Opptur for kollektivtrafikken

Byplanleggere i Trondheim er optimistiske på vegne av kollektivtrafikken. Antallet bussturer har vokst så raskt at kommunen har hatt problemer med å finne både busser og bussjåfører til å fylle det voksende behovet.

Trondheim er desidert best på kollektivtrafikk av storbyene i Norge, viser en undersøkelse TNS gallup har gjort for NAF. Trondheim har minst kø inn og ut av sentrum blant storbyene, næringslivet i Trondheim har lavere tap enn andre på grunn av trafikken, og innbyggerne er mest fornøyd med hverdagsreisen sin. Samtidig er lufta renere enn på 20 år.

Satset på miljø

Det var i 2009 at kommune- og fylkespolitikere og Statens vegvesen vedtok miljøpakka for Trondheim. I styringsgruppa bak organiseringen satt blant annet ordføreren og fylkesordføreren, noe som skapte sterk lokal forankring.

Noe av det første som ble gjennomført, var å fjerne et av bilfeltene inn til byen og gjøre dette om til kollektivfelt.

– Folk trodde ikke noe sånt kunne skje. Bilistene så at bussen suste forbi bilkøen. Kombinert med billigere, raskere, renere og mer kollektivtrafikk, satte derfor mange fra seg bilen og tok bussen i stedet, forteller Henning Lervåg, leder av sekretariatet til Miljøpakken.

Forbedret busstilbudet kraftig

Rutetilbudet ble kraftig utvidet, og bystyret vedtok målet om at biltrafikken skulle ned fra 58 prosent til 50 prosent i 2018. I dag ligger personbiltrafikken på 51 prosent.

I samme periode har bruken av kollektivtrafikk økt med 60 prosent. Og kommunen fikk et luksusproblem, som like fullt var et problem: Det var vanskelig å finansiere den økte trafikken, reservefondene forsvant, og det var heller ikke lett å få tak i nok busser. Politikerne kjøpte så mange de klarte å få tak i.

– I 2008 var det ikke så mange som ville satset sparepengene sine på dagens suksess. I 2012 tok det av, forteller Erlend Solem, fylkesdirektør for samferdsel i Sør-Trøndelag.

Flest kvinner tar bussen

Hver eneste dag kjører det 4000 færre bilførere og 11.000 færre bilpassasjerer på veiene sammenlignet med 2009/10. Dermed ligger Trondheim kommune godt an til å nå statens nullvekstmål i 2018 om at biltrafikken ikke skal øke.

Spesielt kvinnene har endret hverdagsrutiner, fra bil og over på buss og sykkel. Menn er fremdeles en utfordring, ifølge Solem.

Han har klokkertro på at veksten vil fortsette, om det offentlige fortsetter å gjøre kollektivtrafikken mer attraktiv.

– Men på et eller annet tidspunkt vil vi nå et tak for hvor mange flere passasjerer vi klarer å håndtere. Vi vil ikke klare å avvikle all kollektivtrafikken med dagens løsninger, sier Solem.

Kjøper superbusser

Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Statens vegvesen planlegger å anskaffe såkalte superbusser. Disse skal gå oftere og er større enn dagens busser, rundt 24 meter lange, og med fire doble dører. Dermed må også bussholdeplassene være større, slik at passasjerene kan entre bussen via alle dørene.

Den nye satsingen skal vare fra 2016 til 2023, og staten vil bidra med halvparten av finansieringen.

Men det er ikke bare Trondheim som får statlige midler. Enorme summer skal investeres i de fire største byene i Norge – totalt 16,9 milliarder kroner. I Bergen skal staten være med på å finansiere den nye bybanen, i Oslo Fornebubanen, i Stavanger Busway mellom Sandnes, Stavanger og Forus og i Trondheim de nye superbussene. Etter hvert skal flere byer inkluderes i satsingen.

Bygger nye bussdepoter

Satsingen i Trondheim inkluderer ikke bare nye busser, men også såkalte park and ride-anlegg, altså innfartsparkeringer, der bilistene kan parkere bilen på bussholdeplassen og ta bussen resten av veien. Anleggene skal også være et bussdepot, det vil si at bussene ikke er parkert på anlegg langt unna, men kan plukke opp passasjerer med en gang de har startet. Færre busser går tomme til og fra bussdepotet, og utslippene holdes nede. Til våren åpner Trondheim kommune et nytt underjordisk bussdepot utenfor sentrum. Over bussdepotet skal det bygges boliger. Folk som skal til jobb kan dermed ta heisen ned til garasjen og sette seg rett på bussen.

Framtida for bilen

Fylkesdirektør Erlend Solem mener det offentlige må både lokke og tvinge for å få brukerne til å endre vaner fra privatbilisme til kollektivtrafikk. Som et eksempel på tvang nevner han rushtidsavgifter og restriksjoner på parkering.

Med lokking ser Solem for seg en bedre kollektivtrafikk. Det skal være kortere å komme seg til bussen enn til bilen. Lang erfaring viser at arbeidsplassens tilgjengelighet og beliggenhet påvirker bruken av kollektiv transport. Tilbyr arbeidsgiveren gratis parkering, vil ikke bilistenes vaner endre seg. For eksempel sank antallet bilister på fylkeshuset fra 50 til 18 prosent da arbeidsplassen flyttet inn til Trondheim sentrum, hvor det ikke var parkeringsplasser.

– Trolig vil vi få samme utvikling i Norge som i andre land: Vi får ulike bildelingsordninger. I Paris fins det nå 5000 bildelingsbiler, som du kan hente og sette igjen hvor du vil, mener Solem.

Om ti år tror han det er sannsynlig at bilen ikke lenger er et klimaproblem, ettersom fossile motorer blir avleggs.

Mye mindre svevestøv

Nedgangen i privatbilismen har ført til mindre svevestøv. Også forurensningen fra kollektivtrafikken er på vei ned. I Trondheim kjører bussene på metan, enten i form av naturgass eller biogass. Sistnevnte kommer fra slakteavfall, søppel og trevirke.

I framtida er det ikke så lett å si hvilket drivstoff bussene vil bruke, siden teknologien utvikler seg raskt. Kanskje blir gass erstattet av elektrisk energi. Mye kraftigere batterier enn i dag er på beddingen. Avanserte hybridmotorer kan for eksempel hente energien sin fra en kombinasjon av el-batterier og hydrogenenergi.