Sluttrapport om midlertidig ansettelser
Regjeringen ville skape flere arbeidsplasser ved å myke opp arbeidsmiljøloven. Det virket ikke.
Nye arbeidsplasser og springbrett for ungdom, hevdet regjeringen. Rasering av arbeidslivet, fryktet fagbevegelsen. Nå er sluttrapporten fra Fafo klar: Ingen fikk rett.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I 2015 fikk daværende arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) igjennom en av regjeringens hjertesaker: en enklere adgang til å ansette folk midlertidig.
Arbeidsmiljøloven ble endret. Arbeidsgivere ble gitt generell anledning til å ansette folk midlertidig i inntil tolv måneder uten noen annen begrunnelse enn behovet for arbeidskraft.
Ingen flere jobber
Lovendringen vakte massive protester fra en samlet fagbevegelse, før det ble banket gjennom av Stortingsflertallet med regjeringspartiene og deres støttepartier.
Fagbevegelsen fryktet flere ansatte i usikre arbeidsforhold med reduserte rettigheter. Regjeringen mente midlertidighet skulle skape flere jobber og være et springbrett for ungdom inn i arbeidslivet.
Tre år senere foreligger nå sluttrapporten fra Fafo. Den bekrefter det samme som tidligere rapporter fra Fafo, Institutt fra samfunnsforskning og SSBs Arbeidskraftundersøkelser: Det har ikke virket som springbrett for ungdom. Det har ikke gitt flere jobber, og det har heller ikke blitt flere midlertidig ansatte.
Stabilt på alle fronter
Fafo-rapporten kartlegger også utviklingen for selvstendige oppdragstakere (frilansere) og utleide fra bemanningsbyråer i tillegg til rent midlertidig ansatte.
Også for disse fastslås det at situasjonen har vært stabilt. Forskerne har studert årene fra 2009 til 2017 – med særlig vekt på de siste tre årene, etter at den nye loven trådte i kraft.
Antall midlertidig ansatte har ligget rundt åtte prosent, noe som er lavere enn på 90-tallet.
Ansetter ikke midlertidig
Etter alt å dømme er det liten interesse blant arbeidsgivere for den nye muligheten til å ansette midlertidig uten begrunnelse.
Det viser gjennomgangen av type tilknytning blant midlertidig ansatte. Det er nemlig et stabilt antall midlertidig ansatte som er vikar eller som gjør midlertidig arbeid, omtrent like mange som før lovendringen trådte i kraft.
Antallet som er midlertidig ansatt uten spesiell grunn, har ikke steget.
– Vi har lykkes
I NRK Politisk kvarter nylig hevdet Heidi Nordby Lunde (H) at fagbevegelsen og venstresidens svartmalte og tok feil.
Fagforbundets leder Mette Nord er uenig.
– Vi har jobba for å motvirke de uheldige konsekvensene av lovendringen fra 2015. Det har vi lykkes med, sier Mette Nord.
Hun viser til et omfattende arbeid overfor kommuner og fylkeskommuner.
– Det er her vi har påvirkningskraft, og mange kommuner har gjort vedtak om ikke å benytte seg av muligheten, andre bruker den bare ikke. Det er mange ansatte i kommuner og fylkeskommuner, og at disse ikke benytter seg av muligheten til midlertidig ansatte, kan ha demmet opp mye i arbeidslivet, sier hun.
– Det eneste vi vet sikkert, er at enklere adgang til å ansette midlertidig ikke har gitt flere jobber, sier hun.
Må følges opp
Selv om bildet i hovedsak viser stor grad av stabilitet, vil det være viktig å følge med på utviklingen i tiden framover. Vi finner en god del arbeidstakere i stillinger som både nasjonalt og internasjonalt betraktes som å ha høyere risiko for usikkerhet og utrygghet, konkluderes det med i rapporten.
