Med nese for miner

På plass! Sitt! Søk!

Hundefører Mujo Buljubagic er ikke akkurat en kløpper i norsk, men noen ord har han lært med presis og god uttale. Han må kunne dem, for Norsk Folkehjelps minehunder skjønner bare norsk.

For en minehundfører er det derfor bare norsk som gjelder, enten minefeltet ligger i Bosnia-Hercegovina, i Sudan eller et annet sted i verden der minehundene jobber.

Topp nese og fysikk

Mujo er hundefører på Norsk Folkehjelps minehundsenter utenfor Sarajevo. Her avles det fram stadig nye kull med minehunder, og de må gjennom knallhard trening før de blir sendt ut i verden for å lukte seg fram til miner og annet eksplosivt materiale.

For å klare den krevende jobben, må både nesa og fysikken være på topp. På veien fram er det flere hunder som ikke klarer kravene. De blir gitt bort, og kan i stedet ende som politihunder eller brukshunder på andre områder.

Strenge krav

De aller fleste av de 25 ansatte på minehundsenteret er lokalt ansatt. Men lederen er norsk. Terje Groth Berntsen har vært med helt fra starten, og han forklarer de strenge kravene som stilles til hundene:

? En politihund kan ha en dårlig dag og mislykkes i å finne noe på en person som har narkotika på seg. Hvis en minehund gjør en feil, kan i verste fall både hunden og føreren bli drept. Derfor må vi stille svært strenge krav til hundene våre, sier han.

Minehundsenteret begynte å sende ferdig trente hunder ut til ulike minefelt i 2004, og i årene etter har de søkt gjennom mer enn 62 millioner kvadratmeter i usikrede områder og funnet flere enn 2000 miner.

Og så langt har de aldri vært utsatt for noen ulykker!

Nesten som maraton

Hundene som brukes, er av rasen malanois, en belgisk fårehund. Disse hundene har erfaringsmessig større kapasitet enn for ­eksempel tyske schæfere.

Hundesenteret, som ligger utenfor selve Sarajevo, på en gård som ble brukt som artilleristilling under krigen, avler fram sine egne valper. De blir tidlig fjernet fra moren, men de mangler ikke sosial kontakt. En av de viktige oppgavene for hundeførerne er stadig å gå innom valpekullene og kose med dem og småprate. Dette er en viktig del av sosialiseringen.

Så begynner hardtreningen. Både av nese og fysikk.

– En arbeidsdag på minefeltet kan nesten sammenliknes med et maratonløp. Da sier det seg selv at hundene må være i god form, sier Terje Groth Berntsen.

Raskere

Fordelen med å trene opp hundene utenfor Sarajevo er at arbeidsforholdene her er vanskeligere enn de aller fleste andre minesteder i verden. Eksplosiver lukter mer i varme strøk enn i de kjøligere temperaturene i Europa.

Når en minehund fungerer godt på senteret ved Sarajevo, vil den fungere godt også i Afrika og Asia, mens det ikke nødvendigvis er motsatt, ifølge Berntsen.

At hundene utvikler en fantastisk nese, finnes det flere bevis på. I Etiopia har de funnet miner som har ligget to meter under bakken, og i Kambodsja er det gjort forsøk der hundene har funnet miner seks meter ned i jorda!

Men den største fordelen ved å bruke hunder, er at de arbeider mye raskere enn mennesker med minedetektorer. Dermed kan større områder gjennomsøkes på kortere tid.

– Siden 2006 er det ført nøyaktig statistikk over hundenes arbeid (tallene er fra 2010):

– 62.713.455 kvadratmeter er gjennomsøkt.

– 2131 miner er funnet.

– 7616 ERW er funnet (eksplosive krigsetterlatenskaper, f.eks. blindgjengere og ubrukt ammunisjon).

– 214.667 eksplosive fragmenter er funnet.

– Ingen hunder eller hundeførere er blitt skadd under oppdrag.