Miljøvennlig død med elektrisk kremasjonsovn 

Det er stille i det store rommet hvor den elektriske kremasjonsovnen dominerer.

Fagarbeider Kurt Kretzschmar raker asken ned i en metallboks og tar den med til arbeidsbordet. 

Her sorterer han ut metallbiter som skal videre til gjenvinning. 

Etter hver person som kremeres, blir det tre til seks kilo aske. 

Dette siles med rolige bevegelser ned i urnen av komprimert mais- og trevirke, før Kretzschmar forsegler den. 

Urnen merkes med kremasjonsnummer og personalia og settes inn i et eget urneskap.

I urneskapet er det egne plasser for urner som skal hentes av pårørende, de som skal til askespredning og de som skal sendes til de ulike kommunene. 

Bak dette ligger mye logistikk.

– Det er viktig å ha stålkontroll her. Feil skal ikke skje, sier daglig leder Monika Holm Svinsholt.

Alt av metall resirkuleres og gjenvinnes. Inntektene fra dette går tilbake til krematoriet. 

Strengere utslippskrav

På 2000-tallet ble det innført strengere utslippskrav for krematorier, og oppgradering ble nødvendig. 

Det er dyrt. 

Derfor slo Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik kommune i Vestfold seg sammen og bygde et nytt og moderne krematorium.

Dette ble åpnet i 2010. 

I juli 2024 ble to gamle ovner erstattet med én elektrisk ovn. Den første og hittil eneste i Norge.

Den nye elektriske ovnen har samme kapasitet som de to gamle. 

Bedre kapasitet skyldes at murverket er mer solid, og at ovnen ikke må kjøles ned slik som gassovnene måtte. 

I perioder med høyere antall dødsfall kan den ta flere kister enn de gamle kunne. 

Fornybar energi og redusert forbruk

I kjelleren står ovnens hjerne. Her måles CO₂ og støv, og her samles utslippet fra blant annet amalgam som finnes i tennene. 

Helt til slutt, når det som kan renses er renset, slippes resten ut gjennom pipa. Det meste av det er vanndamp.

Utslippsmålingene viser reduksjon av energiforbruk og CO₂. 

Det totale energiforbruket er redusert med rundt halvparten. Overskuddsvarmen brukes til å varme opp bygget og til snøsmelting om vinteren.

Prosessen med å møte de strengere utslippskravene, startet med å kartlegge krematoriets miljøavtrykk. 

Deretter så de på fordeler og ulemper med å oppgradere de eksisterende ovnene.

– Siden vi endte på å bytte ut ovnene, var det helt klart at det skulle være fornybar energi, og i konkurransen sto det mellom biogass og elektrisk. Det var den elektriske ovnen som kom best ut i konkurransen, sier Holm Svinsholt.

Hun forklarer at fordelene med den elektriske ovnen er mange.

– Nå har vi en solid ovn av god kvalitet som også krever mindre vedlikehold enn de gamle. 

Flere velger kremasjon

I dag velger nesten halvparten av Norges befolkning kremasjon. 

Mot 2050 forventes antallet døde å øke fra dagens 44.000 til over 60.000 årlig, og kremasjonsandelen kan stige til 75 prosent, viser en rapport fra Hovedorganisasjonen KA.

Kremasjonskapasiteten i dag er på rundt 30.000 kremasjoner årlig.

– I Vestfold er det faktisk enda flere som velger kremasjon, og i fjor var kremasjonsprosenten 64 prosent i fylket vårt. Det har nok sammenheng med at mange vestfoldinger bor i byer, sier Holm Svinsholt. 

Fra hemmelig til åpent

Varmen og røyken omfavner kisten når den løftes opp og føres automatisk inn i kremasjonsovnen som holder 700-800 grader.

Dette er den eneste kremasjonsovnen i Norge hvor blomstene er med inn i ovnen.

Vestfold krematorium har vært gjennom flere oppgraderinger de siste årene.

– Vi åpnet nylig en ny fløy, som inneholder et helt nytt seremonirom, forteller fagarbeider Beathe Olafsen.

Krematoriet ligger på ei elleve mål stor tomt med epletrær og stor plen. 

Gjennom de store vinduene kan de fire ansatte se rådyr og fugler og en dronninggrav, hvor det er funnet spor etter likbrenning.

– Tidligere lå gjerne krematorieovnene i kjelleren. Det hele var litt hemmelig. Her kan pårørende få være med inn og se når kisten settes inn, eller de kan sitte i et eget rom med vindu mot ovnen, sier Olafsen.

Betong, tegl og lyst treverk går igjen i materialvalget.

De to seremonirommene er livssynsnøytrale, og de som ønsker, kan holde minneseremonien her. 

Rundt én prosent velger også å være til stede når kisten føres inn i ovnen.

Olafsen sier at hun synes det er fint å tilby ulike tjenester og være imøtekommende. Slik blir jobben mer meningsfylt.

– Tradisjoner er viktig. Men vi kan ikke pålegge noen hvordan dette skal gjøres. Kan vi gjøre noe, tilpasser vi oss. Dette er et sted ikke bare for det tekniske, men også for ritene og de etterlatte.

– Vi vil være foregangskrematorium, fastslår hun.