Stolt av nytt tilbud for helsefagarbeidere. Men sykepleiere er skeptiske

For nesten et år siden var rapporten fra Helsepersonellkommisjonen klar. Deres undersøkelser viste at den kraftige økningen i antall eldre kombinert med mangelen på helsepersonell, vil by på problemer i nær framtid. Mangelen på intensivsykepleiere er en av de store utfordringene.

Kommisjonen pekte på at bedre oppgavedeling for å avlaste helsepersonell og effektivisere behandlingen, kan være en løsning på kort sikt.

«Det er et stort potensial i å legge til rette for å videreutvikle fagarbeideres ansvarsområder», skriver de, og «god organisering kan bidra til å frigjøre tid hos høyt utdannede yrkesgrupper, slik at de i større grad kan bruke tiden sin på særlig spesialiserte oppgaver, som andre ikke kan gjøre».

• Dobling av antall fagskolestudenter i Norge de siste sju årene

Ny utdanning godkjent

I begynnelsen av desember ble den første videreutdanningen innen intensivpleie for helsefagarbeidere godkjent. Høsten 2024 kan de første helsefagarbeiderne og hjelpepleierne etter planen ta videreutdanningen på Fagskolen i Viken.

– Vi er veldig stolte og fornøyde, og vi tror denne videreutdanningen kan bli en veldig viktig karrierevei for helsefagarbeidere og hjelpepleiere som jobber i helseforetakene. I tillegg blir det veldig viktig for sykehusene og intensivsykepleierne, som får avlastning. Vi må satse mer på de som allerede er i jobb på sykehusene, og denne utdannelsen vil bli viktig for dem. Det er viktig å komme i gang, sier rektor ved fagskolen, Eirik Hågensen.

Han legger til at utviklingen av videreutdanningen har krevd mye tid og arbeid, men at de har fått god hjelp gjennom samarbeid med alle helseforetakene, særlig sykehuset Østfold, og Fagforbundet.

– Vi står overfor store samfunnsendringer nå. Vi tror denne videreutdanningen er et viktig bidrag for de ansatte det gjelder, og for pasienten som kan få enda bedre behandling, og det er med på å styrke pasientsikkerheten, sier Hågensen.

• 106 kvinnelige søkere ville inn på fagskolen. Ingen fikk plass

Skeptisk

Både i styringsgruppa og prosjektgruppa for utviklingen av utdanningen er flere faggrupper representert. Utdanningsleder ved Fagskolen i Viken, Fredrik Rene Hæren, sier at tilbakemeldingene fra de ulike faggruppene stort sett har være positive, men at noen også har vært skeptiske.

– Vi har for det meste fått positive tilbakemeldinger, inkludert fra vår egen faglærer som er utdannet intensivsykepleier. Når man utvikler noe nytt, så kommer det mange synspunkter. Vi forventer litt blandede reaksjoner, sier han.

Øyvind Moksness er psykiatrisk sykepleier og har sittet i styringsgruppa for fagskoleutdanningen, fordi han er hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Sykehuset Østfold.

– NSF er opptatt av at alle yrkesgrupper skal ha en videreutvikling innenfor sitt fagfelt. Jeg tenker at kvaliteten bestandig kan forberedes gjennom at alle grupper løftes, sier han.

• På denne skolen lærer helsefagarbeidere å gjøre flere oppgaver: – Vi har sett en voldsom utvikling

Rett ressursbruk?

Moksness er likevel usikker på om en videreutdanning for helsefagarbeidere innen intensivpleie er riktig ressursbruk.

– Jeg vet ikke om helsefagarbeidere med intensivkompetanse er det som skal til for å avlaste intensivsykepleierne. Vi må se på hvilke oppgaver intensivsykepleiere trenger avlastning til. Det kan være oppgaver knyttet til renhold, sekretær- og assistentarbeid, sier han.

Han kjenner ikke til om det har vært en kartlegging av hvilke oppgaver intensivsykepleierne trenger avlastning med, men forteller hva han hører fra intensivsykepleierne på sykehuset i Østfold:

– De bruker unødvendig tid på å brette papp, renhold og andre oppgaver som ikke er intensivsykepleieroppgaver. Jeg vet ikke om det er så interessante oppgaver for en helsefagarbeider med videreutdanning innen intensivpleie. Derfor jeg usikker på om det riktig ressursbruk, sier han.

• En av seks opplever vold, trusler eller mobbing på jobb – kvinner er dobbelt så utsatt

Behov for støttepersonell

Også lederen for Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere, Torunn L. Hansen, er usikker på om det er godt nok kartlagt hvilke oppgaver det er intensivsykepleierne trenger avlastning for.

– Jeg ser de sier at faggruppene er enige i denne videreutdanningen, men så vidt meg bekjent har ikke vår faggruppe, Intensivsykepleierne NSF, vært involvert.

Hun peker også på at oppgavedeling kan være innen det ikke-pasientnære, som oppgaver innen renhold, lagerlogistikk, sekretærer og innleiekoordinatorer. I tillegg viser hun til at det er stor variasjon på hvor god tilgang de ulike intensivavdelingene har på støttepersonell som sosionomer, farmasøyter og laboranter.

– Hele sektoren må se på hva vi kan gjøre innen oppgavedeling, sier hun.

Helsepersonellkommisjonen skriver også at oppgavedeling skal omfatte alle personellgrupper, og ikke være begrenset til leger, sykepleiere og helsefagarbeidere.

• Hun jobbet på Nav-bygget da det ble påtent: – De kastet tennvæske mot meg

Nettbasert med praksis

Videreutdanningen er et nettbasert studium med samlinger som gjennomføres på deltid, over to skoleår. Studiet inkluderer også 16 uker med praksis. Praksisveilederen kan være en helsefagarbeider med relevant videreutdanning og erfaring fra fagfeltet, en sykepleier med videreutdanning innen for eksempel intensivsykepleie, anestesisykepleie eller akuttsykepleie, eller en sykepleier med relevant yrkeserfaring innen fagfeltet.

Moksness er skeptisk til at mye av studiet er nettbasert. I tillegg er han bekymret for at Helse-Norge også står overfor en mangel på helsefagarbeidere framover, og er bekymret for at nye videreutdanninger vil bety at færre velger jobber i kommunene.

– Hvis vi som foretak rekrutterer voldsomt mange helsefagarbeidere, så tømmer vi kommunene, og det gjelder sykepleiere også. Hvis profesjonene strømmer til den ene eller andre, så vil det oppstå et vakuum et annet sted. Vi har nok behov for en bedre finansiering for å møte framtidas behov, uten å redusere kompetansen som allerede er der, sier han.

• Forfatter Olaug Nilssen klarte ikke å ta seg av sin egen sønn: – Jeg måtte undertrykke følelser i mange år

– Vil aldri erstatte

Avdelingssjef ved intensivavdelingen på Sykehuset Østfold Kalnes, Linda Stenbeck Haukeland, er forelagt kritikken fra NSF.

– I årene som kommer, vil mangelen på intensivsykepleiere bli en stor utfordring. Det er derfor nødvendig å se hvordan vi kan øke kompetansen hos annet tilgjengelig personell, skriver hun i en epost til Fagbladet.

Haukeland viser også til at det har vært flere intensivsykepleiere som har jobbet i arbeidsgruppen sammen med tillitsvalgte, verneombud og seksjonsledere. Hun skriver at engasjementet har vært stort, og at det har kommet mange gode og kloke innspill.

– Optimalt sett ønsker vi flere intensivsykepleiere. Reelt sett må vi ta inn over oss de utfordringene helsetjenesten vil stå overfor om noen år. Helsefagarbeidere med videreutdanning vil aldri kunne erstatte en intensivsykepleier, skriver hun.

• Gradvis økning av pensjonsalderen, men nytt utvalg skal finne en løsning for sliterne

Skal inngå i team

Intensivsykepleiere har lang utdanning, og besitter en avansert kompetanse i sykepleie for akutt, kritisk syke pasienter, skriver Haukeland. Planen er at helsefagarbeidere med videreutdanning i intensivpleie, skal inngå i teamet som arbeider med intensiv- og overvåkingspasienter.

– Medarbeidere med denne utdanningen vil dermed kunne bistå og avlaste sykepleiere med definerte oppgaver. Arbeidet med å definere disse oppgavene er på ingen måte ferdigstilt, og er noe vi skal jobbe med framover. Da vi jobbet med utdanningen, ble det gjort en kartlegging av arbeidsoppgaver. Disse oppgavene må konkretiseres og defineres nærmere. Dette må skje i intensivmiljøet, skriver hun.

Haukeland legger til at hun ikke er i tvil om at de er avhengige av å vurdere andre personalgrupper med tanke på oppgavedeling på flere områder av helsetjenesten.

– Uansett hvordan vi organiserer oss i framtida, vil pasientens behov, faglig kvalitet og forsvarlighet være det viktigste, skriver hun.

• De avgjorde lønna di. Se hva toppene i arbeidslivet tjener

– Ikke prøvekaniner

For at studiet skal kunne starte opp høsten 2024, må fagskolen lande praksisavtaler for studentene. Avtalene er ikke signert ennå, men utdanningsleder Fredrik Rene Hæren er overbevist om at de vil komme i havn.

– Kampen om praksisplasser er tøff. Det er en kjensgjerning for nesten alle som driver med utdanning der praksis er involvert. Men dette prosjektet er ganske unikt. Det er sykehuset i Østfold selv som tok initiativ, fordi de ønsker denne kompetansen, og de vil gi tilbud om praksisplasser. Det kommer til å gjøre arbeidet med å skaffe praksisplasser lettere, sier han.

Målet er å skaffe avtaler for 30 studenter, og de har søkt om finansiering fra fylket til 30 studieplasser. Om disse studentene skal deles inn i en eller to klasser, er ikke avklart ennå. På andre videreutdanninger som kirurgisk virksomhet, har de årlig hatt mellom 70–80 søkere til 20 studieplasser, ifølge Hæren.

Rektor Eirik Hågensen sier de ikke vil utvide antallet studenter for intensivpleie, før de har testet opplegget.

– Blir det første kullet prøvekaniner?

– Nei, det blir de ikke. Men, dette er et helt nytt studium, og alt av praksisplasser og ulike modeller må prøves ut. Jeg tror dette blir veldig bra, sier han.

• Helsefagarbeider Tahreer (48) ble evakuert fra krigen: – En del av meg er igjen i Gaza