–⁠ En gang var dette en kremjobb

Med rutinerte hender manøvrerer Åge Christoffersen papirdunken til komprimeringsluka. Han har tømt avfall i Oslo siden 1986. Nå ser han ikke lenger framtid i yrket.

DYSTER FRAMTID: Åge Christoffersen er blant de siste renovatører som kjenner til gamle dager, da renovatør var et stolt yrke.
DYSTER FRAMTID: Åge Christoffersen er blant de siste renovatører som kjenner til gamle dager, da renovatør var et stolt yrke.
Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

LES OGSÅ:

Du betaler ekstra for avfallselskapenes profitt

Så mye har søppelavgiften steget i din kommune

– Det har vært et stolt yrke. Nå er det på vei til å gå tapt, konstaterer Christoffersen.

Han har vært med på hele anbudshistoria i Oslo, fra han begynte i Renholdsverket i 1986, til han var i den siste pulja av kommunale renovatører som ble virksomhetsoverdratt til et privat selskap i 2003. Siden har all avfallsinnsamling i hovedstaden blitt ekspedert av diverse renovasjonsselskaper etter anbudskonkurranse.

Gambling på høyt plan

I en fersk rapport fra kunnskapssenteret DeFacto slås det fast at anbudsiveren ikke bare har endret arbeidsvilkårene for Christoffersen og hans kollegaer. Det har også blitt vesentlig dyrere for Oslos innbyggere (se faktaboks). I dag betaler Oslo-folk 80 prosent mer enn bergensere for å få ekspedert avfallet sitt.

Det overrasker ikke Christoffersen og kollega Morten Pretorius. Vi treffer dem i Pilestredet grytidlig en fredag morgen, i god tid før rushet. På den tida da folka som får hjulene i byen til å gå rundt, jobber på høygir – før resten av oss blokkerer veier og atkomster mens vi er på vei til jobb.

– Å sette tjenesten ut på anbud er gambling på høyt plan med ansatte, lønn og vilkår, der det like gjerne kan bli tap som gevinst for kommunen, sier Christoffersen.

Abboner på Fagbladets nyhetsbrev her

Innleid arbeidskraft overtar

Etter å ha vært gjennom flere anbudsrunder er Christoffersen i dag ansatt i en underleverandør til Norsk Gjenvinning (tidl. Veolia).

I år vant det relativt lille selskapet Veireno i Ytre Enebakk de fire renovasjonskontraktene som dekker hele hovedstaden. Tilbudet deres var henholdsvis 83 millioner og 129 millioner kroner lavere enn tilbudet fra Norsk Gjenvinning og RenoNorden, som står for tjenesten i dag.

Veireno har nylig overtatt anbudet for ti kommuner i Vestfold – ikke uten støy. De følger en omstridt tariff, der renovatørene i Vestfold ble tilbudt en lønn på om lag 35 kroner timen mindre enn den de hadde. De fleste takket nei.

6. oktober neste år overtar Veireno all avfallsinnsamling i Oslo.

Verken Christoffersen eller hans kollega Morten Pretorius, ser det som aktuelt å begynne i et selskap med slike vilkår.

Den siste renovatør

Pretorius er fjerde generasjon renovatør i familien. Hans oldefar, bestefar og far jobbet med renovasjon. Det ser ut til at han blir den siste. Renovasjonsjobbene i selskapene som vinner anbud, besettes i dag for det meste av innleid arbeidskraft fra Øst-Europa.

– Dette var kremjobber, jobber der ansatte ble det meste av livet, sier tillitsvalgt for renovasjonsarbeiderne i Oslo, Jan-Olav Helmo.

– Folk trivdes og ble til tross for store belastninger. Og når de ble for slitne til å dra søppelspann, fantes det retrettstillinger i kommunen. Alt dette er borte nå, sier han.

Arbeidsforhold dumpet

Christoffersen husker godt sin første dag med ny kommersiell arbeidsgiver etter anbudsrunden i 2003.

– Vi var vant til å ha alt på stell i det kommunale Renholdsverket: pauserom, dusjer og garderober. Det nye selskapet holdt til på andre siden av veien oppe på Haraldrud. Der ble vi møtt av et bøttekott som dusj. Det var aldri i bruk. Det var så skittent at jeg tror ikke noen ville brukt den dusjen uten verneutstyr, ler han.

I dag er det veldig variabelt hva selskapene som får kontrakt kan tilby sine ansatte.

– Norsk Gjenvinning er blant de bedre å jobbe for, men nå går kontrakten ut. Neste år er det ikke lenger noen framtid, sier Christoffersen.

ARTIKKELEN ER RETTET: Åge Christoffersen og Morten Pretorius er ikke ansatt i Norsk Gjenvinning, som det ble skrevet i en tidligere versjon av saken. De kjører for Norsk Gjenvinning, men ansettelsesforholdet er med en underleverandør. Vi beklager.

Powered by Labrador CMS