"Utrolig viktig at loven blir forstått"

I et Aftenposten-innlegg nylig understreket statsrådene Solveig Horne (Frp), Bent Høie (H), Torbjørn Røe Isaksen (H) og Anders Anundsen (Frp) at ansatte i offentlige tjenester har plikt til å melde fra til barnevernstjenesten om bekymring for et barns livssituasjon. Og at meldeplikten går foran taushetsplikten. I forkant hadde forskere ved NOVA etterlyst en revisjon av lovene om taushet- og opplysningsplikt, som de mener bør forenkles. Fagbladet ba barne- og likestillingsminister Solveig Horne utdype om hun oppfatter at disse reglene generelt praktiseres etter intensjonen på barnevernsområdet.

– Det er nok en del variasjon i praktiseringen, og i kunnskapen og kompetansen om praktiseringen av taushetsplikten. Flere forskere har løftet fram at det ikke er noe i veien med taushetsplikten i seg selv, problemet ligger i praktiseringen av reglene, sier Horne.

Må blir tryggere

Hun understreker at det er svært viktig at de som er i kontakt med barn og unge hver dag har både kunnskap og kompetanse om dette lovverket. En del vet ikke at opplysningsplikten går foran taushetsplikten, eller mulighetene for å samarbeide og kommunisere innenfor reglene om taushetsplikt.

– Sammen med flere statsråder skrev jeg et brev til kommunene i 2014 der vi ba kommunene gå gjennom rutinene for å sikre at alle får nødvendig kunnskap om for eksempel opplysningsplikten slik at de er trygge på hvordan den skal praktiseres.

Horne sier hun også har satt i gang et viktig arbeid for å se om det er behov for å klargjøre og forenkle spesielt opplysningsplikten. Samtidig utarbeider Justis- og beredskapsdepartementet en praktisk og autoritativ veileder om hvordan reglene om taushetsplikt skal forstås og praktiseres.

Kan endre loven

– Justisdepartementet, i samarbeid med andre departementer, har nedsatt et enmannsutvalg som er i gang med en bredere vurdering av hele regelverket om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett.

– Så det lages ikke bare en ny veileder, det kan komme lovmessige endringer?

– Ja, nå har Justisdepartementet allerede satt i gang sitt arbeid og vi holder på å se på reglene i opplysningsplikten. For det er utrolig viktig at loven er tilgjengelig og blir forstått av dem som faktisk skal praktisere den, sier Horne og viser til NOVA-rapporten fra 2013 som foreslår klargjøring og forenkling av reglene om taushets- og opplysningsplikt.

Krever revisjon

Forskerne bak Nova-rapporten har ellers gitt klart uttrykk for at en veileder ikke er nok. Lovreglene er overmodne for revisjon, mener de.

– Justisministeren har nedsatt et enmannsutvalg som skal ha en gjennomgang, og arbeider med en veileder. Forskerne er også tydelige på at noe av det som mangler er kunnskap om praktisering av lovverket.

– Så ulik praksis skyldes først og fremst for dårlig kunnskap?

– Det kan skyldes usikkerhet eller for lite kunnskap om hvordan reglene skal praktiseres. Den største utfordringen er ikke knyttet til innholdet i lovverket, men hvordan det eksisterende reglene skal formidles og forstås av dem som bruker det. Både de som jobber ute i kommunene og de som er under utdanning må få en opplæring slik at de ikke er usikre på hvordan regelverket skal praktiseres.

Selvstendig meldeplikt

– Men hvor stort er egentlig problemet?

– Det er vanskelig å si, men vi ser jo at barnevernet generelt har fått en økning i antall henvendelser og bekymringsmeldinger. For noen år siden var det få fra barnehager som meldte fra, det har økt litt nå. Vi ser også at i noen kommuner er det tannhelsetjenesten som melder om bekymring for barn. Det er viktig at dette blir løftet opp for alle som jobber med barn til daglig, de har en selvstendig plikt til å melde ifra, sier Horne, som minner om at vi alle som enkeltpersoner har plikt til å si fra om vi tror et barn lider eller er utsatt for overgrep.

– En ting er å melde inn til barnevernet, men det er vel også problemer med kommunikasjonen og samhandlingen mellom etatene?

– Det skal ikke være noen hindringer i taushetsplikten for å kunne samarbeide på tvers av tjenestene. Taushetsplikten hindrer heller ikke at barnevernet skal kunne gi opplysninger til andre tjenester i kommunen slik at de kan løse sine oppgaver.

Flinke kommuner

Horne forteller at hun har hatt tre dialogmøter om barnevernet ute i kommunene de siste månedene og stadig spurt om taushetsplikten er et problem.

– Da sier de fleste at den ikke er et problem, men at kompetansen til å håndtere den det er ulik .

Statsråden trekker fram kommuner som er flinke til å samarbeide på tvers av tjenestene. For eksempel har Ålesund, Horten og Røyken samlet tjenestene sine under ett.

– Da kan bekymrede barnehageansatte ringe inn og få råd og veiledning av en kontaktperson i kommunen. Det er ikke alltid barnevernet som skal inn, kanskje er det andre tjenester som skal hjelpe den familien eller det barnet.

– I fjor leverte en gruppe fagfolk en bekymringsmelding om barnevernet til regjeringen. De hevdet at barnevernet fungerer som et lukket og autoritært system med mye makt og lite kompetanse. Andre forsvarte barnevernet og sa kritikerne generaliserte på bakgrunn av uheldige enkelthendelser, men påpekte samtidig at barnevernet er underbemannet. Du sa da at du hadde iverksatt tiltak. Har ting blitt bedre?

– Det kunne vi hatt et langt intervju om. Men jeg har lyst å si at det gjøres utrolig mye godt barnevernsarbeid ute i kommunene. De som jobber i barnevernet har et stort ansvar, og jeg har lyst å snakke opp de som jobber der ute, for jeg vet at de står i en vanskelig situasjon, sier Horne, og peker på den store innvirkningen det har, på godt og vondt, å gå inn i en familie og kanskje iverksette omsorgsovertakelse.

Lytter til fagfolkene

– Barnevernet får ofte kritikk. Enten kommer de for seint inn eller så kommer de for tidlig inn, og uansett er det noen som blir berørt. Derfor har jeg vært opptatt av å lytte til bekymringsmeldingen fra fagfolkene, men ikke bare ha diskusjonene i avisene.

Statsråden inviterte derfor til et stort tillitsseminar 1. desember der både de som sto bak oppropet og de som jobber ute i felten deltok. Ett resultat av møtet er at de nå skal gå gjennom en del utvalgte saker «for på bredt grunnlag se om noe kan bli bedre i barnevernet».

– Det er alltid ting som kan bli bedre. Vi er avhengig av at barnevernet har tillit i befolkningen og å få ut at barnevernet er der for å hjelpe. De fleste tiltak barnevernet setter inn er jo hjelpetiltak i hjemmet.

– Hvem er «vi» som skal gå gjennom sakene ?

– Det har vi ikke bestemt ennå, men vi har sagt at vi skal gjøre det. Det blir konkludert i løpet av våren.

– Kan du nevne saker dere skal gå inn i ?

– Nei, det er vanskelig å si nå, men vi må ha et bredt utvalg av saker. Det kan være saker som har endt godt og det kan være saker det er konflikt i. Det må være et utvalg saker som viser bredde i arbeidet. Hvilke det blir får vi komme tilbake til senere.

Barnevoldutvalget i gang

Regjeringen har også nedsatt et utvalg for å gjennomgå alvorlige saker der barn og ungdom har blitt utsatt for grov vold, seksuelle overgrep, alvorlig omsorgssvikt og vold med døden til følge. Hensikten er å vurdere om barna har vært utsatt for systemsvikt og i såfall på hvilken måte tjenesteapparatets håndtering har sviktet. Dette utvalget, som ledes av fylkesmann i Vest-Agder, Ann-Kristin Olsen, skal selv velge ut hvilke saker de vil undersøke.

– Det har vært mange medieomtalte saker som peker mot svikt i systemet, og som har ført til debatt om taushetsplikt og opplysningsplikt. Slik som Alvdal-saken, Christoffer-saken, og flere andre. Er denne typen saker bakgrunnen for at du satte ned dette utvalget?

– Det er det første utvalget som noen gang har blitt satt ned for å se på slike saker. Og det er et av de tiltakene som regjeringen la fram i tiltaksplanen for bekjemping av vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Grunnen til at vi har satt ned utvalget er at vi har hatt mange alvorlige tilfeller der barn og ungdom har vært utsatt for grov vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Spørsmålet er om det offentlige kunne forebygget og forhindret dette. Hvis hjelpeapparatet har sviktet er det viktig å vite hvorfor, slik at vi kan finne løsninger som forebygger slike saker i fremtiden. Det er ikke hensikten å henge ut noen,men hvis vi skal klare å bli bedre så er det viktig at vi ser på hvor vi som samfunn svikter. Og hvilken kunnskap vi trenger for at ikke flere barn skal oppleve dette.

Bedre samhandling

- Systemsvikt kan bunne i mye forskjellig. Utydelig regelverk, mangelfull kompetanse, svak kommunikasjon og samhandling, eller underbemanning. Hvor tror du trykker skoen mest?

– Vi har mye å hente på bedre samhandling mellom tjenestene i kommunene. Jeg ser at de kommunene som har tatt et godt ledelsesansvar også har et barnevern som fungerer i større grad. Også tilsynet med tjenestene viser at det gjennomgående er mangel på ledelse i de kommunene som ikke følger lovverket. Det er lovverk, veiledere og rundskriv, men det er praktiseringen av dette som er ulik og som det er for liten kunnskap om, sier Horne, som opplyser at ett av de tiltakene de arbeider med for å heve kvaliteten er en kvalitets- og strukturreform i barnevernet.

– Hva ligger i det?

– Regjeringen ønsker å gi et større ansvar for barnevernet til kommunene, men for å kunne gjøre det må vi også heve kvaliteten og kunnskapen blant dem som jobber der ute.

Vi må vite

– Målet med utvalget som skal se på barnevoldssakene er å avdekke systemsvikt. Men hva vil dere så gjøre med kunnskapen?

– Den skal brukes til å rette opp der det svikter. Utvalget står fritt til å velge saker de vil gå inn i, men målet med arbeidet er å få kunnskap. Hvis det trengs endringer må vi vite hvor det har sviktet. Ikke for å henge ut noen, men for klare å ivareta de barna som er helt avhengig av at vi voksne ser og hører dem. Da må vi vite hvor det svikter.

– I Sverige finnes en permanent ekspertgruppe som undersøker saker der barn dør av vold. Er dette aktuelt å opprette i Norge?

– Nå har vi satt ned utvalget, de er godt i gang med arbeidet. Om det blir en permanent kommisjon er for tidlig å si.