Private barnehager
Lei av «skitkasting» i barnehagesektoren: Vil ha nytt barnehageforlik
Tonen i barnehagedebatten er blitt så amper at det er et problem, mener PBL-nestor Arild Olsen. Nå ber han politikerne ta grep.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Politikerne kan være ekstremt stolte av sektoren vi har. Derfor går det an å inngå et nytt forlik. Det er ikke så forskjellig nå som det var 2001–2003. De som inngikk forliket da, forsto og ble kjent med sektoren. Dagens politikere må lære seg sektoren å kjenne for å kunne gå inn og regulere den, sier Arild Olsen.
Denne uka markerte Private barnehagers landsforening, PBL, sitt 30-årsjubileum. Under markeringen var Arild Olsen en selvskreven gjest:.
I 1993 var han en av initiativtakerne da 72 barnehager gikk sammen og etablerte PBL for å kunne ha et felles talerør for bransjen. I mai 1997 fikk PBL sin første hovedavtale og hovedtariffavtale. Olsen, som selv var med på å grunnlegge en privat barnehage allerede på åttitallet, ble daglig leder og PBLs første heltidsansatte medarbeider.
Olsen mener det er viktig for både barn og foreldre at barnehagene, både offentlige og private, samarbeider.
– Norsk barnehagesektor er en suksess, og PBL har vært med og gjort sektoren ryddig siden 97/98. Dette kan organisasjonen være veldig stolt over.
• Ekstrem forvandling: Her går Andrea (21) frå barnehageassistent til kinovert
Vil ha nytt forlik
Nå ønsker han seg en ny runde.
– Etter at barnehageforliket kom på plass, visste jeg at dette ville bli stort, sier han til Fagbladet.
Han mener at de få som har gjort noe ulovlig, har blitt tatt for det, og at man kan like eller ikke mye annet av det som skjer, men det skjer innenfor regelverket.
– Hvis det er så lukrativt for utenlandske aktører å kjøpe seg opp i norsk barnehagesektor, hvorfor gjør ikke norske selskap det samme? Barnehagesektoren kan stå med rak rygg, være seg det er en liten familiebarnehage på Tynset eller en stor barnehage i Oslo. Jeg er trygg på hva vi har levert.
Hvis det er så lukrativt for utenlandske aktører å kjøpe seg opp i norsk barnehagesektor, hvorfor gjør ikke norske selskap det samme?
Arild Olsen, medgrunnlegger av Private barnehagers landsforening
Olsen sier det alltid har vært et godt samarbeid mellom organisasjonene, barnehagene imellom og politikere. Diskusjonene de siste årene har endret seg ved at sektoren nå har begynt å karakterisere hverandre. Nå håper han at skitkastingen og karakteristikker som velferdsprofitører kan legges vekk.
– Nå må de sørge for at ungene har et godt tilbud. Det ideelle er en miks mellom private og kommunale barnehager. Da har begge noe å strekke seg etter.
Et nytt forlik blir ikke enkelt, mener Olsen. Men han mener en rausere tone i debatten vil gjøre det mulig.
• Medlemmene sa klart ja til resultatet etter streiken i NHO-barnehagene
Komplisert regnskap
I juni 2003 ble det inngått et bredt forlik på Stortinget også kalt barnehageforliket.
To sentrale elementer i dette forliket var innføring av maksimalpris på foreldrebetalingen og en plikt til økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager.
Endringer i finansiering og regulering er varslet av regjeringen og etterspurt av bransjen, men partene er uenige i hvilke og hvordan.
Nå har regjeringen varslet i Hurdalsplattformen et strengere regelverk og nytt finansieringssystem som setter en stopper for kommersialiseringen av barnehagesektoren. Dette vil styrke foreldrenes mulighet til å velge barnehage og kommunene får bedre mulighet til å prioritere små privateide og ideelle barnehager.
PBL på sin side mener at hvis kommunene får makt til å dimensjonere ned antallet plasser i private barnehager lokalt, vil foreldrenes valgmuligheter innskrenkes og den økonomiske likeverdige behandlingen svekkes.
