Rente
Renta må ned nå, mener LO
Det er LOs klare beskjed til Norges Bank før rentemøtet. Det kommer ikke til å skje, ifølge NHO.
Uventet høy inflasjon og god fart i økonomien kan ikke få stå i veien for nye rentekutt, mener LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.
– Vi har ment lenge at renta burde vært lavere, understreker han overfor FriFagbevegelse.
Den sterke prisveksten de siste årene skyldes i all hovedsak krig, strømpriskrise og høye eksportpriser, mener han. Og det får det norske rentenivået gjort lite med.
– Hvis Norges Bank nå klarer å se gjennom en inflasjon de ikke kan gjøre noe med, tror jeg de vil fortsette å lette trykket på bremsen, sier Roger Bjørnstad.
Rentekomiteen i Norges Bank samles onsdag for å vurdere pengepolitikken og renteutviklingen framover.
Beslutningen om renta og vurderingene i årets tredje «Pengepolitisk rapport» blir presentert på en pressekonferanse hos sentralbanken dagen etter.
NHO avviser kutt
Arbeidsgivernes organisasjon NHO er uenig med Bjørnstad og har kommet til at Norges Bank vil droppe kutt i denne omgang. Det er riktignok en «close call», skriver seniorøkonom Espen Skretting i NHOs ukeblikk denne uka.
Selv om flere økonomiske utviklingstrekk samsvarer med dem sentralbanken bygger sin renteprognose på – og den indikerer kutt i september – er det samlede bildet av norsk økonomi sterkt nok til at det er unødvendig med rentekutt nå.
– I sum taler forholdene for at norsk økonomi synes å klare seg godt, og at det ikke er noe umiddelbart behov for lavere renter, skriver han.
– Vi tror derfor sentralbanken vil utsette kuttet, konkluderer Skretting.
Renta skal ned
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache signaliserte at det kunne komme rentekutt i andre halvår da hun overraskende annonserte kutt i juni. Men signalene da var muligens noe svakere enn de hun tidligere har gitt, mente noen økonomer.
– Renteprognosen vi la fram i juni indikerte ytterligere ett til to rentekutt i løpet av året. Vi har ingen nye prognoser nå. Men den informasjonen vi så langt har fått, tyder på at utsiktene for norsk økonomi ikke er vesentlig annerledes enn vi da så for oss, sa Bache da hun begrunnet beslutningen i august om å holde renta uendret.
– Skulle det bli utsikter til at lønns- og prisveksten holder seg oppe lenger enn anslått, kan det bli behov for en høyere rente enn vi så for oss i juni, sa Bache.
Styringsrenta er satt ned én gang siden toppnivået på 4,5 prosent. Dagens rentenivå på 4,25 prosent tilsier en gjengs boliglånsrente oppunder 5,7 prosent.
Renta skal videre ned, men den kommer neppe ned på de helt lave nivåene igjen. Et nytt normalrentenivå ligger høyere enn dette, men lavere enn i dag.
Tviler på kutt nå
Flere økonomer begynt å vakle i troen på at kuttet kommer allerede nå i september. Prisveksten kom i forrige uke inn på 3,1 prosent i august. Det var overraskende høyt og godt over Norges Banks mål på 2 prosent.
Dagen etter meldte bedriftene i Regionalt nettverk om fortsatt vekst, stabile utsikter og knapphet på arbeidskraft.
– Vi er helt på vippen, men vi heller mot uendret rente, sa makroøkonom Karine Alsvik Nelson i Handelsbanken til FriFagbevegelse etter å ha gått igjennom tilbakemeldingene fra bedriftene i Norges Banks regionale nettverk.
Hun mener den økonomiske situasjonen ikke tilsier at det er behov for lettelser i pengepolitikken nå, og at sentralbanken derfor kan bruke tida fram til rentemøtet i desember på å se an den videre utviklingen.
– Må lette på bremsen
– Jeg kan ikke se hvilke argumenter som skulle tale for uendret rente. Jeg ser at de som argumenterer for det, gjør det ut fra en forestilling om at inflasjonen kommer fra et press i norsk økonomi, men det stemmer ikke, sier Bjørnstad.
Strømstøtten har dessuten dempet den direkte effekten av høye strømpriser på inflasjonen, og snart slår dessuten Norgespris inn, påpeker Bjørnstad.
Og selv om veksten i norsk økonomi er på vei opp, så kommer den fra «veldig lave nivåer», mener han.
– Vi ser ikke at det er behov for en økonomisk politikk som skal dempe den veksten. Snarere tvert imot - vi skal ruste opp og gjennom store omstillinger. Da trenger vi ikke at bremsene er på. Omstillingene bremser økonomien nok i seg selv, sier han.
Bjørnstad mener dessuten at arbeidsledigheten «bør veie tungt» for lavere rente. Det bør også det faktum at vi har en ganske mye høyere rente en de fleste andre land.
