Nye tall om helse på jobb: Kvinner mest misfornøyde

Arendalsuka er i gang, og svært mange debatter handler om ett av valgkampens store tema: Sykefravær.

Fagbladet har nylig fortalt historien til helsefagarbeider Kirsti Bergquist (58), som ble syk av forhold på jobben.

Arbeidsgiveren ga henne sparken, men hun vant fram i retten: Arbeidsgiver hadde ikke gjort nok for å tilrettelegge for at hun kunne stå i jobben.

• Én av tre sykemeldte kvinner mener de ble syke av forhold på jobben, slik også Bergquist erfarte, ifølge tall fra Kvinnearbeidshelseutvalget.
• Det er også slik at menn, i større grad enn kvinner, mener det legges til rette for god helse på jobb, viser nye tall fra Opinion.

Nestleder Helene Skeibrok i Fagforbundet mener lav bemanning kan være en del av forklaringa på dette:

– Det at man hele tiden ligger på en minimumsbemanning, for eksempel på kvinnedominerte arbeidsplasser som sykehjem og barnehager, gjør belastningen stor. Bedre bemanning vil fremme god helse, sier Skeibrok.

Kvinneyrker utsatte

Leder av Kvinnearbeidshelseutvalget, Nina Tangnes Grønvold, sier vi vet for lite om effekten av hvordan ulike belastninger virker sammen.

– Hjemmetjeneste, barnehage, SFO, sykehjem … Alle er veldig eksponert for både såkalt psykososial belastning og mekaniske eller ergonomisk belastninger, sa Grønvold.

– Vi vet for lite om effekten av kombinasjonen, men vi vet at slike belastninger øker sykefraværet. Hele 60 prosent av sykefraværet skyldes psykiske lidelser eller muskel- og skjelettlidelser, sa utvalgslederen, som også er velferdsdirektør i Nav.

Samtidig som vi mangler en god del forskning, mener hun eksisterende kunnskap brukes i for liten grad for å få ned sykefraværet.

Kvinner er mer syke 

Opinion har intervjuet 1000 folk over 18 år, og kan slå fast det vi allerede vet: Kvinner er mer syke enn menn. 

– Vi ser også at omsorgsbyrder på hjemmebane fortsatt utgjør en betydelig utfordring i arbeidslivet, sier Anne-Birgitte Høyerholt i Opinion.

23 prosent av kvinner som er i arbeid, har i løpet av siste år opplevd omsorgsbehov for familierelasjoner. 

Dette hemmer mange av dem i å fungere fullt i sin stilling, viser Opinion-tallene. For menn er tallene lavere.

Høyre versus Ap?

Høyre har gått til valg med kvinnehelse som ett av tre prioriterte områder. Partiet vil bruke mer offentlige midler på å ta unna køene i helsevesenet med private aktører.

– Det er bare ett parti som løfter kvinnehelse nå i valgkampen, og det er Høyre, sa Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo – og tidligere Ap-statsråd.

I panelet satt også Tove Elise Madland (Ap), som sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Madland er utdannet helsefagarbeider, og hun har lang erfaring som tillitsvalgt i Fagforbundet.

Madland ga ros til Høyre for å prioritere kvinnehelse, men sa også:

– Ventetidsløftet: Det fungerer! Og vi kjøper tjenester av de private, og ikke bare litt, men for 17 milliarder i året, sa Madland.

Deltid versus heltid

Flere tok opp den høye andelen på deltid, særlig i kvinneyrker, også for de som egentlig kan og vil stå i høyere stilling.

I Kvinnearbeidshelseutvalgets rapport står det at 14,9 prosent av kvinnene som jobber deltid, gjør det ufrivillig. Det tilsvarer 68.000 personer.

– De siste tallene fra KS viser at 39 prosent jobber deltid i kommunesektoren. Det sliter på våre medlemmer: Å løpe og jakte vakter er krevende, og det er krevende å ikke ha faste kolleger, sa Skeibrok.

– Hvis vi skal møte bemanningsutfordringen fremover, og den krisa vi står i der, må vi ha disse damene på jobb. At det er kjønnsforskjeller når det gjelder sykefravær, må fram i lyset, sa Skeibrok.

I en ny spørreundersøkelse utført for Yrkesorganisasjonenes sentralforbund YS, som også blir lagt fram på Arendalsuka, sier 40,2 prosent av kvinnene som jobber deltid, at de gjør det på grunn av helsa. 26,2 prosent av mennene som jobber deltid sier det samme.

Vansker med «å få heltidsjobb» eller «økt stillingsbrøk» er den nest viktigste årsaken til deltidsarbeid både blant kvinner og menn.