Jonas Gahr Støre avviser å bruke pengene som er til overs, grunnet lavere strømpriser, til kraftigere grep for å få ned strømregningene enda mer – som for eksempel momskutt.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
marius.helge.larsen@ntb.no
– Denne regjeringen har redusert avgiftene på strøm. Det gjorde vi med én gang vi overtok. Og det er elavgiften vi mener er det riktige å kutte i. For momssystemet gjelder på alle typer forbruk, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
I 2022 reduserte regjeringen elavgiften. Den er nå på 9,1 øre i januar-mars og 15,8 øre resten av året. Men i tillegg til elavgift betaler strømkunder i Sør-Norge 25 prosent merverdiavgift (moms) på strøm og nettleie.
Denne satsen vil Arbeiderpartiets eget energiutvalg vurdere å redusere.
– Høye priser betyr at det betales inn mer moms på strøm fra innbyggerne enn normalt, og at folk i sør både betaler mye mer for strømmen, men også mye mer moms, sa utvalgsleder og Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) til NTB etter å ha presentert sin innstilling for to uker siden.
• Slik blir den nye strømstøtteordningen
Går til skoler og forsvar
Forslagene fra energiutvalget skal behandles på Arbeiderpartiets landsmøte i mai, men statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og regjeringen velger foreløpig å ikke lytte til momsrådet.
– Når vi for eksempel ikke går inn for å kutte i momsen, så er det fordi momsen er et viktig bidrag til at vi betaler for skoler og barnehager, veier og forsvar som vi også trenger. Vi må få dette til å henge godt sammen, sier Støre til NTB.
Onsdag la han og Vedum fram regjeringens nye versjon av strømstøtteordningen.
Det viktigste grepet er at støtten fra høsten av skal beregnes ut ifra timeprisen på strøm, og ikke snittprisen gjennom en hel måned. I tillegg økes støtteandelen i sommermånedene.
• Minstepensjonistene blir «lønnsvinnere» i år
Både strømregningen og statens inntekter går ned
Selv om ordningen styrkes, regner regjeringen med å bruke mindre penger på strømstøtte i år enn de 50 milliardene de har satt av til formålet i statsbudsjettet.
Årsaken er noe lavere strømpriser enn ventet.
Men Støre avviser likevel å bruke pengene som er til overs til kraftigere grep for å få ned strømregningene enda mer – som for eksempel momskutt.
– Her må du se på helheten. For når strømprisene går ned – og det er bra – så går utgiftene til strømstøtten også ned. Men inntektene til staten går også ned. Som finansministeren sier – dette er en av de gangene hvor vi faktisk gleder oss over at inntekten til staten går ned, sier Støre.
• Frp mener regjeringen har mistet kontroll over prisveksten
25 prosent påslag
Strømkunder som bor i fylkene Nordland, Troms og Finnmark betaler ikke moms på strømmen.
For kunder i Sør-Norge gir momsen et påslag på 25 prosent både på strømregningen og nettleien, også etter at man har regnet inn strømstøtten.
Faktisk betaler man også moms for den delen av regningen som går til elavgift og enøk-avgift – altså en avgift på avgiften.
Strømstøtten dekker i dag 90 prosent av den delen av strømprisen som overstiger 70 øre per kilowattime. Medregnet momsen, er i prinsippet strømprisen 87,5 øre før strømstøtten slår inn.
• Hvor mye øker årets trygder og pensjoner? Her er viktige datoer i 2023
Forsvarer Nord-Norges unntak
Det var Senterpartiets legendariske statsminister Per Borten (1913–2005) som sto bak grepet med å differensiere momsen i nord og sør, forteller Vedum.
Både Vedum og Støre forsvarer ordningen – selv om den gir momsfritak til området med lavest strømpriser, mens befolkningen med høyest strømpris får en ekstraavgift på 25 prosent.
– Det er jo et distriktspolitisk virkemiddel vi har for Nord-Norge, som Norge har hatt i mange år. Jeg er glad for at prisen er lav i Nord, men det er ikke noen garanti for at prisen ikke kan bli høyere der også. Vi har jo en utfordring hvor vi trenger mer kraft, mer nett, mer enøk – i hele landet, sier Støre.
En avgjørelse fra Trygderetten kan få store konsekvenser for Nav.
Kasper Holgersen
GARASJE: Den enkle garasjen tilfredsstiller ikke et eneste HMS-krav, men nå kommer endelig en ny stasjon i Grovfjord. Verneombud Bjørn-Atle Johnsen er i mål etter sju års arbeid for ny stasjon.
Werner Juvik
DELTID: To EU-dommer konkluderer med at det er forskjellsbehandling av deltidsansatte dersom de må jobbe like mye som fulltidsansatte for å utløse tillegg på lønna.
Frøy E. Hamstad
ALVOR: – Den økonomiske situasjonen i Kommune-Norge forverrer seg for hver dag som går, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.
Kathrine Geard
Rødt-politiker Mímir Kristjánsson er klar på at vi kan få et stort pensjonsopprør i Norge med løsningen fra pensjonsforliket.
Jan-Erik Østlie
HJMMEKONTOR: Det er ikke mulig å jobbe som renholder eller butikkmedarbeider fra kjøkkenbenken. (Illustrasjonsfoto).
Thomas Brun / NTB