Advokat frykter en ny lønnsadel dersom omsorgsselskapet Aleris taper rettssaken

– Retten etablerer en ny lønnsadel om kravene tas til følge, sa Aleris' advokat Eirik Edvardsen siste uka i retten mellom de 24 saksøkerne og omsorgskonsernet Aleris, nå Stendi.

Med den beskrivelsen viste advokat Eirik Edvardsen hvor langt fra hverandre de to partene står.

Er saksøkerne griske omsorgsarbeidere som har vært godt betalt og vil grafse til seg mer, eller har de vært grovt underbetalt i et system med rovdrift på ansatte og fryktkultur på arbeidsplassen?

Står steilt mot hverandre

Denne og neste uka tar retten fri etter fem uker med vitneførsel og sterke historier, men deretter følger nye runder og partenes sluttprosedyrer. Den siste uka med rettsbehandling av kravet fra de 24 saksøkerne var det tydelig hvor steilt partene står mot hverandre.

Først i april blir det satt punktum i maratonrettssaken, en sak som har blitt omtalt som noe av det viktigste i norsk arbeidsliv på mange år.

• Slik har amerikanske multimilliardærer fått tilgang til norske skattekroner

Mye står på spill

De 24 saksøkerne mener de egentlig var helt vanlige ansatte som gjorde regulært arbeid, men uten overtid, feriepenger eller rettigheter som ansatte, og at konsulenthonorarene må anses som lønn.

Dette støttes av Fagforbundet, som bistår saksøkerne. De krever til sammen 35 millioner kroner i etterbetaling av overtid, feriepenger og tariffbestemte goder.

For Aleris står det om 35 millioner kroner nå, men vinner saksøkerne fram risikerer selskapet flere nye søksmål. For tre år siden var 650 omsorgsarbeidere tilknyttet selskapet som frittstående konsulenter. I 2017 sørget selskapet selv for å halvere antallet.

• Resultatet av denne saken vil påvirke norsk arbeidsliv

Står steilt på sitt

Den siste uka før ferien startet, gikk advokat Eirik Edvardsen løs på kravene fra saksøkerne. Aleris, som har skiftet navn til Stendi, står steilt på sitt. Selskapet nekter å anse konsulentene som ansatte, og skulle retten komme til noe annet, nekter Aleris enhver erstatning eller tilbakebetaling.

– Retten vil etablere en lønnsadel. Vi kan ikke legge dette til grunn dersom retten kommer til at konsulentene skal omklassifiseres, sa Eirik Edvardsen med henvisning til kravene.

Blander epler og bananer

Edvardsen mener det er enorme forskjeller mellom lønn for ansatte på medleverturnus og konsulenter. Ernst & Young har sammenlignet hver eneste saksøkers fakturahistorie opp mot medlever på samme antall timer, på vegne av Aleris.

Advokat Eirik Edvardsen legger dette til grunn i sin argumentasjon, men forrige mandag fikk han klart svar på tiltale da saksøker Eirik Reberg inntok vitnestolen med sine regnestykker.

– Du blander epler og bananer, sa han og forklarte hvordan konsulentene bare har betalt for timer de er våkne mens ansatte i medleverturnus har krav på å hvile minst ti timer i døgnet. Konsulentene har gått i arbeid i opptil tre døgn sammenhengende. Sovnet de, risikerte de jobben.

Les mer om medleverturnus og konsulentpraksis i undersaken.

Rebergs utregninger viste tvert imot at konsulenter med 215 kroner timen og ingen rettigheter, er sterkt underbetalt.

• Jeg regnet på det, og fant ut at jeg hadde vært en idiot

Fortsetter sammenligningen

Dagen etter fortsatte advokat Edvardsen å sammenligne lønninger. Da konkluderte han med at en ny lønnsadel er på vei dersom konsulentene vinner fram.

Overfor Fagbladet kommenterer Reberg det slik:

– Det blir ikke noen lønnsadel, da det setter en ny standard i bransjen for dem som kommer etter meg, kommenterer han og legger til at han og andre har vært underbetalt i ti år, men at kravet kun gjelder de siste tre år. Foreldelsesfristen er tre år.

Reberg har bakgrunn som samfunnsøkonom og er spesielt engasjert i de økonomiske sidene. I en e-post til Fagbladet kommer han med følgende analyse:

– Ut fra en samfunnsøkonomi er det bedre at de som faktisk produserer verdiene i et selskap får bedre betalt. Dette øker etterspørselen innenlands og debetaler skatt til Norge, slik at verdiene blir i landet. Dette er bedre enn at de samme pengene går til økt overskudd som delvis føres ut av landet og delvis går til toppledelse.

– Hvis Aleris har laget kontrakter med personale som burde betraktes som ansatte, så er det vel logisk at avtalene som er undertegnet, er kontrakter om hva arbeidstakerens lønn skal være.