Renholder Johanna tilbake fra ebola-oppdrag i Sierra Leone

Til daglig jobber Johanna Kleppestø (31) i et team med spesialrenholdere på Haukeland sykehus i Bergen. Blant annet utfører teamet smittevernsrenhold i alle sykehusets avdelinger og bygninger etter behov. I vinter ble hun spurt om en oppgave utenom det vanlige – å delta som renholder i en av hjelpedelegasjonene til ebolarammede Sierra Leona.

Aldri i tvil

– Jeg var aldri i tvil om å takke ja. Det er stort å få være med i et slikt team, sier Johanna Kleppestø. Fagbladet møter henne på Haukeland sykehus noen få dager etter hjemkomst. I korridoren stopper kolleger og ønsker henne velkommen hjem.

I sykehusmiljøet er det en kjent sak at en hjelpeoperasjon i et ebolaområde krever flere typer fagspesialister enn helsepersonell og leger. Det er en forutsetning for en trygg operasjon at noen forebygger smittespredning der helsepersonellet jobber og bor.

Gjør helsearbeidet mulig

– Min jobb var å forebygge smitte i boligcampen i Mayamba, forteller Kleppestø. Det innebar bruk av all kunnskap en spesialrenholder har, med grundig vasking av alle tenkbare kontaktflater.

– Hvis én smittebærer tar på en flate som berøres av andre, kan det være nok til å spre smitte videre, forklarer Kleppestø. Hun var ikke direkte involvert i nødhjelpsarbeidet i felten, men hadde den bakgrunnen teamet trengte for å trygge oppholds- og boområdene.

– Når du først har kunnskapen som skal til for å hjelpe, er det godt å få bruke den til nettopp det. Vi som forebygde smitte gjorde det mulig for helsepersonellet å utføre sin viktige jobb, forklarer Kleppestø, men legger til at det er hverdagen også på Haukeland i Bergen.

– Også her må leger og helsepersonell vite at smittevern og renhold blir gjort skikkelig. Det er ikke alle som skjønner hvor nødvendig renhold er, men i mange tilfeller er det en forutsetning for at helsepersonell skal kunne gjøre jobben sin.

Jobbet og levde i en boble

Når vi møter Kleppestø, har hun vært hjemme noen dager, men hun har ennå ikke helt landet. Det er et stort sprang fra Sierra Leone og ebolaepidemi til hverdagen i Bergen.

– Vi levde i ei boble. Alt dreide seg om oppdragene fra morgen til kveld hver dag, sju dager i uka, forteller hun. I løpet av seks uker var hun aldri utenfor campen, annet enn under transport til og fra flyplassen.

– Det var strenge regler forbundet med å forlate området. Vi som ikke hadde oppdrag i felten, oppholdt oss inne. Hjelpearbeidere som jobbet ute, ble alltid underlagt øresjekk for å avdekke eventuell feber når de returnerte til campen. Ved mistanke om smitte hadde vi to isolasjonsbaser, der vi igjen hadde nye sett med rutiner for smittevern og renhold, forteller Kleppestø.

Utrygg følte hun seg aldri.

– Vi fikk all mulig informasjon før avreise. Det var aldri noe uklart, og vi hadde dessuten muligheten til å trekke oss når som helst dersom vi skulle ønske det, forteller hun.

Klar for ny innsats

Etter at Norge sendte første delegasjon med leger og hjelpearbeidere til Sierra Leone i vinter, har til sammen 110 leger, helsearbeidere og fagarbeidere gått i turnuser på seks uker i campen i Mayamba.

– Jeg er absolutt klar for å reise igjen dersom jeg blir spurt, enten det er til Sierra Leona eller andre steder, sa Kleppestø da Fagbladet møtte henne i mars. Senere samme måned vedtok imidlertid regjeringen i samråd med lokale myndigheter og FN, å redusere innsatsen. Antall smittede har nå gått tydelig ned, og det ble besluttet at norsk helsepersonell skal returnere fra Mayamba.