Krigen i Gaza
Bekymret for debattklimaet på jobb: – Blir fort sett på som antisemitt
Anita Arntzen
Berit Tevik er leder for Fagforbundet Barn og Oppvekst Oslo, og har vært Palestina-aktivist siden hun var 13 år. Nå er hun bekymret for medlemmenes mulighet til å engasjere seg.
hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no
Fagforbundet har i flere år hatt et bredt engasjement for Palestina, og siden krigen brøt ut 7. oktober, har de vært med å arrangere demonstrasjoner rundt om i Norge.
Likevel forteller leder av Fagforbundet barn og oppvekst Oslo, Berit Tevik, at hun tror mange medlemmer kjenner seg utrygge på om de bør vise og snakke om sitt engasjement for Palestina på jobb.
Fagbladet skrev nylig om barnehageansatte Sara Akturk og Selma Mahnin som kviet seg for å gå med Palestina-skjerf på jobb, og lot være å snakke om Palestina på FN-dagen uten retningslinjer fra ledelsen.
• Sara og Selma vil snakke om Palestina på foreldremøter
Tevik tror det er flere grunner til at ansatte blir usikre.
– Det er en polarisert debatt. Mange er redde for å tråkke feil. Jeg opplever at man fort blir sett på som antisemitt. Det er feil. Det er helt tydelig hvor Fagforbundet står. Vår kritikk er aldri av jøder, men av sionismen til staten Israel.
{f1}
Blitt beskyldt for å være jødehater
Tevik sier hun selv har blitt kalt for antisemitt og jødehater både i diskusjoner og på sosiale medier. Det samme ser hun i kommentarfeltene på nett, og frykter at medlemmer kvier seg for å dele sitt engasjement for Palestina på arbeidsplassen og privat.
– Jeg har opplevd det selv, og regner med at flere medlemmer møter på det samme. Noen medlemmer har fortalt meg at de har mistet følgere på sosiale medier, eller har blitt beskyldt for å være antisemitt av både venner og familie. Det er veldig synd, sier hun.
– Selv om Fagforbundet er pro-Palestina, finnes det også et knippe medlemmer som støtter Israel. Tror du det er enklere eller mindre kontroversielt for disse medlemmene å vise sitt engasjement for Israel på jobb og i sosiale medier?
– Jeg tror nok det kan være vanskelig å være Israel-venn i en organisasjon som Fagforbundet, fordi vi har tatt et tydelig standpunkt for Palestina. Jeg ønsker alle samtaler velkommen, og mener det er viktig at vi løfter debatten fra personkarakteristikker, til faktiske handlinger utført av Israel og Hamas. Jeg opplever at det er vanskelig å diskutere med Israel-venner som påstår at jeg vil staten Israel til livs.
Hun legger til at hun kjenner til at enkelte medlemmer har gitt tilbakemelding om at de mener at Fagforbundet ikke skal bruke penger på Norsk Folkehjelps arbeid i Palestina.
– Det står de helt fritt til å mene, og det er fint at de gir tilbakemelding om sine ønsker for Fagforbundets prioriteringer.
• SV og Rødt vil stoppe salget av jagerflydeler til Israel via USA
Demonstrert i 24 år
Det er gått 24 år siden Tevik som 13-åring demonstrerte for et fritt Palestina utenfor den amerikanske og israelske ambassaden i Oslo.
Nå følger hun oppdateringer fra det krigsherjede landet døgnet rundt på sosiale og tradisjonelle medier.
– Jeg kjenner på en maktesløshet. Det er hjerteskjærende å se på videoene, og minne meg selv på at det grusomme jeg ser ikke bare er film, men på ekte.
– Jeg er fortsatt forbanna, men jeg kjenner apatien komme snikende. Jeg mister tilliten til demokratiet vårt og til at politikerne vil folks beste på tvers av landegrensene. Israel får ingen sanksjoner fra de vestlige landene. Det får meg til å lure på hvor lite verdt et palestinsk liv er for dem.
• Helsefagarbeider Tahreer (48) ble evakuert fra krigen: – En del av meg er igjen i Gaza
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sa i et intervju med VG 5. januar at det ikke vil være aktuelt for Norge å iverksette egne nasjonale sanksjoner. De vil derimot kunne følge etter hvis FNs sikkerhetsråd eller EU vedtar sanksjoner.
Avisen publiserte denne uka en spørreundersøkelse utført av Respons analyse på vegne av VG. Der svarte 46 prosent at de er positive til boikott av Israel, 27 prosent at de er negative og 27 prosent var ikke sikre.
Tirsdag denne uka stemte flertallet på Stortinget mot et forslag fra SV og Rødt om straffetiltak mot Israel for krigen på Gazastripen. Stortinget skal stemme over forslagene 1. februar, men allerede nå er det klart at det blir avvist, skriver VG.
{f2}
Skammer seg
Nå har hun selv barn på 13 og 6 år, og gruer seg til de skal spørre henne hva Norge gjorde for å stanse krigen.
– Det er flaut, rett og slett.
Tevik forteller at hun snakker med barna om krigen, men på en alderstilpasset måte. De har diskutert språkbruk, og at det å leke med leker som forestiller våpen, kan skremme barn som har opplevd krig og konflikt.
– Jeg er veldig tydelig på å lære dem skillet mellom kritikk av staten Israel og av jøder. Ingen jøder i Norge skal kjenne på frykt, og bruk av «jøde» som skjellsord er helt uakseptabelt.
• Rami hoppar i stolen når mora ringer: Eg fryktar for familien min på Vestbredda
Minst 10.400 palestinske barn har blitt drept i krigen.
NTB/Shutterstock
Kritiserte eget forbund
Tevik opplever at Palestina-engasjementet i Fagforbundet alltid har vært sterkt.
Fagforbundet har hatt et bredt arbeid for Palestina siden 1980-tallet, og har Palestina-ambassadører i hvert fylke.
Senest på landsmøte i 2022 vedtok Fagforbundet at de mener Norge bør endre politikk ovenfor Israel, og vil blant annet jobbe for en internasjonal boikott av Israel.
I november ble Tevik i tvil om Fagforbundet fulgte opp vedtaket, og skrev et debattinnlegg i Fagbladet.
Hun viste til at utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) nylig hadde uttalt at flere spørsmål måtte avklares før Norge kunne gå inn for å anerkjenne Palestina.
Til sammen 138 av FNs 193 medlemsland – blant dem Sverige – har anerkjent Palestina som selvstendig stat.
Tevik ville vite hvorfor Fagforbundet ikke svarte regjeringa at de er uenig i at spørsmålene må avklares først.
«Forbundsstyret ber i sin uttalelse den 8. november regjeringen jobbe for en tostatsløsning basert på folkeretten. Ordet anerkjennelse nevnes ikke.» skrev Tevik.
• Israel/Palestina: En gang håper jeg å kunne snakke om den dagen ting snudde
Håper på mer press
Mette Nord svarte i et debattinnlegg noen dager senere. Hun skrev at Fagforbundet følger opp Palestina-politikken, og at selv om hun beklaget at Stortinget ikke stemte for å anerkjenne Palestina nå, så mente hun at vedtaket de gikk inn for var et viktig steg i riktig retning av å anerkjenne Palestina som stat.
Mette Nord sitter i sentralstyret til Arbeiderpartiet, og Fagforbundet og Arbeiderpartiet har en sentral samarbeidsavtale, og flere avtaler lokalt. Partiet og forbundet møtes jevnlig for drøfting av felles interesser.
Tevik håper at anerkjennelse av Palestina, og Israel-politikk er på agendaen når Fagforbundet og Arbeiderpartiet møtes.
– Jeg håper Fagforbundet er enda tydeligere med regjeringen innenfor de fire vegger, sier Tevik.
Drap i Gaza, Israel og på Vestbredden
• Minst 24.285 palestinere er drept i Gaza siden 7. oktober, ifølge helsedepartementet i Gaza. Rundt 70 prosent av dem er kvinner og barn - det betyr minst 10.400 barn. Minst 61.154 palestinere er såret.
• I tillegg er rundt 8000 savnet, og fryktes å ligge begravd under ruiner av bombede bygninger i Gaza. Dermed kan dødstallet være på over 30.000.
• 7. oktober tok Hamas seg inn i Israel og angrep deltakere på musikkfestivalen Nova, og sivile i flere kibbutzer nær grensen til Gaza. Rundt 1140 mennesker ble drept i Hamas-angrepet, hvorav 690 var sivile israelere, blant dem 33 barn. 70 var utenlandske statsborgere. 332 soldater og 57 politifolk ble drept i Hamas-angrepet 7. oktober.
• Hamas og Islamsk hellig krig (Jihad) bortførte om lag 250 israelere og utlendinger under angrepet 7. oktober. Minst 110 gisler er siden sluppet fri, anslagsvis 129 gisler og fanger er igjen. 23 har dødd i fangenskap eller er drept, blant dem tre menn som israelske soldater drepte ved en feil.
• Minst 343 palestinere er drept i israelske angrep på den okkuperte Vestbredden siden 7. oktober, rundt 84 av dem barn. Over 3900 er såret.
• Ni israelere er drept i angrep fra palestinere på Vestbredden og Vest-Jerusalem.
• Minst 146 FN-ansatte er drept i krigen, ifølge FN (UNRWA Situation Report #63 on the situation in the Gaza Strip and the West Bank, including East Jerusalem (All information from 9-10 January 2024, is valid as of 10 January 2024 at 22:30) - occupied Palestinian territory | ReliefWeb)h.
• 105 palestinske journalister er drept, ifølge myndighetene, over 79 ifølge CPJ (Journalist casualties in the Israel-Gaza war - Committee to Protect Journalists (cpj.org).
• 23 av Gazas 36 sykehus er satt ut av spill.
• Minst 184 israelske soldater er enten drept eller har mistet livet i ulykker i Gaza siden bakkeinvasjonen i slutten av oktober, ifølge det israelske militæret. Omtrent 1085 er såret.
• Den israelske hærledelsen hevder å ha drept rundt 8000 militante palestinere i løpet av krigen. Opptil 1500 av dem ble ifølge Israel drept under angrepet 7. oktober.
• Over 1,9 millioner av Gazas over 2,2 millioner innbyggere er fordrevet fra sine hjem. Israels blokade har gjort situasjonen for internt fordrevne kritisk, og 378.000 opplever ifølge FN katastrofal hungersnød. 939.000 andre står på randen av dette, og så å si alle i Gaza sulter.
• Ca. 250.000 israelere er evakuert fra byer og kibbutzer nær grensa til Gaza, samt fra landsbyer nær grensa mot Libanon.
Kilde: NTB, FNs nødhjelpskontor (OCHA) , AFP , UNRWA , palestinske myndigheter i Gaza og på Vestbredden, Haaretz , The Times of Israel , CNN , Al Jazeera.
Disse omtaler angrepet på palestinerne som folkemord:
• Folkemord er drap, alvorlig skade og annen ødeleggelse rettet mot en gruppe mennesker på grunn av deres tilhørighet til en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe, med et formål om helt eller delvis å ødelegge gruppen. Det er ikke avgjørende om forbrytelsen begås i væpnet konflikt eller fredstid. Folkemordkonvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1948.
• Helt siden krigen brøt ut i oktober, har representanter fra FN advart mot at det er en alvorlig risiko for at et folkemord kan utspille på Gaza.
• 28. oktober skrev menneskerettighetsadvokat og tidligere direktør for New York-kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter, Craig Mokhiber et brev til FNs høykommissær for menneskerettigheter Volker Türk. Mokhiber sa opp sin stilling i protest, og begrunnet det med at et folkemord utspiller seg i Gaza foran øynene på dem, og at FN fremstår maktesløse i sine forsøk på å stanse det. Türk uttalte at Mokhiber uansett skulle gå av med pensjon, og at hans uttalelser ikke representerte FN. Mokhiber har i et intervju med Klassekampen benektet at han uansett skulle gå av pensjon, og utdypet kritikken.
• 12. desember kom FNs egne komité for Palestinske rettigheter (CEIRPP) med en uttalelse. Flere av medlemmene i komiteen omtaler dagens situasjon i Gaza som et folkemord.
• 29. desember anklaget Sør-Afrika Israel for folkemord på palestinerne i Gaza, og ba FN-domstolen i Haag beordre stans i krigføringen. De mener Israel har brutt sine forpliktelser i Folkemordkonvensjonen. Israel har avvist anklagende, og kaller det for en absurd ærekrenkelse. Hittil støttes Sør-Afrikas anklage av de 57 medlemslandene i Organisasjonen for islamsk samarbeid (inkludert Palestina) og i de 22 medlemslandene i Den arabiske liga (flere av de samme landene er medlemmer av Organisasjonen for islamsk samarbeid), Bolivia, Colombia, Brasil og Namibia.
• I tillegg har flere kontroversielle statsledere som selv beskyldes for en rekke brudd på menneskerettighetene kritisert Israel for folkemord, som Irans president Ebrahim Raisi og Qatars statsoverhode, emir Tamim bin Hamad. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, og Jordans utenriksminister Ayman Safadi omtaler også situasjonen i Gaza som et folkemord.
Kilde: Store norske leksikon, NTB, Al Jazeera, Reuters, Klassekampen og FN.