MENINGER | Renhold

Illustrasjonsfoto

Renhold skal skape helse – ikke gjøre renholderen syk

Kjenner du det i skuldrene etter mopping, i håndleddene etter klutarbeid eller i knærne etter en lang arbeidsdag? Kunnskap om renhold handler også om hvordan vi tar vare på kroppen som utfører arbeidet.

Publisert

Jeg har nesten 20 års erfaring innen renhold, og tok fagbrev som renholdsoperatør i 2019. Mitt budskap til deg som jobber i faget, er å være nysgjerrig: Kan mer kunnskap hjelpe deg å gjøre en oppgave mer skånsomt?

Tallene gir grunn til ettertanke

SSBs arbeidsmiljøundersøkelse fra 2025, omtalt i juli 2026, viser at 24 prosent av renholderne oppgir at de er svært plaget av ett eller flere helseproblemer som helt eller delvis skyldes jobben.

Blant alle sysselsatte er andelen om lag 15 prosent. Tallene gjelder personer i alderen 18–66 år.

Stamis renholdsoversikt, hovedsakelig basert på SSBs undersøkelse fra 2022, beskriver de enkelte plagene. Prosentene nedenfor gjelder plager renholderne oppgir helt eller delvis skyldes jobben. Forklaringene viser mulige belastninger, ikke årsaken hos hver enkelt:

  • Nakke og skuldre, 44 prosent: Arbeid med armene over skulderhøyde, bøyd nakke og gjentatte bevegelser kan bidra til nakke- og skulderplager.

  • Rygg, 41 prosent: Tunge og ubekvemme løft og arbeid på huk eller knær er eksempler på belastninger som kan bidra til ryggsmerter.

  • Armsmerter, 38 prosent: Gjentatte bevegelser, særlig sammen med kraftbruk og lite variasjon, kan belaste underarmer, håndledd og hender.

  • Smerter i beina, 43 prosent: Tungt fysisk arbeid, langvarig ståing og arbeid på huk eller knær kan belaste hofter, knær og føtter.

  • Hudplager, 14 prosent: Hyppig kontakt med vann og rengjøringsmidler og langvarig bruk av tette hansker kan bidra til tørrhet og eksem. Hudplager er ikke nødvendigvis allergi.

Slik sender du debattinnlegg og kronikker til Fagbladet

Fagbladet tar imot debattinnlegg og kronikker til publisering i vår debattseksjon på nettsiden. Har du noe på hjertet, send det inn til 
redaksjonen@fagbladet.no for vurdering. Vi ønsker at teksten er relativt kort og konkret, så det er fint om du holder tekstlengden til mellom 1.000 og 5.000 tegn.

Figurene viser forskjellige mål og kan ikke brukes til å måle utvikling fra 2022 til 2025. Samme person kan ha flere plager. Tallene beskriver selvrapporterte plager, ikke andelen sykmeldte. De viser heller ikke hvor mange som har blitt syke på grunn av feil arbeidsteknikk eller kjemikaliebruk.

Små valg i en lang arbeidsdag

Ergonomi handler om å tilpasse arbeidet til mennesket. Tilpass skaftet til deg og oppgaven. Kom nærmere flaten fremfor å strekke deg langt. Flytt føttene når du skifter retning. Vurder et egnet redskap med lengre skaft til lave eller høye flater, og varier bevegelsene når oppgaven tillater det.

Slik kan vi redusere unødvendig kraftbruk og ugunstige arbeidsstillinger. Men teknikken må passe til både oppgaven og personen. Egnet utstyr og tid til å bruke det er også viktig. Smerter betyr ikke at du har gjort noe feil.

Lær å velge metode før du bruker mer kraft

Fagkunnskap hjelper oss å vurdere overflaten, smusset og hygienekravene. Kan en tørr metode brukes, eller trenger vi vann og rengjøringsmiddel? Kan en egnet maskin avlaste manuelt arbeid?

Å skrubbe hardere er ikke alltid løsningen. Riktig produkt, dosering og nødvendig virketid kan redusere behovet for unødvendig skrubbing.

Følg anvisningene for produktet, utstyret og overflaten. Da velger vi arbeidsmåte ut fra oppgaven, fremfor bare å fortsette som vi alltid har gjort.

Beskytt huden og luften du puster inn

Arbeidstilsynet beskriver hvordan rengjøringsmidler kan irritere hud, øyne og luftveier. Spray kan danne små dråper som pustes inn, og bør unngås.

Mer middel betyr ikke automatisk bedre renhold. Følg anbefalt dosering, og bland aldri ulike rengjøringsprodukter. Les bruksanvisningen og sikkerhetsdatabladet.

Velg hansker som er egnet til kjemikaliet og oppgaven, og metoder som begrenser unødvendig kontakt med vann og kjemikalier.

Lær for faget og for kroppen

Utdanning og praktisk opplæring gir oss mulighet til å forstå hvorfor en arbeidsmåte passer, øve på teknikken og stille spørsmål. Erfaring er verdifull, og ny kunnskap kan hjelpe oss å vurdere vanene våre med nye øyne.

Opplæring garanterer ikke en smertefri arbeidsdag. Men kunnskap kan hjelpe oss til å kjenne igjen risiko og velge mer skånsomme arbeidsmåter. Ved vedvarende plager bør du søke helsefaglig vurdering og ta opp behovet for tilpasning på arbeidsplassen.

Renhold skaper trygge omgivelser for andre. La oss bruke fagkunnskapen til å ta vare på oss selv også. Kroppen skal vare lenger enn arbeidsdagen.

Powered by Labrador CMS