Intens trening for å bli enda bedre i jobben

En ung helsefagarbeider triller pasienten fra akuttmottak til røntgen. Pasienten er koplet opp til overvåkinga. Underveis alarmerer monitoren om at hjerterytmen slår over i flimmer. I løpet av fem minutter stanser hjertet. 

Helsefagarbeideren reagerer umiddelbart ved å starte hjerte- og lungeredning (HLR). 

Livredning friskt i minne

Det er Oda Bjartnes som forteller historien fra sin praksisperiode på sykehus. For den nyutdanna helsefagarbeideren ble den plutselige akuttsituasjonen en skjellsettende opplevelse. 

– Hendelsen gjorde det tydelig for meg at det er akuttmedisin og håndtering av kritiske situasjoner jeg ønske å jobbe med, sier hun. 

Heldigvis: Dagen før hadde Oda og kollegene på avdelinga gjennomført en simulering av avansert hjerte- og lungeredning (AHLR). Da pasienten fikk hjertestans, lå simuleringen langt framme i pannebrasken. Det gikk godt med pasienten. 

Elin Pedersen, intensivsykepleier og faglærer, benytter Odas historie til å illustrere hvor viktig denne kompetansen er for pasientsikkerheten. 

– Helsepersonell har ulike oppgaver, men alle skal starte HLR helt til noen andre, som for eksempel stansteam, tar over, sier hun. 

Må holde hodet kaldt

Oda er nå en av tolv helsefagarbeidere som tar videreutdanning i intensivpleie på Fagskolen Viken. Til daglig jobber hun på Rikshospitalets poliklinikk for øre, nese, hals. Det nye studiet er etter hennes mening en gyllen mulighet til å utvikle seg i den retningen hun ønsker. 

De fleste studentene arbeider på sykehusavdelinger med kritisk syke pasienter. Pasientene har komplekse skader eller sykdommer i ett eller flere vitale organer. 

Tilstanden til intensivpasienten kan være stabil i det ene øyeblikket – for så plutselig å snu. 

Til beste for pasienten

Dette er studentenes første samling. I går hadde de teori. I dag skal teorien gjenspeiles i praktiske øvelser. På simuleringsrommet skal de trene HLR med intubasjon. 

Det betyr at helsepersonell fører et plastrør ned i luftrøret til pasienten. Metoden sikrer frie luftveier og brukes under narkose, ved hjertestans og andre akutte, livstruende skader og sykdommer. 

Selv om helsefagarbeiderne ikke selv skal intubere, gir øvelsen en bedre forståelse for prosedyren. 

Ikke første gang

Før ferdighetstreninga i HLR kan begynne, plasserer studentene seg i små grupper rundt hver sin simuleringsdokke. Daniel Almberg og medstudentene gjør seg klare til kompresjon og innblåsinger. 

For Daniel er hjertestans en velkjent hendelse. Han er til daglig å finne på Haukeland universitetssykehus i Bergen, nærmere bestemt på thorax-kirurgisk sengepost under hjerteavdelingen. Ikke sjelden oppstår øyeblikkelig hjelp-situasjoner. 

– Hvis jeg er alene med en pasient som får hjertestans, begynner jeg med hjertekompresjon. Det er alltid flere kolleger i nærheten, også et startteam som iblant må overta, sier han. 

En heldig bergenser

Som ansatt på Haukeland har Daniel allerede gjennomført et program for kompetanseheving i regi av arbeidsgiver. Han har også lært nye prosedyrer, og utfører flere oppgaver enn han hadde som nyutdannet helsefagarbeider i 2021. 

Blant annet legger han inn, steller og fjerner veneflon. Han legger også inn kvinnekateter. 

– Her på fagskolen får vi en større teoretisk tyngde, sier han og mener han etter studiet kan gjøre en bedre jobb og er klar for enda flere oppgaver på sykehuset. 

Han synes han er heldig som arbeider på Haukeland, hvor arbeidsgiver satser på fagarbeidere. 

– Det er interessant å møte studenter fra andre sykehus. Det varierer hvilke oppgaver vår yrkesgruppe får opplæring i og mulighet til å utføre, sier han. 

Nye arbeidsoppgaver

Også Tonje Evensen og Katrine Kullerud opplever at arbeidsgiver, Intensivavdelingen ved Ringerike sykehus, er positiv til yrkesgruppa deres og til at helsefagarbeidere tar høyere yrkesfaglig utdanning. 

– Lederen vår utvider arbeidsoppgavene våre etter hvert som vi får høyere kompetanse, sier Tonje. 

De to helsefagarbeiderne har for eksempel fått opplæring i innleggelse av urinkateter og sterilt stell av sår. 

Teoretiske knagger

Tidligere utførte studentene oppgavene på samme måte som nå. Den store forskjellen er at videreutdanninga gir dem teoretiske knagger å henge praksisen på. De skjønner bedre hvorfor det funker å gjøre sånn og slik. 

Tonje nevner som eksempel at de ofte mobiliserer en pasient i thorax-leie. Armene blir støttet opp med puter for å skape en god hvilestilling, og vinklinga av senga og puter i ryggen løfter brystkassen fram. 

– Vi har gjort dette i flere år, men nå vet vi mer om lungenes oppbygging, sier hun.