Arbeidstøy
Mange må betale for arbeidstøy: – Kvinner kommer ofte dårligere ut
Ni av ti mener arbeidsgivere skal betale for nødvendig arbeidstøy og sko, viser undersøkelse.
– I industrien og andre mannsdominerte yrker har arbeidsgivere lenge sørget for arbeidstøy. Men i barnehager, helse og omsorg – der mange kvinner jobber – er det ikke slik. Det er både urimelig og urettferdig, sier Tonje Brenna (Ap) til FriFagbevegelse.
Da arbeidsmiljøloven ble endret til å pålegge arbeidsgivere å tilby nødvendig utstyr, fikk mange ansatte, særlig i industrien, dette som en del av avtalen.
– Det var et viktig skritt, mener arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
Men forskjellene mellom offentlig og privat sektor, og mellom manns- og kvinnedominerte yrker, består.
Derfor har Arbeiderpartiet inkludert arbeidstøy i sitt partiprogram, og ønsker at arbeidsmiljøloven skal endres.
– Kvinner kommer ofte dårligere ut. Det er åpenbart at det ikke bør være slik, poengterer hun.
Brenna peker på at ansatte i hjemmetjenesten trenger klær for både inne- og utearbeid, og at barnehageansatte må være ute året rundt.
Lovfestet rett
– Når forskjellen først finnes, vil vi – dersom vi vinner valget – sørge for at arbeidstøy blir en del av arbeidsmiljøloven, sier Brenna.
Hun understreker at dette skal håndheves gjennom avtaleverket, og at kommuneøkonomien er styrket med 13 milliarder kroner.
– Det økonomiske skal ikke være et hinder. Det finnes rom for å sørge for at folk ikke fryser på jobb.
Folkets støtte
En undersøkelse fra Sentio, utført for Fagforbundet, svarer ni av ti at ansatte må få dekket utgifter til nødvendig arbeidstøy og arbeidssko av arbeidsgiver:
72 prosent er helt enige
17 prosent er litt enige
Kun 4 prosent er litt eller helt uenige
Store forskjeller
Christin Haslestad, tillitsvalgt i Fagforbundet Agder og paramedisiner, reagerer sterkt på ulikhetene.
– Det er absurd at man må sørge for seg selv når man jobber for en arbeidsgiver, sier hun.
Hun får personlig tilpasset arbeidstøy i sitt mannsdominerte yrke, mens kvinner i hjemmetjenesten ofte må bruke egne klær – og mangler vintertøy.
– Gutta på teknisk får både sommer- og vinterklær. Hjemmesykepleien har ikke all verden. Ikke sko, ikke støvler. Sånn kan det ikke være, mener hun.
Haslestad forteller at ansatte må dele på felles sett, og at vått yttertøy ofte ikke rekker å tørke mellom skiftene.
Helse og verdighet
Mette Nord, forbundsleder i Fagforbundet, mener godt arbeidstøy er avgjørende for helse og arbeidsevne.
– Mange av våre medlemmer blir våte og kalde gjennom skiftende årstider, særlig i barnehager og hjemmetjenesten.
Hun er sjokkert over at ansatte i 2025 fortsatt må bruke felles klær, og peker på store forskjeller mellom kommuner og arbeidsplasser.
Det har hun sett med egne øyne, med renovatører og barnehageansatte.
– Hos renovatørene var alt arbeidstøy dekt av arbeidsgiver – med unntak av undertøy. Barnehageansatte kom med egen regndress og gummistøvler – det var alt de hadde.
Hun mener mangelen på tilpasset arbeidstøy kan bidra til økt sykefravær.
– Det må være like vilkår for alle. Med et fortsatt rødgrønt flertall vil dette komme på plass overalt.
Politisk respons
Fremskrittspartiet har ikke tatt stilling til lovfesting, men mener arbeidstøy må være tilpasset oppgavene.
– Mange steder får ansatte dette dekket. Det er god arbeidsgiverpolitikk, sier Dagfinn Olsen.
Han understreker at et lovkrav ikke må fjerne muligheten til å bruke privat tøy dersom ansatte ønsker det.
Henrik Asheim (H), nestleder i Høyre, mener Arbeiderpartiets forslag er uklart.
– Vi har ikke tatt stilling til en utvidelse av loven, men arbeidsgivere må følge dagens regelverk, sier han.
