Vi jobber mer kveld, natt og helg enn før. Disse bransjene skiller seg ut

Vi jobber stadig mer kveld, natt og helg. Det er konklusjonen i det siste arbeidslivsbarometeret fra YS.

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) tar temperaturen på tilstanden i arbeidslivet. Målgruppen er den yrkesaktive befolkningen i Norge i alderen 18 til 67 år. Undersøkelsen, som omfatter 3.000 arbeidstakere, ble presentert på Arendalsuka i august.

• Meninger: Ubekvemstillegg skal ikke være en del av lønna

Bakside å jobbe ubekvemt

Mens 52 prosent jobbet kveld i 2015, har denne andelen steget til 58 prosent i 2021. Nattarbeid øker også mer blant kvinner enn før.

Det er først og fremst ansatte i disse bransjene som jobber mest kveld og natt:

• Pleie og omsorg

• Forsvar, politi og rettsvesen

• Transport/samferdsel

• Forretningsmessig service og tjenesteyting

• Reiseliv og hotell

• Restaurant og servering

• Olje, gass og energi

• Landbruk/skogbruk

Fagforbundet organiserer 120.000 ansatte i helsesektoren.

– Behovet i pleie- og omsorgssektoren er døgnkontinuerlig. Det vi må gjøre, er å bedre kommuneøkonomien for å få styrket bemanningen. Da kan det bli flere hele og faste stillinger og en mer rettferdig fordeling av ubekvemme vakter, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet, til FriFagbevegelse.

Advarer mot utviklingen

Andelen som jobber om natten har økt fra 16 prosent i 2015 til over 18 prosent i 2021. Kvinner jobber i dag noe hyppigere om natten enn før, ifølge undersøkelsen.

Mens 43 prosent jobbet på lørdager i 2015, har omfanget økt til 47 prosent i 2021. Økningen i antallet som svarer at de «ofte» eller «alltid» jobber lørdager har vært sterkest i service (inkludert hotell og restaurant), statlig sektor, kommunene og privat tjenesteyting.

En betydelig andel av søndagsarbeidet skjer i spesialisthelsetjenesten, kommunene og transportsektoren i privat sektor. Alle disse næringene har hatt en vekst i søndagsarbeidet siden 2015.

– Trenden er urovekkende. Det er nok flere arbeidsplasser som synder mot helt grunnleggende arbeidsbetingelser. Vi må ikke glemme historien om hvorfor vi har en arbeidsmiljølov som sier noe om overtid, kvelds- og nattarbeid og jobbing i helgene, sier YS-leder Erik Kollerud til FriFagbevegelse.

Etterlyser en felles forståelse

YS-lederen understreker at det å jobbe mye kveld, natt og helg over tid også har en bakside.

– Ikke bare er det en risiko for helsa, men det har også sosiale konsekvenser. Med mindre vi har en felles forståelse om at det skal jobbes minst mulig utenom normalarbeidsdagen, er den risiko for at bruken av denne arbeidstida bare vil ese ut, frykter Kollerud.

Mye av kveldsjobbingen er en del av den enkeltes avtale arbeidstid, men noe vil også være mer eller mindre frivillig merarbeid utover normal arbeidstid. Dette vil da være skjult arbeid og arbeidstid man gjerne ikke får kompensert, ifølge undersøkelsen.

– Det er grunn til å være urolig hvis trenden er mer pålagt jobbing utenfor normalarbeidsdagen. Det er ikke like skremmende hvis utviklingen skyldes fleksibilitet og at de ansatte er med på å bestemme over sin egen arbeidstid, sier Kollerud.

Slipper mer unna

Innenfor pleie og omsorg er det fortsatt mange som er i ufrivillig deltid.

– Fagarbeiderne og de uten en formell kompetanse jobber mer kveld, natt og helg enn de med høyskoleutdanning. De jobber også mer deltid, har flere vikariater og baserer seg oftere på ringevakter. Da er en god og rettferdig fordeling av vaktene, i tillegg til å få opp bemanningen, noe av løsningen, sier Mette Nord.

Ubekvem arbeidstid har vært mer forbundet med menn enn kvinner, men de siste årene har trenden snudd. Nå har kvinnene langt på vei tatt igjen mennene og jobber oftere kveld og natt enn før, ifølge YS. Pleie og omsorg er et typisk kvinnedominert yrke.

Arbeidslivsbarometeret: Koronapermitterte frykter for varig ledighet. Nicholas (28) er en av dem

Frykter en arbeidstidsfelle

En betydelig andel av søndagsarbeidet skjer i spesialisthelsetjenesten, kommunene og transportsektoren i privat sektor. Alle disse næringer har hatt en vekst i søndagsarbeidet siden 2015, ifølge arbeidslivsbarometeret.

Veksten innenfor statens områder har vært langvarig, men kan de siste åra bære preg av en koronaeffekt og økt arbeidsbyrde på statlige ansatte. Årsaken er håndteringen av pandemien. Økningen i kommunene kan også delvis skyldes koronaen – veksten har også vært jevn de siste fire årene.

– Det snakkes mye om at flere ønsker et mer fleksibelt arbeidsliv der de i større grad selv kan styre når på dagen de jobber. En slik fleksibilitet kan i mange tilfeller være et gode, men det har mange potensielle fallgruver. Derfor vil det fortsatt være viktig at arbeidstiden reguleres og begrenses, sier Kollerud.

– Tidligere har undersøkelsen vist at vi er mer oppgavestyrt enn arbeidstidsstyrt. Mange tar jobben med hjem etter endt arbeidsdag og jobber derfor både i skjult og åpen arbeidstid. Å få jobben eller oppgaven gjort kan lett bli en arbeidstidsfelle for de fleste av oss, påpeker YS-lederen.