MENINGER | Fra grasrota

STREIKEMARKERING: Nesten 60 norske LO-medlemmer deltok på en markering utenfor et av Teslas verksteder 21. januar, hvor Tesla-ansatte er tatt ut i streik fordi bedriften nekter dem en kollektiv tariffavtale. Det blir enda en markering for 1000 dager i streik en gang i sommer.

Verdens viktigste streik: Elon Musk og alle oss andre

Derfor er Tesla-streiken i Sverige så viktig for oss alle sammen.

Publisert

Når 73 svenske LO-medlemmer i over 800 dager har streiket for å få en tariffavtale, handler det om selve grunnmuren i vår nordiske samfunnsmodell. Og kanskje om at Elon Musk ikke fulgte særlig nøye med i samfunnskunnskapstimene når den nordiske modellen ble presentert.

Les mer om IF Metalls streik:

For hva skjer om Tesla vinner fram med sin samfunnsmodell? Et arbeidsliv uten fagforeninger? Men én mann på toppen? Den nordiske modellen handler om det stikk motsatte, om at de tre partene i samfunnslivet: Arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter som sammen følger avtalte kjøreregler i arbeidslivet. Deriblant respekten for de kollektive tariffavtalene.

Det er kanskje ikke helt den samme verden som Elon Musk lever i. Så sent som i november i fjor fikk Musk en lønnspakke på nær 10.000 milliarder kroner over ti år. Sammenliknet med dette lever vi i to veldig ulike verdener.

Da norske fagforeningsfolk fra et tjuetalls fagforeninger med tilhørende faner møtte opp hos Tesla-streikende på Segeltorp sør for Stockholm, var streiken allerede blitt fastlåst. Den svenske riksmekleren gav opp forsøket med å samle partene i fjor høst. Og selv om IF Metall (Industrifacket Metall) der de streikende er organisert, og ledelsen i svenske Tesla snakker sammen, blir det ingen avtale. IF Metall fortalte sine norske fagforeningskamerater at svenske Tesla ikke har fått lov til å inngå tariffavtale etter ordre fra høyere opp i konsernet. Hvor høyt oppe kan en saktens spørre om, men det er en kjent sak at Elon Musk holder seg så langt unna fagforeninger som mulig. At det er snakk om grunnlaget for vår samfunnsmodell, er underordnet.

Fagforeningsfolk i Sverige og ellers i Norden står klare når sympatiaksjonene nå utvides. Svenske elektrikere nekter allerede å fikse Tesla-ladere rundt om, kommuneansatte renovatører lar søppel være søppel, mens PostNord-ansatte ikke leverer bilskilt. Tesla har så langt kommet rundt disse aksjonene, så mer vil det bli. For avtalesekretær Simon Peterson i IF Metall fortalte sine norske LO-kolleger at nå tar vi fram den uortodokse permen. «Vi planerar för nya och större åtgärder mot Tesla.»

Konflikter som Tesla-streiken er helt ukjent i Sverige. Saltsjöbadsavtalet fra 1938 var den første omfattende hovedavtalen mellom svensk LO og den svenske arbeidsgiverforeningen. Mange andre kan mene det samme som Tesla, fortalte Peterson, men det er bare Tesla som har tatt en konflikt på fagorganisertes rett til en tariffavtale. Ut over det har det hersket fred og fordragelighet i Sverige. Helt til Elon Musk kom.

Penger handler det ikke om. IF Metall har samlet inn såpass med penger, som godgjør seg på børsen, at det finansierer streiken og vel så det. De Tesla-streikede mottar 125 prosent streikebidrag, som blant annet skal inkludere avsetning til pensjoner og justering for lønnsoppgjør. Etterutdanning er med i pakken fra IF Metall, slik at de streikende kan gå inn i arbeidslivet igjen når streiken tar slutt.

Hos IF Metall sier de at streiken kan vare i 500 år, eller som Peterson fortalte sine norske besøkende: Vi kan endre det og si at vi kan holde på i det uendelige. Dette er ikke et spørsmål om penger for oss.

Det er et språk vi skulle tro at Elon Musk forsto.

Det hele blir et spørsmål om hvordan vi har valgt å organisere velferdsstaten. For vår nordiske modell er streiken blitt verdens viktigste, fordi den handler om grunnlaget for vår del av verden, vårt arbeidsliv, de ansattes rettigheter i arbeidslivet, fredsplikten og streikeretten.

En mulig løsning finnes. Elon Musk er jo egentlig ikke så interessert i biler. Tesla er bare et middel for å oppnå noe helt annet. Elon Musk er mest interessert i romfart. Hans mål er å sende astronauter til Mars. Og hans baby, romfartsselskapet SpaceX, skal etter sigende børsnoteres i sommer. Da er det kanskje håp om at bilene kan overlates til profesjonelle eiere med mer kunnskap om den nordiske samfunnsmodellen.

Fram til da fortsetter vår viktigste streik, om retten til kollektiv tariffavtale.

Slik sender du debattinnlegg og kronikker til Fagbladet

Fagbladet tar imot debattinnlegg og kronikker til publisering både på nettsiden og i papirutgaven. Har du noe på hjertet, send det inn til 
redaksjonen@fagbladet.no for vurdering. I papirutgaven har vi begrensninger på tekstlengde: Debattinnlegg: 600–2400 tegn. Kronikk: Maks 5.000 tegn.

Powered by Labrador CMS