Lønnsvinnere i fjor

Statsoppgjøret ble kalt «hjemme alene-fest». Her gikk pengene

Lønnsoppgjøret i staten i 2023 har blitt kalt «hjemme alene-fest», etter at det gikk langt over ramma. Nå er forklaringen klar.

Partene i staten i fjor. Fra venstre: Guro Elisabeth Lind, leder i Unio Stat, Gisle Norheim, personaldirektør i Staten, Egil André Aas, leder i LO Stat, Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat og Jens Jahren, leder i YS stat.
Partene i staten i fjor. Fra venstre: Guro Elisabeth Lind, leder i Unio Stat, Gisle Norheim, personaldirektør i Staten, Egil André Aas, leder i LO Stat, Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat og Jens Jahren, leder i YS stat.
Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Da ekspertutvalget for lønnsoppgjørene (TBU) la fram sin oversikt over hvordan lønnsveksten ble i 2023, ble de statsansatte kjapt utnevnt til vinnere.

Her hadde lønnsveksten vært på 6,4 prosent, et godt stykke over ramma for statsoppgjøret på 5,2 prosent.

Resultatet vakte oppsikt, og NTL-sjef Kjersti Barsok var en av dem som undret seg over hvor pengene ble av, i en artikkel der uttrykk som hjemme-alene-fest ble brukt.

• I dag starter lønnsoppgjøret for 165.000 statsansatte. Dette står på spill

Det er mange enkeltelement som har ført til den store veksten, men de to største driverne er den store aktiviteten i Forsvaret og ansettelser internt i staten, der de ansatte har fått høyere lønn.

For lønnsoppgjøret i staten utarbeides det en rapport av Statistikk- og beregningsutvalget (SBU), som dykker dypt ned i lønnsutviklingen i staten.

Dette er deres forklaring på den uvanlige lønnsveksten:

• Faste og variable tillegg: 0,6 prosent. Rundt 80 prosent av dette skriver seg fra Forsvaret, og den økte aktiviteten som utløser tillegg for øvelser, seiling, og annen aktivitet.

Et ekstra element er at disse tilleggene i Forsvaret gis ut ifra lønnstrinnene i staten. Disse trinnene ble hevet med et stort generelt tillegg for LO- og YS-medlemmene, og dermed ble tilleggene i seg selv større.

• Internansettelser: 0,8 prosent. At ansatte får økt lønn ved overgang til nye stillinger i staten, vil også bidra til lønnsvekst.

Uvanlig lønnsøkning

SBU-rapporten har noen flere svar på hvordan lønnsveksten kunne bli så stor.

• Tarifftillegg, altså «friske penger» som ble forhandlet fram: 3,5 prosent årsvirkning.

• Tillegg som ble gitt i 2022, men som fikk virkning i 2023 (overheng): 1,3 prosent

• Ulike tillegg i lønn gitt gjennom 2023 (glidning): 1,5 prosent.

• LO Kommune Oslo sier nei til lokale forhandlinger og kronetillegg

Påvirker 2024

Flere (detaljerte) forklaringer på den uvanlige lønnsøkningen

Flere (detaljerte) forklaringer på den uvanlige lønnsøkningen

• 2.5.3-tillegg og tilskudd i potten: 0,35 prosent. Forhandlinger etter paragraf 2.5.3 kan gi tilskudd til enkeltpersoner etter en del kriterier. Et av de vanligste er for å beholde eller rekruttere nøkkelpersoner. I lokale forhandlinger kan også arbeidsgiver skyte inn ekstra midler til potten som er avsatt fra de sentrale forhandlingene. Departementet får ikke en komplett rapportering på bruken av dette, men har anslått at statlige virksomheter har skutt inn 100 millioner kroner til de lokale forhandlingene, som sammen med et anslag på 2.5.3-bruken utgjør 0,35 prosentpoeng av lønnsveksten.

• 2.5.5 og 2.5.2-tillegg: 0,2 prosent. 2.5.5 nr. 3 er tillegg som kan gis til nyansatte innen 12 måneder fra oppstart i stillingen, for å finne riktig lønnsnivå om det ikke stemmer med det nivået de ble ansatt på. 2.5.2-tillegg går til ledere. SBU har anslått denne veksten til å dra opp lønnsveksten med 0,2 prosentpoeng.

• Lønnsstiger: 0,2 prosent. Rundt en tredjedel av de statsansatte har en stilling som er på en lønnsstige, som automatisk gir de 1,1 prosent lønnsvekst årlig i 10 eller 16 (med 0,55 prosent vekst de siste seks år) år.

• Endret yrkessammensetning: 0,1 prosent. SBU antar at en endring i yrkestypene som er rekruttert i staten, til høyere saksbehandlere, militært ansatte og realister, har bidratt til økt gjennomsnittslønn som måles som høyere lønnsvekst.

• Ikke-identiske personer: – 0,7 prosent. Begrepet handler om nyansatte og de som har sluttet i staten. Når noen erstattes, kommer vanligvis den nye personen inn i stillingen med lavere lønn. Dette trakk ned lønnsveksten med 0,7 prosentpoeng i 2023. Men andelen nyansatte i staten er mye lavere i 2023 enn de foregående årene. Hadde andelen nyansatte, og deres relative lønn målt mot de som har sluttet, vært lik som i 2021, ville lønnsveksten i staten vært rundt 5,9 prosent i stedet for 6,4 prosent.

Partene i staten i fjor. Fra venstre: Guro Elisabeth Lind, leder i Unio Stat, Gisle Norheim, personaldirektør i Staten, Egil André Aas, leder i LO Stat, Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat og Jens Jahren, leder i YS stat.
Partene i staten i fjor. Fra venstre: Guro Elisabeth Lind, leder i Unio Stat, Gisle Norheim, personaldirektør i Staten, Egil André Aas, leder i LO Stat, Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat og Jens Jahren, leder i YS stat.

Utviklingen i 2023 får påvirkning på oppgjøret i 2024.

Det er fordi helårseffekten av tilleggene gitt gjennom 2023 nå må trekkes ifra ramma for oppgjøret i 2024.

Disse tallene er beregnet av SBU, og ser slik ut for de ulike avtalene (merk: faste og variable tillegg påvirker ikke overheng):

• LO Stat og YS Stat-avtalene har et overheng på 2,4 prosent i 2024.

• Akademikerne Stat og Unio Stat-avtalene har et overheng på 2,6 prosent i 2024.

SBU har beregnet lønnsveksten i 2023 for de to avtalene slik:

• LO Stat og YS Stat: 6,8 prosent.

• Akademikerne Stat og Unio Stat: 6,0 prosent.

Det er også beregnet at den samla årslønnsmassen i staten, altså summen som skal betales i lønn til de 164.848 ansatte (cirka 155.000 årsverk), er 113,1 milliarder kroner per 1. januar 2024.

nyheter lønn2024 lønn2023 lønn lo stat lønnsoppgjør
Powered by Labrador CMS