Statsbudsjettet

Kommunene får mer penger enn tidligere varslet

Kommunene får en økning på 4,2 milliarder i frie inntekter neste år. Men kommunenes interesseorganisasjon KS er ikke fornøyd.

MER PENGER: – Vi skal fortsette å styrke kommuneøkonomien, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran.
Publisert Sist oppdatert

Først fikk kommunene 1,6 milliarder kroner i revidert budsjett i år, og det vil bli videreført neste år. Samtidig får de en økning på 4,2 milliarder i regjeringens forslag til budsjett for 2026. Dette er mer enn tidligere varslet i kommuneproposisjonen, som er en årlig presentasjons fra regjering til Stortinget om politikken for kommunesektoren og det økonomiske opplegget for det kommende året.

– Vi skal fortsette å styrke kommuneøkonomien slik at kommunene kan levere gode tjenester til innbyggerne på områder som skole, barnehage og eldreomsorg også i framtida. 4,2 milliarder vil styrke den økonomiske situasjonen i kommunesektoren, sier  kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran.

Han understreker samtidig at kommunen har et selvstendig ansvar for å  tilpasse aktivitetsnivået til inntektene gjennom nødvendige omstillinger og god økonomistyring.

KS: Regjeringen har ikke hørt nødropet vårt

Til tross for veksten i frie midler er kommunenes interesseorganisasjon KS slett ikke fornøyd med regjeringens budsjettforslag:

– Vi er svært overrasket over at nødropet vårt ikke har hatt gjennomslag i regjeringens forslag til statsbudsjett. Stortinget har nå en stor jobb å gjøre for å sikre velferdstjenester i hele landet, sier styreleder i KS Gunn Marit Helgesen.

– Regjeringen kryper langs gulvet den selv varslet som et bunnivå da kommuneproposisjonen ble lagt fram i vår. Det kuttes og omstilles allerede i stor stil rundt om i kommuner og fylkeskommuner. Omstilling til færre unge og flere eldre koster. I dag er mange lokalpolitikere skuffet på vegne av innbyggerne. Den skuffelsen deler jeg, sier Helgesen i en pressemelding fra KS..

– Jeg sitter med følelsen av at det er kommuneøkonomi som er forhandlingskortet i Stortinget,  og da må vi håpe på at stortinget kjenner sin besøkelsestid. Hvis vi skal få bedre velferd ute i kommunene, så må stortinget nå gjøre jobben sin, sier Helgesen til Fagbladet. 

Hun sier at veksten må komme i kommunenes frie inntekter fordi kommunene og fylkene er forskjellige med ulike behov og at der må få gjøre sine selvstendige vurderinger og prioriteringer ut fra sine lokale forutsetninger og behov.

Økt handlingsrom på 1,3 milliarder

Regjeringen foreslår en vekst i kommunesektorens frie inntekter neste år på 4,2 milliarder kroner, fordelt med 3,2 milliarder kroner til kommunene og 1 milliard kroner til fylkene. Justert for utgiftene til befolkningsendringer gir det et samlet økt handlingsrom på 1,3 milliarder kroner.

Ifølge regjeringens pressemelding vil realveksten som ligger i budsjettet være høyere enn anslått lønnsvekst, prisvekst og økning i kommunenes pensjonskostnader.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen er enig i flere av prioriteringene i budsjettforslaget, men mener det trengs kraftigere tak mot Forskjells-Norge fra stortingsflertallet. 

–  Vi må sikre en ny giv for minstepensjonister, uføre og arbeidsfolk. Vi må styrke velferden med bedre kommuneøkonomi, bemanning og tannhelse, sier hun i en pressemelding.

– Regjeringen har tydeligvis latt det stå igjen en rekke oppgaver uløst til forhandlingene. Rødt er klare for å ta i et tak og sette vårt preg på dette budsjettet. Vi vil forhandle både konstruktivt og knallhardt. Nå bretter vi opp ermene, sier Martinussen.

SV-leder Kirsti Bergstø er også klar på at dette er et forslag, og at det skal forhandles.

– Det var venstresida som vant valget, og det er vi som står for mer fellesskap og solidaritet, mindre forskjeller og en tydeligere miljøpolitikk. Det er også det velgerne forventer at kommer ut av budsjettforhandlingene. SV er klar til å ta ledertrøya og levere på den forventingen, sier Bergstø.

Powered by Labrador CMS