Må møter alltid foregå rundt et bord? 

Vi bruker mye av arbeidstiden vår i møter for å snakke om fag, utvikling og organisatoriske spørsmål. Likevel snakker vi kanskje mindre om hva slags rammer som faktisk gir gode samtaler, refleksjon og faglig utvikling.

I en hektisk arbeidshverdag trenger vi arenaer der vi kan stoppe opp, dele erfaringer og reflektere sammen. Det kan ha stor betydning for arbeidsmiljøet. Men må et fagmøte alltid foregå rundt et bord, med en agenda foran oss og en skjerm på veggen?

På helsestasjonen vår bestemte vi oss for å utfordre de etablerte rammene og flyttet noen av fagmøtene ut i naturen.

Arbeidsmiljø handler også om hvordan vi møtes

Vi snakker mye om hvordan vi kan skape gode arbeidsmiljøer i arbeidslivet. Dette er ikke lenger en fjern visjon, men et lovkrav. Etter at presiseringen av arbeidsmiljøloven trådte i kraft 1. januar 2026, har arbeidsgivere et tydeligere og mer forpliktende ansvar for det psykososiale arbeidsmiljøet. Det betyr at organisatoriske og relasjonelle forhold på arbeidsplassen skal prioriteres på lik linje med det fysiske.

I en hektisk arbeidshverdag møter vi ulike mennesker, oppgaver og situasjoner som stiller krav til oss – både faglig og menneskelig. Vi trenger arenaer der vi kan stoppe opp, dele erfaringer og reflektere sammen.

For å skape en endring, må man våge å tenke nytt. Innovasjon i helsetjenesten handler også om å utforske nye måter å arbeide og samarbeide på. Likevel er vi fortsatt bundet til de samme strukturene når vi skal samles til faglige diskusjoner. Kanskje vi også burde snakke mer om hvordan vi møtes?

Samtaler som ikke oppstår rundt et bord

Vi flyttet noen av de ukentlige fagmøtene ut. Det faglige innholdet er det samme, men rammene rundt møtet ble annerledes med frisk luft og dagslys.

Vi hadde fokus på refleksjon og faglige diskusjoner på tur, samlet oss rundt et bål eller brukte stormkjøkkenet til å lage kaffe og mat. I utforskingen av nye måter å arbeide på har vi prøvd ut kreative metoder som mandala, quiz, kreative portretter, refleksjonsoppgaver og undervisning utendørs.

Metodene har gitt oss andre innganger til faglige samtaler og gjort det lettere å delta på ulike måter. Andre ganger var selve gåturen eller måltidet utgangspunktet for samtalen og refleksjonen.

Vi la merke til at det skjedde noe med måten vi var sammen på. Samtalene ble mer uformelle, og flere fortalte at det føltes lettere å dele tanker, erfaringer og stille spørsmål. Når vi gikk sammen, oppsto samtaler som kanskje ikke ville oppstått rundt et bord. De små praktiske oppgavene – å fyre opp bålet, koke kaffe eller tilberede mat – ga også naturlige anledninger til å samarbeide og snakke sammen på en annen måte. Vi opplevde ikke at naturen løste utfordringene våre. Men det ga oss en bedre mulighet for å møte dem.

Det handler om mer enn å gå en tur

Det handler om mer enn bare en luftetur, men like mye om å skape psykologisk trygghet i et kollegium. På helsestasjonen gir vi daglig råd om folkehelse, fysisk aktivitet og mental egenomsorg. Ved å flytte fagmøtene ut i naturen velger vi å leve etter det vi gir råd om – og vi tar vare på vår egen helse i en hektisk hverdag.

Når vi går side om side på en sti, oppleves rollene og hierarkiene fra møterommet mindre tydelige. Det kan gjøre det lettere å senke skuldrene og dele tanker, også om faglige spørsmål og vanskelige etiske dilemmaer.

Se mulighetene der du er

Det trenger ikke være dyrt, omfattende eller tidkrevende å gjøre noe annerledes. For oss har det vært nok å ta med kaffe, enkelt utstyr og faglige spørsmål ut. Vi går ikke lange turer, og vi velger områder der vi kan sitte under tak dersom været krever det. Det er lavterskel, nært og enkelt.

Samtidig er ikke alltid møterommet optimalt. Noen møter krever skjerm, ivaretagelse av personvern eller andre rammer. Da blir vi inne. Poenget er ikke at alle skal gå ut, men at vi kan våge å utfordre det vante når vi har anledning til det.

På ulike arbeidsplasser finnes det kanskje allerede rom som kan brukes på nye måter: en terrasse, en bakgård, en sansehage, et uteområde eller en kort tur rundt bygget.

Kanskje trenger man ikke sette av en hel time. Kanskje kan ti–femten minutter ute være nok til å bryte opp en lang møtedag.

For oss handler innovasjon derfor ikke først og fremst om selve turen ut i naturen. Det handler om å utfordre det vante og se om små endringer i rammene kan gi nye muligheter for samarbeid, refleksjon og fellesskap.

Kanskje trenger vi ikke alltid å finne på noe helt nytt. Kanskje trenger vi bare å bruke det vi allerede har – på en litt annen måte.