FRA GRASROTA | Oppgavedeling

Mange jobber ufrivillig deltid i helse og omsorg. Nå skal det lovfestes at heltidsjobber skal være regelen i norsk arbeidsliv.

Dårlig kommuneøkonomi stopper oppgavedeling

Fagforbundet har snakket om oppgavedeling i mange år. Dessverre stopper arbeidet opp ute i kommunene på grunn av dårlig økonomi. Men når vi nå skal stupe inn i eldrebølgen, vil oppgavedeling være et av de beste og viktigste virkemidlene vi har.

Publisert

Oppgavedeling ble bedre kjent etter at Fagforbundets Iren Luther gjorde en viktig innsats i Helsepersonellkommisjonen. Men når det strammes til og kuttes i alle sektorer i norske kommuner, blir arbeidet med oppgavedeling mange steder lagt i skuffen.

Ustabil økonomi

Helse og omsorgstjenestene går i minus, med tall så røde som blod. Kommuner har ansettelsesstopp for prøve å redusere underskuddene, og vi står i en enorm mangel av fagkompetanse. Dette gjelder både høyskolegruppene og fagarbeidergruppene, og det rammer ikke bare menneskene som trenger hjelp, men også de ansatte.

Behovet for deres tjenester øker, forventningene blant brukerne er skyhøye og kommuneøkonomien danser foran nesa på ROBEK.

Oppgavedelingen står for fall

Oppgavedeling skulle se på organiseringen av arbeidsoppgavene. Den skulle bidra til bedre tjenester ved å gi de oppgavene bare en ansatt med fagkompetanse kan utføre til nettopp denne gruppen av ansatte, og samtidig få inn yrkesgrupper som skulle være med å avlaste dem som skal utføre spesifikke oppgaver.

Men nå oppleves det som at oppgavedeling blir lagt i skuffen og stopper opp fordi det ikke er råd til å gjøre noe med det. Eller at politikere vil bøte på dårlig kommuneøkonomi, med noe så idiotisk som å konkurranseutsette tjenester.

Ingen ressurser

Det finnes ikke ressurser til å ansette servicemedarbeidere i hjemmetjenestene som kan bistå hjemmeboende med oppgaver som å vaske klær, ta inn og ut av oppvaskmaskinen, hjelpe med støttestrømpene og ta ut søppelet.

Det finnes ikke ressurser til å ansette portører som kan bistå med å hente og bringe pasienter på sykehjemmene, eller transportere utstyr og bistå med å gjennomføre grunnleggende sykepleie.

Det finnes ikke ressurser til å ansette kjøkken- og anretningsmedarbeidere som bistår med oppgaver på kjøkken, i måltider, og gir beboere/pasienter praktisk hjelp, ro og omsorg, og som avlaster helsepersonellet med bestillinger.

Og de man har, kan forsvinne. Da vil oppgavene gå tilbake til helsepersonellet.

Det finnes kommuner som setter bærebjelken for god drift og en viktig del av beredskapen, renholdsfaget, ut til private aktører. Dermed kan ikke renholdsoperatørene lenger få oppgaver som vask av senger, nattbord og andre oppgaver uten at arbeidsgiveren vil ta godt betalt. Og kommunen har ikke råd til å kjøpe disse ekstra tjenestene.

Borte, gjemt i skuffen

Vi risikerer at oppgavedelingen forsvinner, ikke fordi lokalpolitikere og kommuneledelsen vil, men fordi kommunen ikke har økonomi til å opprette stillinger som skal løfte både kvaliteten og gi alle som skal passe på våre gamle og syke en levelig arbeidshverdag. De ansatte skal løpe enda fortere inn i framtiden enn de har løpt til nå.

Vi risikerer at stillinger blir inndratt når ansatte slutter. Samtidig risikerer vi at det ikke blir brukt vikarer hvis kollegaen blir sykemeldt. Resultatet blir enda flere slitne kollegaer.

Velferdsstaten har ingen oppgaver som ikke må løses. Og når oppgavedelingen står for fall, blir det fagkompetansen som ta alt, også det andre kunne ha gjort like bra, for å si det kort og enkelt.

Da blir det, logisk nok, mindre tid og krefter igjen til å gjøre de oppgavene som de er spesialisert til.

Derfor er oppgavedeling vårt viktigste virkemiddel når vi nå har stupt rett inn i eldrebølgen med hele vår kraft. Tjenestene er ikke tjent med å sette dette arbeidet på vent. Vi mangler allerede over 11.000 fagutdannede i helsesektoren.

Vi kan ikke legge oppgavedelingen i en skuff, og kanskje ta den fram igjen om noen år. For da kan vi risikere at mange av dagens ansatte ikke er der lenger.

Det er en av de fineste jobbene å ha når du får gi omsorg og pleie til de som trenger det mest. Men på den veien det ser ut til å gå nå, er jeg redd flere dyktige fagfolk vil forsvinne ut av yrkene sine. Jeg har, som folk flest, høye forventninger til de folkevalgte. Når vi nå har fått to nye askøyværinger på stortinget, har jeg enda større forventninger. Vi trenger økte tilskudd til kommunene, og vi trenger det før vi ikke har noen igjen til å yte de kommunale tjenestene.

Jeg ser ingen bedre løsning enn å få arbeidet med oppgavedeling opp av skuffene, og da trenger kommunene de pengene som skal til for å gjøre nettopp det.

Slik sender du debattinnlegg og kronikker til Fagbladet

Fagbladet tar imot debattinnlegg og kronikker til publisering både på nettsiden og i papirutgaven. Har du noe på hjertet, send det inn til 
redaksjonen@fagbladet.no for vurdering. I papirutgaven har vi begrensninger på tekstlengde: Debattinnlegg: 600–2400 tegn. Kronikk: Maks 5.000 tegn.

Powered by Labrador CMS