Fra grasrota
Skoledebatt og politikere som bommer
Leif Martin Kirknes
Debatten rundt antall linjer og studiesteder er også en del av en annen veldig viktig diskusjon. Sammenhengen ser det ikke ut til at mange politikere har fått med seg.
Christina Beck Jørgensen
Werner Juvik
Barneveileder
Debatten om antall skoler i fylker og kommuner har virkelig blusset opp rundt i landet. Antall elever synker og mange politikere mener at sentralisering vil spare penger og gjøre tilbudene enda bedre. Diskusjonene handler om hvilke linjer som skal være hvor og hvor mange som trengs ut ifra elevenes ønsker.
• Skoler står fortsatt i fare for å bli nedlagt: – Fem milliarder løser ikke alle problemene
Flere skoler skoler er allerede vedtatt lagt ned, ikke minst i mitt eget hjemfylke Innlandet, noe som har ført til mye frustrasjon blant både elever og deres pårørende.
Selv gikk jeg hjelpepleierlinjen på videregående skole i Elverum kun tre kilometer hjemmefra. Hadde ikke den linjen eksistert, så hadde jeg valgt noe annet på samme skole. Det var nærskolen jeg ønsket å gå på.
Samtidig som flere videregående skoler legges ned, pågår også en annen viktig debatt – nemlig hva vi kan gjøre for å utdanne flere fagarbeidere som det per i dag er stor mangel på. Bygg og anlegg, elektrofag, IT, helsefagarbeidere, audiografer, renholdere ... Lista er lang. Flere steder nærmer vi oss en skikkelig krise.
Min mening er at vi må se disse to diskusjonene i sammenheng. Hvis det er en målsetting å sikre oss flere fagarbeidere i mange viktige yrkesfag der vi i dag mangler folk, må jo den beste strategien være å styrke nettopp disse studietilbudene. Det må jobbes enda bedre for at de unge velger akkurat disse utdanningene.
Og da kan det jo tenkes at det ikke er noen god strategi å legge ned linjer og studiesteder for nettopp disse fagene.
Vi må gjøre disse valgene attraktive for dagens ungdom, og det må finnes faste og hele stillinger til dem etter endt skolegang. Politikerne må tenke mer smart og de må se på hele bildet for å sikre framtiden.
SOLIDARITET: – Vi krever at det tas solidariske grep, sier leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.
Ida Bing
Snart begynner trygdeoppgjøret: Se hvor mye trygder og pensjoner kan øke
MER TIL FLER: Alle foreldre med barn under 18 år får en økt ytelse fra 1. mai.
Mats Løvstad
Mer penger: Nye satser for barnetrygd og pensjonister fra 1. mai
HAR TROA: Akademikerne, Unio og LO kommune er fortsatt like uenige om lavtlønte skal prioriteres eller om bedre lønn til høyt utdannede for å sikre at kommunene får rekruttere viktig personell. - Jeg tror vi finner en løsning, sier Mette Nord (t.v) i LO kommune.
Ola Tømmerås
Kommuneoppgjøret: Dette er de skikkelig uenige om
Martin Guttormsen Slørdal
Helsefagarbeider Hege (48) er Frp-er og LO-medlem: – Sylvi er fysj og fy?
TRYGGERE: – Nå trenger ikke de ansatte å bekymre seg for billigere og dårligere pensjonsavtaler ved at barnehageeierne bytter tariffavtale for å få lavere kostnader, sier Mette Nord om forslaget til ny barnehagelov. Illustrasjonsfoto.
Jo Straube
Motstandere raser mot regjeringens nye plan for barnehageansattes pensjon
TIL HØYESTERETT: Norges høyeste domstol skal behandle spørsmålet om omplasseringsplikt, etter en anke fra Tana kommune.
Sissel M. Rasmussen
Sykepleieren vant to rettsrunder. Nå skal Høyesterett behandle saken
Christina Beck Jørgensen
Werner Juvik
Leif Martin Kirknes
Christina Beck Jørgensen
Werner Juvik
Barneveileder
Debatten om antall skoler i fylker og kommuner har virkelig blusset opp rundt i landet. Antall elever synker og mange politikere mener at sentralisering vil spare penger og gjøre tilbudene enda bedre. Diskusjonene handler om hvilke linjer som skal være hvor og hvor mange som trengs ut ifra elevenes ønsker.
• Skoler står fortsatt i fare for å bli nedlagt: – Fem milliarder løser ikke alle problemene
Flere skoler skoler er allerede vedtatt lagt ned, ikke minst i mitt eget hjemfylke Innlandet, noe som har ført til mye frustrasjon blant både elever og deres pårørende.
Selv gikk jeg hjelpepleierlinjen på videregående skole i Elverum kun tre kilometer hjemmefra. Hadde ikke den linjen eksistert, så hadde jeg valgt noe annet på samme skole. Det var nærskolen jeg ønsket å gå på.
Samtidig som flere videregående skoler legges ned, pågår også en annen viktig debatt – nemlig hva vi kan gjøre for å utdanne flere fagarbeidere som det per i dag er stor mangel på. Bygg og anlegg, elektrofag, IT, helsefagarbeidere, audiografer, renholdere ... Lista er lang. Flere steder nærmer vi oss en skikkelig krise.
Min mening er at vi må se disse to diskusjonene i sammenheng. Hvis det er en målsetting å sikre oss flere fagarbeidere i mange viktige yrkesfag der vi i dag mangler folk, må jo den beste strategien være å styrke nettopp disse studietilbudene. Det må jobbes enda bedre for at de unge velger akkurat disse utdanningene.
Og da kan det jo tenkes at det ikke er noen god strategi å legge ned linjer og studiesteder for nettopp disse fagene.
Vi må gjøre disse valgene attraktive for dagens ungdom, og det må finnes faste og hele stillinger til dem etter endt skolegang. Politikerne må tenke mer smart og de må se på hele bildet for å sikre framtiden.