Lønnsadel i offentlig sektor
Rause tillegg for topplederne i stat og kommune
De aller fleste fikk et heller magert lønnsoppgjør i fjor. Et av unntakene er topplederne i stat og kommune. De sikret seg en gjennomsnittlig lønnsøkning på 4,7 prosent – godt over det resten av arbeidstakerne i Norge fikk.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Lønnsveksten til de 669 topplederne i stat og kommune står i sterk kontrast til det deres ansatte klarte å forhandle seg fram til.
Staten og kommunene bevilget til sine egne toppledere – rådmenn og etatsledere – 4,7 prosent mer i lønn i 2016 enn de hadde året før.
• Dette er snittlønna i over 300 yrker
Topplederne i kommunene økte i gjennomsnitt lønna med 4,4 prosent, mens topplederne i staten økte inntekten med 4,8 prosent. I gjennomsnitt tjente de henholdsvis 991 400 kroner og 1 227 400 kroner.
Resultatet etter fjorårets lønnsforhandlinger for de store arbeidstakergruppene, viser at lønnsveksten lå mellom 1,9 og 2,5 prosent – hvor industriarbeiderne kom dårligst ut.
Men siden den oljebaserte industrien gikk dårlig, og mange ble nødt til å skifte jobb, viser nasjonalregnskapet at den gjennomsnittlige årslønn fra 2015 til 2016 – for lønnstakere under ett – var på 1,7 prosent.
• Staten vil bare gi lokale tillegg i år
LO Stat: – Forkastelig
Lise Olsen, nestleder i LO Stat, karakteriserer toppledernes lønnsutvikling som forkastelig.
– Det at det sitter en lønnsadel i offentlig sektor som bevilger seg store tillegg, samtidig som de krever moderasjon fra sine ansatte, svekker tilliten mellom partene og vil på sikt være med på å ødelegge den norske modellen, fastslår Olsen.
Hun poengterer at hele grunnlaget for inntektsoppgjørene etter Holden III-utvalget, er at frontfaget skal være normgivende for alle grupper – også lederne.
– Med den lønnsveksten topplederne i stat og kommune hadde i fjor, forventer LO Stat at de ikke tar ut noe i år, understreker Olsen.
• I fjor fikk vi mindre å rutte med. Slik blir det ikke i år, spår LO Stat-forhandlerne
Fagforbundet: – Trist
Heller ikke i Fagforbundet, som organiserer mange av de som jobber ute i kommunene er imponert over lønnsutviklingen.
– Det er trist å registrere hvor kort KS sin formaning om moderasjon når ut i egne rekker. Dette er ikke noe godt bidrag til moderasjonslinja. Vi forventer at KS påser at dette også følges opp blant egne ledere, sier Jan Helge Gulbrandsen, som sitter i Fagforbundets arbeidsutvalg med ansvar for tariffspørsmål.
• Statsansatte mistet kjøpekraft i 2016
Tjener mindre enn i næringslivet
Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS, understreker at rådmannslønna blir fastsatt i kommunene, og ikke er en del av KS sine forhandlinger. Han mener lønnsveksten på 4,4 prosent henger sammen med lønnsnivået for ledere i privat sektor, og at rådmennene historisk sett har lavere lønn enn toppledere i næringslivet.
– Sammenligner vi en rådmannslønn med en toppleder i en bedrift med omtrent 250 ansatte – som vil være en liten kommune, er gjennomsnittslønna til rådmennene fortsatt 5-600 000 kroner lavere. Det er disse lønningene kommunene må være konkurransedyktige med.
Selv om topplederne i norske kommuner har ligget over rammen til frontfaget de siste årene, mener Gangsø det ikke har innvirkning på årets lønnsforhandlinger.
– Alle tariffområder må i år tilstrebe seg etter å holde seg innenfor rammene til frontfaget. Det gjør også vi. Samtidig må kommunene kunne få bruke lønn for å beholde og rekruttere dyktige ledere, sier Gangsø.
Frifagbevegelse.no har bedt om en kommentar fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, men har ikke fått svar.
Les mer:
• LO Stat vil ha mest til de lavtlønte – og alle skal få mer å rutte med
•– Uansvarlig å lage nytt lønnssystem nå
•Her er lønna til topplederne i Norges 100 største selskaper
• Dette er de 25 dårligst betalte yrkene i Norge
