Statsråden vil ikke svare, skaper ny usikkerhet for Postens ansatte

Forrige uke kom samferdselsministeren med en gladnyhet til ansatte i Posten Bring – og til landets postmottakere: Regjeringa har besluttet å skrote sin egen plan om å kutte i postomdelingen. 

De vil opprettholde 2,5 dagers postomdeling som i dag, og skrinlegger sitt eget forslag om å redusere kuttet til én dag i uka. Isolert sett ser de ansatte dette som svært positivt. Dersom postomdelingen ble kuttet med 60 prosent, ville det bety at rundt 60 prosent av postbudene mistet jobbene sine.

Regjeringa snur. Posten skal fortsatt leveres annenhver dag

Mange brukere av postens tjenester frarådet et slikt kutt i høringsrunden, blant annet helsevesenet. Regjeringa lyttet til advarslene, og la ny postlov på is. 

Gleden var stor blant ansatte i Posten i forrige uke, da denne nyheten ble kjent. Mange postbud trakk et lettelsens sukk, og tenkte at usikkerheten rundt egen arbeidsplass var borte.

 Varslet massiv effektivisering

Men helt trygt er det imidlertid ikke. I samme intervju var Jon-Ivar Nygård tydelig på at regjeringa ønsker drastiske grep for å kutte statens kostnader til driften av Posten Bring-konsernet.

Samferdselsministeren uttalte at regjeringa mener at effektivisert drift av posten skal gi en innsparing på 1 milliard kroner årlig – selv om postdistribusjonen opprettholdes på dagens nivå.

Utsagnet skapte stor usikkerhet både blant mange ansatte og tillitsvalgte i Fagforbundet Post, som organiserer brorparten av de ansatte i Posten Bring-konsernet.

Bekymring hos tillitsvalgte

Leder Cathrine Ertsås i Fagforbundet Post sier de ikke vet hva regjeringas innsparingsambisjoner vil innebærer av endringer, og hva det kan medføre av konsekvenser for de ansatte. 

– Vi kjenner ikke detaljene, men 1 milliard er mye penger, og jeg er derfor bekymret, sier Ertsås.

Hun mener det er vanskelig å se for seg at en effektivisering av Postens drift kan gi innsparinger på 1 milliard kroner i året uten at det kuttes i lønnsutgifter og stillinger.

– Uten at regjeringa er mer konkret, er det vanskelig å være tydeligere her og nå. Men vi ser at Samferdselsdepartementet har bedt om innspill fra aktører innen feltet, og dermed er det en prosess videre i saken. Vi i Fagforbundet Post vil bidra så godt vi kan til å finne gode løsninger, og ønsker så raskt som mulig en avklaring og konkretisering av hvilke løsninger og tiltak man ser for seg, sier hun til Fagbladet.

Dørterskeltjenesten, en løsning?

Ertsås mener dørterskeltjenesten kan spille en viktig rolle i å opprettholde det fysiske postnettverket, og viser til at tjenesten også vil være samfunnsøkonomisk lønnsom for andre sektorer underlagt andre departementer.

– Som Oslo Economics har beregnet, vil innføring av denne tjenesten kunne gi besparelser på 700 millioner kroner årlig, påpeker Ertsås.

Usikkerheten som nå råder er hun betenkt over, og hun ønsker derfor avklaringer og en ryddig prosess.

– Vi er opptatt av rettighetene til våre medlemmer som jobber i Posten Bring, og vil derfor understreke at det må avsettes tid til en god prosess før endringer skal iverksettes – uansett omfang, sier hun.

Blir det masseoppsigelser?

Fagbladet ba samferdselsminister Jon-Ivar Nygård svare konkret på hvilke endringer han og regjeringa mener skal gjennomføres, og hvordan dette skal gi innsparingen som statsråden selv har tallfestet? Vil det føre til masseoppsigelser? 

I en epost svarer samferdselsministeren følgende:

– Regjeringa har lyttet til ansatte og brukere, og derfor viderefører vi dagens postomdeling. Vi sender stadig færre brev, og derfor må vi gjøre endringer for at fellesskapets penger brukes på en ansvarlig og bærekraftig måte. Nå starter vi en åpen dialog med Posten og andre som leverer posttjenester, og partene i arbeidslivet, skriver Nygård uten å konkret svare på spørsmålene.

Usikkerheten sprer seg

Med vedvarende usikkerhet hengende over mange postansattes arbeidsplasser ba vi Nygård svare på hva han og regjeringa vil si til dem som mener at masseoppsigelser av ansatte i statseide selskaper ikke er god Arbeiderparti-politikk?

Videre spurte vi statsråden om det varslede ønsket om effektivisering i det statseide Posten-konsernet er et signal om at staten framover vil være en mer aktiv eier, og om de vil ta opp temaer som tariffhopping, økte lederlønninger og en stadig mer topptung organisasjon.

Heller ikke her var Nygård konkret. Vi fikk følgende svar fra på e-post:

– Her skal vi finne ut hvordan vi kan modernisere og samordne levering av brev, aviser og pakker. Dette skal ikke gå på bekostning av et trygt og ordnet arbeidsliv. Målet er bedre tjenester for folk og næringsliv, og en mer robust posttjeneste for framtida, svarer samferdselsministeren.