Kampen for jobbene

Mange ble nok skremt av oppslagene i ulike medier like før jul om det statlig oppnevnte utvalget som har sett på framtida for postombæring i Norge. Som så ofte før har vi allerede lagt alternative forlag på bordet. Nå gjelder det å bli hørt.

Utvalget foreslår at Posten ikke skal ha plikt til å levere post i postkassa lenger, men at posten heller skal leveres til ulike hentepunkt. Dette er et dårlig forslag av flere grunner. Det vil svekke samfunnssikkerheten og vil koste mange ansatte jobben.

Utvalget forslår også at de som virkelig trenger det, fortsatt skal kunne få post hjem, men først etter at man har søkt om det via en digital løsning.

Snakk om logisk kortslutning! Alle de flere hundre tusen som av ulike grunner ikke kan bruke digitale hjelpemidler skal søke om hjelp på akkurat disse plattformene, som de altså ikke kan bruke.

Sammen med KS (kommunenesektorens organisasjon) har Posten kommet langt i arbeidet med å utvikle tilbud til denne gruppen. Jeg tenker på dørterskeltjenesten som er under utprøving en rekke steder i landet. Erfaringene er veldig gode. Tilbudet om at postbudet kommer på døra en gang i uka gir trygghet for de eldre, og sikrer at også disse brukerne får viktig informasjon fra blant annet det offentlige.

I tillegg til denne «personlige gevinsten» vil tjenesten også kunne gi positive effekter i andre deler av samfunnsregnskapet, for eksempel ved at eldre vil og kan bo lengre hjemme.

Jeg er overbevist om at tjenesten kan bidra til trygghet for målgruppene, mulighet for større grad av aktivitet og frivillig arbeid, kort sagt, bedre livskvalitet. Dørterskeltjenesten vil også bety at mange arbeidsplasser blir spart.

Ved å innføre dørterskeltjenesten samtidig som man legger om til post i postkassa en gang i uka, vil man få en lik tjeneste i alle landets kommuner. Å tenke at man eventuelt kan innføre denne tjenesten senere er en umulighet. Da er størsteparten av postbudnettet borte.

Dette er også et spørsmål om samfunnssikkerhet. Det blir for enkelt å basere seg på at kritisk informasjon kan distribueres digitalt i en krisesituasjon. Det er viktig å sikre at nødvendig informasjon kommer fram, og at vi opprettholder postbudnettverket som den kritiske infrastrukturen det er. Det er dessverre slik at vi ser mørke skyer på den sikkerhetspolitiske horisonten. Verden blir farligere, og det må være det verst tenkelige tidspunktet å svekke beredskapen på.

Kampen er ikke over, utvalgets forslag skal behandles politisk og vi er allerede på banen for å fremme medlemmenes, og samfunnets interesser.

Denne gangen kommer Posthornet sammen med Fagbladet for første gang. Men selv om distribusjonsmåten er ny og annerledes håper jeg dere finner like mye godt og engasjerende stoff i selve bladet.