MENINGER | Sykefravær

15 milliarder grunner til å gi noen ansvaret for veien tilbake

Tonje Brenna og Elise Waagen har rett: Sykefraværet må ned, uten å kutte i sykelønna. Men gode ideer er ikke nok.

Publisert

Tonje Brenna og Elise Waagen peker på viktige tiltak som tidligere hjelp, gradert sykmelding, tilrettelegging og bedre samarbeid mellom fastlege, Nav og arbeidsgiver.

Men gode ideer er altså ikke nok.

Noen må sørge for at tiltakene faktisk blir gjennomført, fulgt opp og koordinert. Norsk forskning viser nemlig at samhandlingen mellom aktørene i sykefraværsoppfølgingen oppleves som tilfeldig og fragmentert

  • Fastlegen vurderer helsa.

  • Arbeidsgiveren har ansvar for tilrettelegging.

  • Nav følger opp regelverk og ytelser.

Slik sender du debattinnlegg og kronikker til Fagbladet

Fagbladet tar imot debattinnlegg og kronikker til publisering både på nettsiden og i papirutgaven. Har du noe på hjertet, send det inn til 
redaksjonen@fagbladet.no for vurdering. I papirutgaven har vi begrensninger på tekstlengde: Debattinnlegg: 600–2400 tegn. Kronikk: Maks 5.000 tegn.

Men ingen har et tydelig ansvar for helheten.

For mange krever veien tilbake både tilpasninger på arbeidsplassen og tiltak som styrker arbeidsevne, helse og funksjon.

Dette underbygges av forskning som viser at kombinasjonen av helseoppfølging, koordinering og tilrettelegging på arbeidsplassen, kan redusere tapt arbeidstid ved muskel- og skjelettplager og psykiske plager. Dette er de to største diagnosegruppene bak legemeldt sykefravær i Norge.

På jobben kan det handle om andre oppgaver, lavere tempo, kortere dager, fleksibel arbeidstid eller tettere oppfølging fra leder.

Helsemessig kan det være alt fra behandling for muskel- og skjelettplager til helseveiledning som gir støtte til bedre søvnrutiner, mer fysisk aktivitet, sunnere matvaner eller stressmestring.

Dette er tiltak som styrker helse og arbeidsevne, og som både kan forebygge og redusere flere av de vanligste helseplagene bak legemeldt sykefravær.

For å styrke den helhetlige oppfølgingen av sykmeldte bør vi også i Norge prøve ut en koordinator for retur til arbeid – en RTW-koordinator.

En systematisk forskningsoversikt tyder på at rollen kan ha positiv effekt når den innebærer kartlegging av barrierer og ressurser, utvikling av en konkret plan for retur til arbeid, kontakt med arbeidsplassen og koordinering mellom den sykmeldte, arbeidsgiver, fastlege og Nav.


Brenna og Waagen har 15 milliarder grunner til å redusere sykefraværet. Da har vi også 15 milliarder grunner til å teste ut en faglig rolle som kan bidra til å gjøre gode ideer til gjennomførte tiltak med reell effekt.

Referanser

  • Bakkeli, V., Sadeghi, T., Wathne, C. T., Bråthen, M., Thorvik, C. & Korvald, T. (2026). Sykmeldtes erfaringer med Navs sykefraværsoppfølging: En rask kunnskapsoppsummering. Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet.

  • Cullen, K. L. et al. (2018). Effectiveness of workplace interventions in return-to-work for musculoskeletal, pain-related and mental health conditions: An update of the evidence and messages for practitioners. Journal of Occupational Rehabilitation, 28(1), 1–15.

  • Dol, M. et al. (2021). Systematic review of the impact on return to work of return-to-work coordinators. Journal of Occupational Rehabilitation, 31(4), 675–698.

  • Nav (2026). Sykefraværsstatistikk.



Powered by Labrador CMS