Kasper Holgersen
Stortingsrepresentant for Rødt
Når arbeidsbelastninga er for stor, blir resultatet turnover, sykefravær og at mange slutter lenge før de når pensjonsalderen. Trenden må snus, og den må snus nå.
Hvis folk blir sykemeldte på grunn av arbeidsbelastning har det ringvirkninger også på helsekøene. Men vi kan ikke lempe ansvaret på helsekøene på slitne ansatte. Det er et politisk ansvar, og det er et ledelsesansvar.
Det finnes en type sykefravær som ikke bør gå ned. Folk blir syke, og da er det bra at de kan være hjemme, eller i behandling med trygg inntekt. Men i dag blir folk syke av å jobbe på sykehusene våre, og det sykefraværet som skyldes arbeidsmiljøet og for høy belastning over tid, må ned. Måten å gjøre det på, er ikke å be folk møte på jobb selv om de er syke, det er å styrke arbeidsvilkåra så de ansatte blir mindre syke.
Oppgavedeling blir stadig nevnt, men skal vi sikre oppgavedeling må også bemanning styrkes i hele laget; flere jordmødre, sykepleiere, helsefagarbeidere, barnepleiere, portører, helsesekretærer og renholdere.
Framfor å ta tak i den varslede bemanningskrisa, så dekker sykehusene opp hullene i vaktboka med kommersielle vikarbyråer. Det er kortsiktig, dyrt og skaper større belastning for ansatte. Førstelinjelederne, som er nærmest problemene, må få redskap til å løse dem. De må kunne flytte vikarmidler til fastlønn, så de kan bemanne opp i perioder der vet at det vil være behov.
Mange store og små ting blir en ekstra byrde i arbeidshverdagen til helsearbeidere som allerede jobber med høy belastning. Noen ganger mangler folk en garderobe eller et pauserom. Når sykehus skal bygges eller renoveres må det være plass til både pasienter, og de ansatte. Både sykehusbygg og arbeidstidsordningene må tilpasses folks liv, helse og arbeid. Ved å gjøre jevnlige forsvarlighetsvurderinger av arbeidsmiljøet, som involverer både fagforeningene og verneombud, vil det raskere kunne identifiseres helserisiko, og forebygge overbelastning og sykefravær.
Høyresiden og NHO har feil medisin med alvorlige bivirkninger. Gang på gang gjentar de at de vil gi mer penger til kommersielle som «løsning», og det ofteuavhengig av hvilke problem som skal løses. Min tydelige oppfordring til helseministeren, er å ikke la seg lure. Kommersielle selskaper kannibaliserer seg på den offentlige helsetjenesten vår. Framfor å berike kommersielle aktører, må pengene brukes til å styrke sykehusene, og ikke minst beholde ansatte som forlater sykehusene på grunn av for høy arbeidsbelastning.
Løsninga ligger derfor ikke i kommersielle selskaper, men i folkene. Sykefraværet må ned, men problemene løses ikke med det alene. Det handler også om finansiering og organisering. Konsekvensene av dagens helsemodell er at pasientene skives ut tidligere, og overlates til kommunene mens de fortsatt er i behandling. Folk blir kasteballer i systemet og arbeidspresset på de ansatte øker. Hvis talen skal være mer verdt enn papiret det er skrevet på, må vi fjerne makta bort fra overbetalte direktører, og heller lytte til fagfolk og pasientens behov
BLOKKERT: Bildet er tatt i en kommunal bolig et sted i Midt-Norge.
Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
YRKESVALG: – Det er vanskelig å få unge mennesker til å velge bussyrket. Nå må snart arbeidsgiverne ta inn over seg at lønn og arbeidsbetingelser er en viktig årsak til disse problemene, sier Marit Sauge.
Werner Juvik
DØDSHJELP: – Det er på tide å utrede dette i en bredt sammensatt kommisjon, mener Gro Nylander (82), som er pensjonert fødselslege.
Kristin Svorte
TAPTE IGJEN: Beredskapsforelder Bente Øiestad sammen med advokat Morten Mønnich fra Fagforbundet.
Kristin Svorte
FORKJELL PÅ FOLK: I noen få jobber er månedslønna over 185.000 kroner.
Gorm Kallestad / NTB
TANNHELSE: Helsefagarbeider Jan Westvang tør endelig smile.
Kathrine Geard
Seher Aydar
Ihne Pedersen / Rødt
Kasper Holgersen
Seher Aydar
Ihne Pedersen / Rødt
Stortingsrepresentant for Rødt
Når arbeidsbelastninga er for stor, blir resultatet turnover, sykefravær og at mange slutter lenge før de når pensjonsalderen. Trenden må snus, og den må snus nå.
Hvis folk blir sykemeldte på grunn av arbeidsbelastning har det ringvirkninger også på helsekøene. Men vi kan ikke lempe ansvaret på helsekøene på slitne ansatte. Det er et politisk ansvar, og det er et ledelsesansvar.
Det finnes en type sykefravær som ikke bør gå ned. Folk blir syke, og da er det bra at de kan være hjemme, eller i behandling med trygg inntekt. Men i dag blir folk syke av å jobbe på sykehusene våre, og det sykefraværet som skyldes arbeidsmiljøet og for høy belastning over tid, må ned. Måten å gjøre det på, er ikke å be folk møte på jobb selv om de er syke, det er å styrke arbeidsvilkåra så de ansatte blir mindre syke.
Oppgavedeling blir stadig nevnt, men skal vi sikre oppgavedeling må også bemanning styrkes i hele laget; flere jordmødre, sykepleiere, helsefagarbeidere, barnepleiere, portører, helsesekretærer og renholdere.
Framfor å ta tak i den varslede bemanningskrisa, så dekker sykehusene opp hullene i vaktboka med kommersielle vikarbyråer. Det er kortsiktig, dyrt og skaper større belastning for ansatte. Førstelinjelederne, som er nærmest problemene, må få redskap til å løse dem. De må kunne flytte vikarmidler til fastlønn, så de kan bemanne opp i perioder der vet at det vil være behov.
Mange store og små ting blir en ekstra byrde i arbeidshverdagen til helsearbeidere som allerede jobber med høy belastning. Noen ganger mangler folk en garderobe eller et pauserom. Når sykehus skal bygges eller renoveres må det være plass til både pasienter, og de ansatte. Både sykehusbygg og arbeidstidsordningene må tilpasses folks liv, helse og arbeid. Ved å gjøre jevnlige forsvarlighetsvurderinger av arbeidsmiljøet, som involverer både fagforeningene og verneombud, vil det raskere kunne identifiseres helserisiko, og forebygge overbelastning og sykefravær.
Høyresiden og NHO har feil medisin med alvorlige bivirkninger. Gang på gang gjentar de at de vil gi mer penger til kommersielle som «løsning», og det ofteuavhengig av hvilke problem som skal løses. Min tydelige oppfordring til helseministeren, er å ikke la seg lure. Kommersielle selskaper kannibaliserer seg på den offentlige helsetjenesten vår. Framfor å berike kommersielle aktører, må pengene brukes til å styrke sykehusene, og ikke minst beholde ansatte som forlater sykehusene på grunn av for høy arbeidsbelastning.
Løsninga ligger derfor ikke i kommersielle selskaper, men i folkene. Sykefraværet må ned, men problemene løses ikke med det alene. Det handler også om finansiering og organisering. Konsekvensene av dagens helsemodell er at pasientene skives ut tidligere, og overlates til kommunene mens de fortsatt er i behandling. Folk blir kasteballer i systemet og arbeidspresset på de ansatte øker. Hvis talen skal være mer verdt enn papiret det er skrevet på, må vi fjerne makta bort fra overbetalte direktører, og heller lytte til fagfolk og pasientens behov