På dette sykehjemmet spiser de eldre med god appetitt. Se triksene her
Hvordan måltidet organiseres, er avgjørende for om maten blir spist. På Løten sitter pleierne sammen med beboerne, og ingen går fra bordet før alle er ferdige med å spise.
IKKE BARE MAT: Gode samtaler, det gode øyeblikket og god mat ved bordt. – Men ingen medisiner. De tar vi før måltidet, sier Svanhild Bysveen.Foto: Erik M. Sundt
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Annonse
På Løten helsehus lages middagen på kjøkkenet og serveres på avdelingen samme dag.
Svanhild Bysveen er en av to pleiere som deler middag, visestubber og gullkorn med de seks pasientene på Rosetten, Løten helsehus. En tredje pleier beveger seg stille i bakgrunnen og ser til at alle har det de trenger.
SITT NED: – Den roen som skapes når også pleierne setter seg ned, er nødvendig for at de gamle skal kunne kose seg med maten, mener Michaela Getz.Foto: Erik M. Sundt
På denne skjermede avdelingen sitter de gjerne en times tid ved bordet. Da blir det god tid til å smake på maten, synge og småprate. Hver gang Svanhild, sykepleier og avdelingsleder, begynner på en ny sang, er det en av pasientene som traller med. Den gamle damen har tidligere stått i kor, så hun kjenner alle melodiene. Brokker av teksten dukker også opp.
Underernæring blant eldre
• I en undersøkelse av 19 kommunale sykehjem i Oslo fra 2013 ble det rapportert at hver femte beboer var undervektig.
• Mange eldre mennesker har problemer med å dekke det daglige behovet for energi og næringsstoffer. Særlig gjelder det behovet for proteiner og vitamin D.
• Underernæring er et resultat av at kroppen tilføres mindre næring enn kroppen trenger. Resultatet blir at personer går ned i vekt og at muskelmassen avtar.
• Feil- og underernæring gir dårligere effekt av behandling og muligheter for rehabilitering.
• Rundt 60.000 personer får dekket ett eller flere av sine måltider via det offentlige tjenestetilbudet.
• Opp mot 20 prosent hjemmeboende eldre har middels eller stor risiko for underernæring.
Kilde: Forbrukersegment 67+ Eldrebølgen gir store markedsmuligheter for næringsmiddelindustrien
Underernæring blant eldre
• I en undersøkelse av 19 kommunale sykehjem i Oslo fra 2013 ble det rapportert at hver femte beboer var undervektig.
• Mange eldre mennesker har problemer med å dekke det daglige behovet for energi og næringsstoffer. Særlig gjelder det behovet for proteiner og vitamin D.
• Underernæring er et resultat av at kroppen tilføres mindre næring enn kroppen trenger. Resultatet blir at personer går ned i vekt og at muskelmassen avtar.
• Feil- og underernæring gir dårligere effekt av behandling og muligheter for rehabilitering.
• Rundt 60.000 personer får dekket ett eller flere av sine måltider via det offentlige tjenestetilbudet.
• Opp mot 20 prosent hjemmeboende eldre har middels eller stor risiko for underernæring.
Kilde: Forbrukersegment 67+ Eldrebølgen gir store markedsmuligheter for næringsmiddelindustrien
I dag er det fleskepannekake og rabarbrasuppe på menyen. Dette er tradisjonsmat på Hedmarken, så praten går om hvordan den ble tilberedt og servert før. Svanhild mimrer litt om den feite grisen far hennes kjøpte av broren til en av de gamle.
ORDEN: Eva Nybroen og kollegaene må ha tunga rett i munnen for at alle skal få mat de tåler og liker.Foto: Erik M. Sundt
Mat er miljøtiltak
Annonse
Avdelingslederen syns alle pasientene skal ha en god start på dagen. Det haster ikke med å re opp sengene om morgenen. Pleierne bruker heller tida til å prate litt med hver enkelt.
– Vi gir alltid medisiner før vi setter oss til bords for å holde fokus på måltidet, sier hun.
Slik blir stemningen god når de møtes rundt dagens første bordsetting.
– Måltidene gir muligheter for å mestre. Uansett hva vi spiser, egner maten seg som utgangspunkt for minner og samtaler, mener Svanhild Bysveen.
Michaelas tips
• Bruk store tallerkener, gjerne seksjonert for kjøtt eller fisk, poteter og grønnsaker.
• Server små porsjoner, men sørg for å tilby påfyll.
• Prøv å skape ro under måltidene. Sitt ned sammen med pasientene og prat om maten.
• Tradisjoner, sang og lys på bordet bidrar til stemning og matglede.
• Bruk god tid på måltidet slik at alle får mulighet til å tygge skikkelig.
• Maten bør være mild, lunken og fortrinnsvis myk for å lette inntak og fordøyelsesprosessen.
• Litt kremfløte eller olje før eller under måltidet kan bidra til å smøre svelget.
Michaelas tips
• Bruk store tallerkener, gjerne seksjonert for kjøtt eller fisk, poteter og grønnsaker.
• Server små porsjoner, men sørg for å tilby påfyll.
• Prøv å skape ro under måltidene. Sitt ned sammen med pasientene og prat om maten.
• Tradisjoner, sang og lys på bordet bidrar til stemning og matglede.
• Bruk god tid på måltidet slik at alle får mulighet til å tygge skikkelig.
• Maten bør være mild, lunken og fortrinnsvis myk for å lette inntak og fordøyelsesprosessen.
• Litt kremfløte eller olje før eller under måltidet kan bidra til å smøre svelget.
Både bordet med blomster, lys og tallerkener og selve maten er gode kilder til samtaler. Dermed blir ikke terskelen for å hygge seg sammen med de andre så høy – selv om ikke alle er eller har vært like utadvendte.
Annonse
Sykepleieren og kollegaene hennes er bevisst på at mat kan brukes som miljøtiltak i mange situasjoner. De serverer for eksempel ofte varm suppe til kvelds fordi det er et vel så godt sovemiddel som tabletter.
Og på natta blir mat brukt som førstetiltak. – Med litt mat og drikke og en koselig prat er ikke ting så ugreit lenger, ifølge Bysveen.
Annonse
Ansvar for ernæring på sykehjem
Helseforetakene og kommunene skal sikre at ernæring blir en integrert del av behandlingstilbudet i helse- og omsorgstjenesten.
Alle beboere i sykehjem (...) skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse (…) og deretter månedlig, eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg.
Oppfølging av ernæringsstatus er en del av behandlingsansvaret.
Kilde: Helsedirektoratets Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring
Ansvar for ernæring på sykehjem
Helseforetakene og kommunene skal sikre at ernæring blir en integrert del av behandlingstilbudet i helse- og omsorgstjenesten.
Alle beboere i sykehjem (...) skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse (…) og deretter månedlig, eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg.
Oppfølging av ernæringsstatus er en del av behandlingsansvaret.
Kilde: Helsedirektoratets Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring
– Kjøkkenet er gull verdt
På Rosetten lovpriser de kjøkkenet og personalet der. Da de fikk inn ei dame på 45 kilo og en BMI på litt over 16, fikk hun ønskekost og kosttilskudd fra første stund.
– Kjøkkenet er gull verdt. Der snudde de seg rundt og sørget for at hun fikk tilpasset mat, forteller Svanhild Bysveen. Etter en måned hadde pasienten gått opp tre kilo. Da familien kom på besøk, fikk de høre: «Dom gjer itte anna enn å ete her.»
EFFEKTIVT: Linda Sommerro pakker hundre liter havresuppe som Francesca Leva Di Vincenzo legger til kjøling.Foto: Karin E. Svendsen
Den viktige dialogen
Lise Bakke, kjøkkensjef på Løten helsehus mener de gamle har det godt, blant annet fordi medarbeiderne hennes trives på jobben og kan faget sitt.
Kjøkkenet får nye lister med dietter og ønsker hver uke. I tillegg kommer nesten daglige beskjeder om endringer. Kjøkkensjefen understreker at jevnlig dialog med pleierne, pårørende og beboere er viktig for dem som lager maten. Hun er selv med på mellomledermøte annenhver uke, og gjerne på personalmøter på avdelingene. Det hender hun underviser pleierne i temaer som servering, hygiene og ernæring.
– Vi gjemmer oss ikke inne på kjøkkenet, sier Lise Bakke med en liten latter. Av og til tar hun en runde på huset for å høre om beboerne er fornøyd. Hun er ikke i tvil om at den beste metoden for å skape god appetitt er kok/server; altså at maten lages, holdes varm og serveres.
– Vi får mange gode tilbakemeldinger, både på den gode matlukta og på smaken. Så vi var veldig redd for kommunesammenslåing, smiler hun.
