Beredskap i heten. En gnist kan sette fyr på Nord-Trøndelag

 For ei uke siden fikk Arnstein Kvelstad, fungerende brannsjef i Steinkjer, en telefon han først trodde var bare tull. Den var fra Meteorologisk institutt.

Stemmen i andre ende av telefonen varslet om rekordvarme, tørke og skogbrannfare. Oransje farevarsel.

 Fra søkk vått til knusk tørt

Utenfor brannstasjonen silte regnet ned. Det hadde det gjort siden snøen forsvant. Det hadde hittil vært en tradisjonell kliss våt nord-trøndersk sommer.

Nå, varslet meteorologen om fare, hetebølge og rekordvarme. Det skulle steike mange steder i landet, men i Nord-Trøndelag steiker det mest.

Og det fortsetter. Det er ventet rødt farevarsel ved inngangen til neste uke.

Trodde det var en fleip

–  Jeg trodde først det var P4. Dem tar jo sånne tulletefoner, ler Kvelstad.

Men en munter programleder på sommerradioen var det ikke. På 48 timer er måneder med trøndersk regn fordampet for steikende sol á la den vi vanligvis betaler stort for å nyte i Syden.

Når Fagbladet parkerer foran brannstasjonen, dirrer bilens temperaturmåler på 34 grader.

Absolutt ingen bruk av åpen ild

–  Det er overhengende brannfare mange steder. Der jordsmonnet er tynt, kan en gnist gjøre stor skade, fastslår brannsjefen.

Det betyr:

–  Ingen bruk av åpen ild, bål eller grilling. Overhodet ingen. Ikke noe sted. Ikke i noen sammenheng, sier Kvelstad.

 Gjelder alle. Ingen unntak

Brannvesenet Midt laget et tidligere år, en plakat som flere andre brannstasjoner har kopiert. Den er nå oppe igjen i distriktet. Der fastslås det:

Plakaten er humoristisk, men bak ligger det alvor.

Krever dager med innsats

–  Får en skog- eller markbrann tak, så har vi dager med innsats. Vi har nå et skogbrannhelikopter i Verdal. Det er en god hjelp for å forhindre at branner i terrenget får for stort feste, men slukker alene ingen brann, forklarer han.

I Nord-Trøndelag kan man få inntrykk av at hele Europa er på E6.

Det er nok at én tenker at grilling er greit.

Samarbeider bredt

Forrige storbrann i distriktet var Flatanger-brannen for ti år sia.

– Hva gjør et brann- og redningsvesen dersom marka brenner?

– Vi er ikke rigga for dager med innsats, slik en skogbrann krever. Brann og redningsvesenet har normalt innsats i noen timer. Derfor samarbeider alle branndistrikter i fylket i tillegg til at vi har samarbeid med brannvesen på andre siden av svenskegrensa. Det krever et stort mannskap dersom det først er i gang, sier han.

Hvis alle bruker hodet

Brannvesenet Midt IKS har 150 kvinner og menn i beredskap, men hete og tørke har en tendens til å sammenfalle med ferietid. Om lag halvparten er på ferie.

– Brannfolk kommer likevel dersom det brenner. De er skrudd sammen slik, sier Kvelstad, men med den enorme innsatsen tidligere branner har krevd, i minne så er han bestemt på at det må unngås.

– Hvis alle bruker hodet, så kommer vi langt med det, fastslår brannsjefen i landets heteste distrikt om dagen.