Lønnsoppgjøret 2024
Lønnsoppgjøret i havn. Minst sju kroner mer i timen
Fellesforbundet og Norsk Industri er enige om årets lønnstillegg. Fagforbundets leder ser fram til et like godt resultat i kommuneoppgjøret.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Arbeidstakerne i Fellesforbundet og arbeidsgiverne i Norsk Industri ble søndag kveld enige i årets lønnsoppgjør i frontfaget.
Hovedresultatet er et sentralt tillegg på sju kroner i timen til alle. Lavlønte får ytterligere 3,50 kroner i timen. Partene er også enige om en etter- og videreutdanningsordning.
Resultatet har ei økonomisk ramme på 5,2 prosent økning. Med en anslått prisvekst på 4,1 prosent betyr det at reallønna trolig øker med 1,1 prosent.
Fornøyde forhandlere
– Jeg er stolt over at vi nå leverer et resultat som vil bidra til å løfte arbeidsfolk i Norge, etter tre år med reallønnsnedgang. Dette er også et rettferdig lønnsoppgjør, hvor lavtlønte løftes og vi sørger for mindre forskjeller, sier Fellesforbundets leder Jørn Eggum til forbundets nettside.
– Dette har vært et dyrt og vanskelig oppgjør. Vi brukte lang tid, men når Riksmekleren til slutt la fram en skisse vi kunne leve med så valgte vi å akseptere den for å unngå å sende våre medlemmer ut i en storstreik, uttaler Knut Sunde i Norsk Industri til egen nettside.
Sentralt og lokalt
Noe av lønnsøkningen ble bestemt sentralt gjennom meklingen som har pågått hele helgen.
Alle som følger denne tariffavtalen i industrien får sju kroner mer i timen. Det er snaue 14.000 kroner i året. I tillegg kommer et lavlønnstillegg på 3,50 kroner per time – snaue 7000 kroner i året.
Resten skal avtales lokalt utover i 2024. Da vil ansatte i bedrifter som går med overskudd kunne forvente noe mer enn i bedrifter som sliter med lønnsomheten.
Dermed blir det ingen ting av den varslede storstreiken i industrien. Nesten 30.000 arbeidere ville gått ut i streik i løpet av neste uke, halvparten av dem allerede mandag.
Nå skal resultatet ut på såkalt uravstemning, der de organiserte kan si ja eller nei til meklingsresultatet.
Deretter kommer resultatet som partene er blitt enige om å anbefale til å danne normen for både lønnstillegg og andre endringer i de tariffavtalene som skal i gang med forhandlinger, blant annet i offentlig sektor.
• Jobber du i det offentlige? Se når lønna di skal forhandles
Dette var de uenige om
På forhånd var det knyttet stor spenning til årets lønnsoppgjør i frontfaget, som langt på vei avgjør lønnsøkningene for de fleste arbeidstakere i Norge.
Norske lønnsmottakere har knapt har hatt noen reallønnsvekst siden 2015. Økt kjøpekraft var derfor det viktigste kravet fra arbeidstakerne, representert av Fellesforbundets leder Jørn Eggum.
I tillegg krevde de reform av etter- og videreutdanning for arbeidere, med rett til fri med lønn for å utdanne seg.
Arbeidsgiverne organisert i Norsk Industri, ledet av Knut E. Sunde, ønsket forsiktige lønnstillegg, for å bevare bedriftenes konkurranseevne.
Forhandlet på overtid
Partene har forhandlet sammen siden 18. mars. Før påske ble forhandlingene brutt, og meklingen hadde frist natt til søndag 7. april.
Søndag ble de enige, 19 timer på overtid.
Dette ble de enige om:
• Generelt tillegg til alle på 7 kroner per time.
• Lavlønnstillegg på 3,50 kroner i timen.
• Samlet økning i offshoretillegg på 11 kroner per time.
• De fleste andre satser reguleres med 7,5 prosent.
• Det skal i tillegg føres reelle lokale lønnsforhandlinger.
• I dette oppgjøret er også reisebestemmelsene i avtalen forbedret.
Fagforbundet: Klare forventninger
Nå som frontfaget endelig er i havn ser Fagforbundets leder Mette Nord fram til kommuneoppgjøret som starter 15. april. Fagforbundet er den største arbeidstakerorganisasjonen i offentlig sektor.
– En lønnsvekst på 5,2 prosent og en tydelig lavlønnsprofil gir et godt grunnlag for forhandlingene i offentlig sektor. Fagforbundet vil sikre hele laget økt lønn, og at de med minst må få mest, sier leder i Fagforbundet Mette Nord i en kommentar søndag kveld.
– Alle blir rammet av økte priser, men de med lave inntekter sitter igjen med minst når regningene er betalt. Derfor må de med minst må få mest, slik at forskjellene i samfunnet ikke øker, sier hun videre.
Nord er også glad for at Fellesforbundet og Norsk Industri har avtalt et videre arbeid for å sikre ansatte nødvendig påfyll av kompetanse. Hun kaller det er viktig seier for hele LO.
– Dette er en erkjennelse som arbeidsgiver burde ha kommet fram til på egen hånd for lenge siden. Ulike sektorer har ulike utfordringer, og Fagforbundet vil følge opp dette gjennom å tilpasse det til våre medlemsgrupper i de ulike avtaleområdene, sier Nord.
