 ble foretatt en oppgradering og oppussing av foajeen i Sentralblokken der pasientbiblioteket fikk nye og fine lokaler. I 2014 fikk en arbeidsgruppe – på oppdrag fra daværende sykehusdirektør Stener Kvinnsland – i oppgave å utarbeide en kommunikasjonsstrategi nettopp for å sikre slike verdige møter.

Pasientservicesenteret slik det fremstår i dag, er realisert på grunnlag av disse anbefalingene.

Foajéen – Haukelands «Torgallmenning» – ble planlagt og bygget gjennom et omfattende arbeid fra 2015 og fremover til 2022.

Prosjektet har skapt et moderne, oversiktlig og helsefremmende publikumsområde med sambruk av areal, helhetlig pasientservice, tverrfaglig samarbeid, kultur, frivillighet og gode møteplasser. Pasientbiblioteket er en av hovedforutsetningene i dette prosjektet.

Forskning viser at det fysiske miljøet direkte påvirker pasienters tilfriskning, stressnivå og livskvalitet, samt helsepersonells arbeidsmiljø. 

Gode sykehusområder, som pasientbiblioteket er en viktig del av, fungerer som såkalte "healing environments" (helbredende miljøer). Omgivelser som oppleves som vakre og trygge kan gjøre pasienter raskere friske. 

Psykologiske, sosiale og fysiske aspekter ved utformingen påvirker behandlingsresultater og pasienttilfredshet. Spesielt innen psykisk helsevern kan arkitekturen fremme trygghet, redusere bruk av tvang, og skape en følelse av tilhørighet.

Arkitektur som tar hensyn til kliniske behov, forbedrer kvaliteten på omsorgen og arbeidsflyten for ansatte. 

Konklusjonen i mange helseprosjekter er at det fysiske miljøet som pasientbiblioteket utgjør er en integrert del av behandlingen av syke. 

Slik kronikkforfatterne ser det, er bibliotekvirksomhet absolutt en av sykehusets kjernevirksomheter. 

Det er derfor dypt uforståelig at det samme sykehuset kan komme på tanken, foreslå og beslutte å fjerne nettopp den funksjonen som gjør Pasientservicesenteret komplett. 

Å fjerne biblioteket nå er ikke bare dårlig politikk – det er et direkte brudd med sykehusets egne utviklingsprinsipper i sin kjernevirksomhet.