LO åpner for flere oljemilliarder i statsbudsjettet

Blant ledende økonomer er meningene delte om hvorvidt taket er nådd for bruken av oljepenger og regjeringen for 2026 må putte mindre penger i budsjettet som stammer fra avkastningen av oljeinntektene.

Få dager før regjeringen legger fram sitt forslag til budsjett for neste år, bikket verdien på landets pengebinge, oljefondet, 20.700 milliarder kroner. Bare siden slutten av juni har fondets verdi steget mer enn 1100 milliarder kroner. I år regner myndighetene med å bruke 524 milliarder kroner fra oljefondet, om lag 2,7 prosent av overskuddet. Nesten hver fjerde krone som blir brukt i 2025, stammer fra oljefondets overskudd.

Bjørnstad viser til at arbeidsledigheten i Norge er på vei opp og at den nå ligger på 4,7 prosent og omfatter 144.000 mennesker. LO har lenge ment at mye av inflasjonen i Norge ikke er styrt av innenlandske forhold, men at mye er importert utenfra.

Da blir det unødvendig strengt og unødvendig med høye renter og kutt i bruken av oljepenger, mener han.

NHO: Norge er i en normalsituasjon

– Norges Bank skal også bidra til høy sysselsetting, sier Bjørnstad og viser til at sentralbankens mandat om et fleksibelt inflasjonsmål ikke skal være overordnet målet om full sysselsetting i den samlede økonomiske politikken.

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO sier norsk økonomi har reist seg etter tilbakeslaget etter pandemien og nå befinner seg i en normalsituasjon. Da bør regjeringen i stedet holde litt igjen på bruken av oljepenger.

– Økt oljepengebruk betyr økt rente, alt annet likt. Og økt rente kan på sin side bety sterkere krone og svakere konkurransekraft for norsk næringsliv, i tillegg til at økte renter også øker bedriftenes kostnader, sier Dørum til NTB noen dager før budsjettet legges fram.

Dørum er enig med LO om at flere bør komme inn i arbeidslivet, og at rette tiltak må settes inn for å holde på dem som allerede er i jobb. Han trekker også fram at noe av det viktigste regjeringen må gyve løs på er å få kontroll i et endret og mer utfordrende handelspolitisk landskap. Norge må knytte seg tettere til EU og få på plass en handelsavtale med USA som er best mulig.

Ikke flinke nok

Økonomiprofessor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole mener regjeringens bruk av oljepenger bør ligge solid på nedsiden av handlingsregelen som tillater å bruke inntil 3 prosent av oljeinntektene.

I år er dette anslått til på ende på om lag 2,5 prosent, men Grytten mener det bør presses ytterligere ned neste år. Han peker på at ansvarlig økonomisk politikk er å få både inflasjon og rentenivået nedover.

– Norges Bank har hovedansvar for utøvelsen av pengepolitikken, men regjeringen og Stortinget kan bidra med disiplin i finanspolitikken ved å begrense underskuddene før oljebruk i statsbudsjettet. Det har man ikke vært flinke nok til på lenge, mener jeg, sier Grytten.

I Norges største bank deles oppfatningen om at regjeringen nå må holde igjen bruken av oljepenger for å sikre en langsiktig bærekraft i statsfinansene i årene framover. Sjeføkonom Kjersti Haugland i DnB Carnegie viser til at Norge står overfor å møte utfordringene med en aldrende befolkning, noe som kan legge merkbart press på offentlige utgifter.

Haugland peker også mot Norges Bank som strever med å møte det hun kaller «den fortsatt gjenstridige inflasjonen».

Forskyve rentekutt

– Nå bør finanspolitikken først og fremst rettes inn mot å skape gode og stabile rammevilkår for norsk økonomi, heller enn å være innrettet mot rentesettingen. Men det er ikke til å komme forbi at høyere pengebruk typisk vil bidra til å holde renten høy lenger, sier Haugland til NTB.

Allerede planlagte forsvarsutgifter vil uansett sette sitt preg på statsbudsjettet og gi det en ekspansiv profil. Dette er noe Norges Bank har lagt til grunn i sine beregninger og i grunnlaget for rentebanen. Sentralbanken har lagt til grunn at bruken av oljepenger vil bli på 2,8 prosent av fondets verdi, men at dette også omfatter 85 milliarder kroner i støtte til Ukraina, noe som ikke vil påvirke innenlandsk økonomi nevneverdig.

– Skulle pengebruken derimot bli vesentlig høyere eller lavere enn antatt, kan det få betydning, sier Nelson.