Vold mot kvinner koster fem milliarder
Vold mot kvinner koster samfunnet minst fem milliarder kroner årlig. Likevel har arbeidet mot volden lav status. Og fortsatt er det ikke pensum på politiskolen.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I dag er den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner. Over hele verden markeres dagen med konferanser og demonstrasjoner. Det er også startskuddet for kampanjen Stopp vold mot kvinner: En gobal epidemi. Kampanjen strekker seg helt fram til menneskerettighetsdagen den 10. desember.
– Dette handler om menneskerettigheter, det må vi ikke glemme, sier Tove Smaadahl, daglig leder av Krisesekretariatet.
Vold koster
De samfunnsøkonomiske konsekvensene av vold mot kvinner i Norge er beregnet til mellom 4,5 til 6 milliarder kroner. Dette er kostnader knyttet til blant annet rettsvesen, krisesenter og barnevern. I tillegg kommer kostnadene for hver enkelt kvinne som blir rammet.
Smaadahl har i over 30 år jobbet for å avskaffe vold mot kvinner. Og selv om det snakkes mer om volden, mener hun at samfunnet ikke er kommet så mye lenger.
Barometer for likestilling
Hun viser blant annet til FNs indikatorer for likestilling.
– FN måler antall politikere og deltakelse i arbeidslivet, men ikke omfanget av vold mot kvinner. Men en tydeliger indikator på manglende likestilling er vanskelig å finne.
Hvorfor er vi ikke kommet lenger?
– Det er fremdeles motstand. Dessuten har arbeid med vold mot kvinner lav status. Et eksempel er at vi i tiår har jobbet for å få kunnskap om denne type vold inn på pensum på politiets utdanning. Det er ikke kommet enda, sier Smaadahl.
Arbeid mot vold
Mange kvinner blir i voldelige forhold av frykt for fattigdom. Undersøkelser viser at over 38 prosent av kvinnene på krisesentrene nektes å jobbe av mannen. Derfor betyr flere kvinner i arbeid en dobbel samfunnsøkonomisk gevinst.
– Voldelige menn vet at arbeid betyr en mulighet for selvstendig økonomi, som igjen gir kvinnen mulighet til å forlate mannen.
