KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

I de gamle bygningene til Gaustad – landets første statlige sykehus for behandling av mennesker med alvorlige psykiske lidelser – finnes en egen seksjon for tidlig behandling av psykose (TPB) hos unge mellom 17 og 30 år.

Seksjonen er en del av Klinikk psykisk helse og avhengighet (KPHA) ved Oslo universitetssykehus (OUS). Rett før jul vedtok styret i helseforetaket å kutte kostnadene i budsjettet for 2025 med totalt 250 millioner kroner.

Bakgrunnen er ny inntektsmodell, generelle effektiviseringskrav og bygging av nytt sykehus. Sparetiltakene rammer flere enheter ved klinikken. Blant annet forsvinner en tredel av døgnplassene ved de distriktspsykiatriske sentrene (DPS), som Fagbladet omtalte i høst.

Fortvilet mor

Det får også konsekvenser for de unge psykosepasientene som har både døgnenhet og poliklinisk behandlingstilbud tilgjengelig på Gaustad. Nå skal seksjonen omorganiseres og dagtilbudet flyttes til DPS Nydalen. Planen gjør pårørende fortvilet.

FORTVILER: Sara Ingier Slavica frykter for at barnet hennes blir verre om behandlingstilbudet på Gaustad omorganiseres

Kathrine Geard

– Jeg synes det er forferdelig. Det virker på meg som om de som har bestemt dette, ikke har peiling på hva de driver med, sier Sara Slavica Ingier når vi møter henne på poliklinikken.

Dyktige spesialister

Hun er mor til en pasient som var syk i flere år før psykosen endelig ble oppdaget. På Gaustad har han vært til behandling i begge enheter. For tida bruker han dagtilbudet.

– Pasientene blir gjerne innlagt på døgn, og så overtar de på poliklinikken etterpå. Som jeg ser det, var det først da han kom hit til Gaustad at han begynte å få tilstrekkelig behandling. De som kommer hit er kjempeheldige. Her er de spesialister på psykose.

HISTORIE: Gaustad sykehus åpnet i 1855 og var landets første statlige sykehus for behandling av mennesker med alvorlige psykiske lidelser 

Kathrine Geard

Godt samarbeid

Sara mener det er en stor fordel for pasientene å ha de to behandlingsenhetene som samarbeider tett, lokalisert på samme sted.

– For en med psykose føles det tryggere om de kjenner igjen stedet og personalet. Mitt og andres barn har fått veldig god hjelp her.

Hun forteller at det er en behandler i poliklinikken han er veldig trygg med. I perioder når han har vært innlagt på døgn har behandleren kunnet gå over til nabobygget og snakke med ham.

– Hvis avdelingene blir splittet, blir det umulig. Det er veldig uheldig for pasientene. Det bryter ned den behandlingen de har bygget opp her, sier Sara.

DAGTILBUD: Poliklinikken i seksjon tidlig behandling av psykose

Kathrine Geard

Massive tiltak

Fagfolk som jobber i seksjonen for tidlig psykosebehandling, er enig. Psykologspesialist i poliklinikken, Hege Hellen, sier omorganiseringen gjør at de mister muligheten til en myk overgang fra døgn til poliklinikk.

– Det er sårbart og vanskelig for en del pasienter. Med begge avdelinger på Gaustad kan pasientene bare gå over plenen, og påbegynt behandling i døgnavdelingen kan fortsette i poliklinikken. Dersom en del av tilbudet forsvinner, vil vi ikke greie å opprettholde samme intensitet eller kontinuitet, sier Hellen.

FAGVURDERING: Overlege Elin Evang, psykologspesialist Hege Hellen og spesialvernepleier Heidrun Heir mener både pasienter og fagmiljø har godt av det tette samarbeidet mellom enhetene.

Kathrine Geard

Omfattende arbeid

Hun viser til at de setter inn massive behandlingstiltak mot de yngste pasientene, som er akkurat der i livet at de risikerer å miste veldig mye.

– Vi kan sammenlikne med pasienter som har vært i en ulykke og havner på rehabiliteringssykehuset Sunnaas. De får psykiatri, fysioterapi, ergoterapi og sosionom. Hos oss fungere det litt som på Sunnaas for pasienter som har en av de alvorligste psykiske lidelsene man kan ha. Psykoselidelser krever et omfattende arbeid både av helsevesenet, og fra pasientene og pårørendes side.

MODERNE: Døgnenheten i seksjon tidlige behandling av psykose er bygget inne i den gamle sykehusparken

Kathrine Geard

Bygd opp kompetanse

Overlege Elin Evang påpeker at seksjonen har et unikt tilbud til en veldig dårlig gruppe pasienter som ikke så lett nyttegjør seg annen type behandling.

– I seksjonen har det vært jobbet over mange år for å bygge opp veldig god kompetanse og kapasitet til å hjelpe disse pasientene både med rehabilitering og tett oppfølging i gruppe og samtale. Det er et veldig godt tverrfaglig arbeid hvor bærebjelken er individuell oppfølging der vi utnytter faggruppene ut fra det pasienten selv ønsker.

Trekker sammen

Å bryte opp det velfungerende fagmiljøet og flytte poliklinikken langt unna, er en dårlig ide, mener Evang.

– Vi er uansett et ganske lite fagmiljø som jobber med tidlig psykose. Når det skal deles ytterligere opp, blir det mer sårbart. For vi støtter hverandre og har mye kontakt rent faglig. Vi blir bedre både på døgn og poliklinikken fordi vi utnytter hverandres ressurser begge steder.

Flere i seksjonen driver dessuten med forskning og har pasienter med i forskningsgruppene.

Kathrine Geard

Nærhet essensielt

Fagforbundet-medlem Heidrun Heir er spesialvernepleier og jobber i døgnenheten. Hun synes det mest problematiske er at de mister nærheten til poliklinikken.

– De fleste av våre pasienter er tvangsinnlagt og synes det er vanskelig å orientere seg og komme seg til behandler. Det at vi er på samme område, gjør at vi bruker mye av prosessen når de er innlagt til å etablere et godt forhold til den videre behandlinga når de blir skrevet ut fra døgn. Det er god flyt mellom våre avdelinger.

Nærheten til poliklinikken dreier seg også om å ivareta pasientene tidlig og kunne se at de trenger stabiliseringsopphold på døgnenheten for ikke å bli dårligere. For pasienter med en vedvarende psykoselidelse som svinger, kan muligheten til kortvarige frivillige opphold gjøre at man unngår tvangsinnlegges over lengre tid.

Bygger på erfaring

I døgnenheten øver de ellers mye med pasientene og bruker mye av oppholdet til å besøke behandlerne på poliklinikken. Pasientene har også aktiviteter i poliklinikken når de er i bedring.

– Alle disse tingene blir jo borte, for vi får ikke det samarbeidet lenger.

Heir understreker at det tar lang tid å bygge opp et tilsvarende miljø.

– Vi har vært gjennom mange omorganiseringer allerede. Vi ser hvor lang tid det tar å bygge ting opp igjen. Vi sier dette fra et ståsted hvor vi har tidligere erfaringer.

ENIGE: Sara og fagfolkene Elin Evang Hege Hellen og Heidrun Heir deler bekymringen for hva omorganiseringen på Gaustad vil føre til

Kathrine Geard

Familiesamarbeid

 Vernepleieren er også bekymret for hva som vil skje med familiesamarbeidet hun jobber med. Psyko-edukativt familiesamarbeid, eller PEF som det kalles, handler om å snakke med familiene til pasientene om symptomtrykket hjemme, hva de kan gjøre og å hjelpe dem til å ivareta familieforholdet.

– Dette arbeidet ser jeg kan forsvinne for vi er så avhengig av å vite hvor pasientene skal videre etter døgninnleggelsen, sier Heir.

Fagmiljøet har naturligvis sagt tydelig fra om hva de mener om kutt og omstillingsplaner, men så langt forgjeves.

– De som bestemmer, er presset til å spare veldig mye penger. Men jeg får inntrykk av at satsingen i psykiatrien bare er at vi skal spare litt mindre enn somatikken, sier Evang.

Pårørende hjelper hverandre

Som pårørende har Sara gått i bresjen for å opprette en foreldregruppe. De møtes en gang i måneden for å hjelpe hverandre og utveksle erfaringer. Å være pårørende til en med psykoselidelse er en stor belastning.

– Når barn får psykose, går foreldrene i sjokktilstand. Vi blir utsatt for traumer vi og. Det er helt forferdelig.

Mange kan være syke ganske lenge før psykosen blir oppdaget. I mellomtida har foreldre som ser at noe er galt, men ikke forstår hva, kanskje gjort ting som gjør vondt verre. Som å tvinge et barn som bare sitter hjemme til å gå på skolen.

– Det er som å si bare fortsett å gå til en som har brukket beinet. Det er umulig for dem å gå på skolen. Hjernen er helt ute av funksjon.

PÅLEST: Pårørende trenger kunnskaper om sykdommen, sier Slavica som har lest mye faglitteratur

Kathrine Geard

Kunnskap viktig

Sara setter stor pris på at fagfolkene på Gaustad trekker med foreldre med i behandlingen, når pasientene tillater det. Hun er også glad for at pårørende har fått kurs om blant annet rettigheter og psykosesykdom.

– Det er veldig viktig for det blir frustrasjon mellom oss og barna. Vi prøver å hjelpe til, men uten kunnskapen vi får her bare ødelegger vi mer for barna. Man må vite hva man skal gjøre og ikke gjøre.

Hun har også lest bøker om sykdommen på egen hånd, som har gitt god innsikt i hvordan psykosepasienter har det.

Frykter forverring

Saras barn har utviklet kronisk psykose, og det er ikke sikkert han blir bra noen gang. Men hun frykter at flytting til et annet sted vil forsterke psykosen.

– Jeg er redd han kan bli verre eller nekte behandling. Og vi vet at jo mer behandling psykosepasienter får jo tryggere er det for samfunnet.

Hun forstår ikke hvorfor det gode systemet på Gaustad skal brytes opp, og tror ikke det kan ligge kunnskap bak beslutningen.

– Her fikk han hjelp. Endelig fungerte behandlingen og så skal de legge det ned. De ødelegger behandlingen og gjør pasientene utrygge.

Sammensatt årsak

Fagbladet ba klinikkleder Petter Andreas Ringen kommentere kritikken mot omorganiseringen.

– Det er riktig at vi gjør en endring av organiseringen av tilbudet til pasienter med tidlig psykose i klinikken. Poliklinikken ved Seksjon tidlig behandling av psykose (TPB) vil organiseres sammen med poliklinikk for tidlig intervensjon ved ett av våre to DPS, slik at vi går fra tre til to poliklinikker for pasientmålgruppen i klinikken, skriver han på epost.

Bakgrunnen for endringen er sammensatt, forklarer han.

KLINIKKLEDER: Petter Andreas Ringen

OUS

– TPB har i dag en områdefunksjon i Oslo, men endringer i finansieringsordningen gjør at denne blir vanskelig å opprettholde, og pasientgrunnlaget for seksjonen blir sterkt redusert. TPB har i dag en meget tett oppfølging av en mindre gruppe pasienter. Det er en risiko ved dagens ordning at vi fokuserer ressursene på for få pasienter, og vi ønsker ved omorganiseringen også å kunne tilby flere pasienter bedre behandling.

Ringen legger til at ressursene vil følge pasientene. Døgntilbudet vil utvides for OUS-pasienter og fortsette å være organisert sammen med det øvrige døgntilbudet og ha fokus på tidlig psykose, slik det er i dag.

– Vi skal fortsatt ha tunge faglige miljøer på dette viktige området, både klinisk og forskningsmessig og vil jobbe for fortsatt tett samarbeid mellom døgn og poliklinikk i ny organisering.

Ansatterepresentantene ville kutte mindre

Da foretaksstyret vedtok budsjettet med kostnadskutt på totalt 250 millioner, gikk ansatterepresentantene inn for et mindre kutt.

Bakgrunnen for vedtaket er behov for omstillinger av driften som følge av ny regional inntektsmodell, effektiviseringskrav og bygging av nytt sykehus. De fire ansatterepresentantene i styret fremmet et alternativt forslag med kostnadskutt på 200 millioner kroner, som er i tråd med foretakets økonomiske langtidsplan.

Kontrast

De viste til at resultatmålet på 250 millioner kroner med høy sannsynlighet vil føre til økt arbeidsbelastning hos de ansatte og medføre negative konsekvenser for både arbeidsmiljø og pasientsikkerhet. Som ansatte anser de pasientbehandling som sin viktigste oppgave, og mener det sterke fokuset står i kontrast til formålet med sykehuset: pasientbehandling, forskning, utdanning og pasientopplæring. Forslaget fikk bare de ansattes stemmer.

Negative konsekvenser

I et annet vedtakspunkt peker styret på at Oslo Universitetssykehus HF har begrenset de negative konsekvensene innenfor psykisk helsevern, og at det er satt av ekstra midler for å kunne gjennomføre en god faglig omstilling, blant annet med økt antall døgnplasser innenfor tvungent psykisk helsevern. Dette punktet ble vedtatt mot de fire ansatterepresentantenes stemmer.

Krevende og realistisk

Administrerende direktør ved OUS, Bjørn Atle Lein Bjørnbeth, vurderer på sin side budsjettet som krevende, men realistisk.

«De store omstillingene som skal gjennomføres vil kreve endringer i arbeidsdagen for mange ansatte. Administrerende direktør er oppmerksom på dette, men mener at arbeidet skal kunne gjennomføres samtidig som pasientsikkerheten ivaretas og de ansatte har et godt og forsvarlig arbeidsmiljø», heter det i styredokumentene.