LO-kongress i Palestina:
Shaher Saad gjenvalgt som leder i palestinsk LO
NABLUS: Shaher Saad, som har ledet palestinsk LO siden 1996, er gjenvalgt for fire nye år.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det skjedde på den palestinske landsorganisasjonens (PGFTU) femte kongress som ble holdt i Nablus lørdag til mandag.
Rundt 700 tillitsvalgte var til stede på kongressen – langt flere enn de hadde ventet. Ikke minst kom mange kvinner.
Delegatene kom fra hele Palestina, eller nesten. Ingen kom fra Gaza.
Blant de internasjonale gjestene var LO-nestleder Hans-Christian Gabrielsen, leder av internasjonal avdeling i LO, Vidar Bjørnstad, og Midtøsten-rådgiverne i LO, Fazel Sabetzadeh og Nadia Shabana.
Kvinnekvote i toppledelsen
For åtte år siden bestemte PGFTU-kongressen at 20 prosent av toppledelsen i palestinsk LO skal være kvinner. Siden har fire kvinner og 21 menn sittet i toppledelsen.
På denne kongressen ble det lagt fram forslag om at kvinneandelen skal øke til 30 prosent av ledelsen i fagforeningene på nasjonalt nivå og i PGFTUs toppledelse.
En andel på 30 prosent ville gitt 7 eller 8 kvinner av totalt 25 medlemmer.
Det ble nedstemt.
– Mange av mennene er ikke klare for kvinner i toppen, sier en kvinne som er på kongressen.
Hun sier hun i utgangspunktet er mot kvotering, men at det er nødvendig for å få kvinner valgt inn.
– De vil ikke ha noe av det. De sier det er lett for oss kvinner, at vi ikke må jobbe for det, fnyser en annen kvinnelig palestinsk topptillitsvalgt.
• Les også: Nadia Shabana fra Palestina er ny Midtøsten-rådgiver i norsk LO
Tjener langt under minstelønna
Det er utvilsomt bruk for kvinner i toppledelsen i både forbund og i LO sentralt for å kjempe for rettighetene til kvinnene som er nederst på lønnsstigen.
Jamla al-Titi for eksempel jobber som syerske på en fabrikk i Betlehem. Hun står opp før soloppgang for å rekke jobben klokka 7.30. Hun er opprinnelig fra en landsby i det som ble Israel og bor i en flyktningleir.
Andelen kvinner i jobb utenfor hjemmet er under 20 prosent. Et fellestrekk ved mange av kvinnene i betalt arbeid er at de ikke er gift eller har barn. Også Jamla al-Titi er enslig og har ikke barn, men er eneforsørger for både moren og en kreftsyk søster.
Jamla al-Titi får inn 1000 shekel (litt over 2000 kroner i måneden) på lønnskontoen.
Ifølge den nye loven om folketrygden, som trådte i kraft nylig, skal hun trekkes over 7 prosent i skatt. Når transport er betalt sitter hun igjen med cirka 700 shekel (rundt 1400 kroner) i måneden.
Det er ikke nok. Det er et liv under fattigdomsgrensen. Og prisene på alt øker og lønna blir mindre verdt. Lønna hennes er også under minstelønna som den palestinske regjeringen fastsatte for tre år siden. Den er på 1450 shekel i måneden.
Det var ikke PGFTU fornøyd med. De krever minst 2000 shekel som minste månedslønn.
– Jeg strekker ikke ut hånda til noen, sier Jamla al-Titi som er medlem i Tekstilarbeiderforbundet.
Det palestinske selvstyret kontrollerer ikke
– 90 prosent av kvinnene får ikke minstelønn, anslår Aisha Hammoudi (35) sitter i toppledelsen i palestinsk LO som den yngste i landsorganisasjonens historie.
– Vi krever at arbeidsgiverne betaler minstelønna, men de vil ikke, sier hun.
– Arbeidsdepartementet har ikke kapasitet til å kontrollere at arbeidsgiverne følger loven. Departementet prioriterer det ikke. Hvis det hadde vært hyppige inspeksjoner, ville det ha skremt arbeidsgiverne til å følge loven, mener Hammoudi.
– Du kan bare slutte
Også førskolelærer Amal Abdelhadi tjener langt under minstelønna. Hun er utdannet førskolelærer, med fire år på universitet, og har 21 års erfaring som førskolelærer i den samme barnehagen. Hun får utbetalt 900 (under 2000 kroner) shekel i måneden.
Nylig ble hun valgt til leder i Barnehageforbundet, som ble stiftet i 2012.
– Når jeg har krevd høyere lønn, sier arbeidsgiveren at «du kan bare slutte» og «det er hundrevis av andre med høyere utdanning som er klare til å overta jobben din», forteller Abdelhadi.
