Gjerdrum-ordføreren om rapporten: – Hadde disse tiltakene vært gjennomført før skredet, så ville det klart hatt en effekt
Risikoen for skred er i dag høyere enn det som kan aksepteres, mener Gjerdrum-utvalget, og legger fram en rekke tiltak for å plassere ansvar i framtiden.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ordføreren for bygda som ble rammet av leirskred nyttårshelgen for to år siden, Anders Østensen, har lenge sett fram til rapporten som Gjerdrum-utvalget la fram mandag. I fjor la utvalget fram en omfattende årsaksrapport. Nå står det altså om hvordan framtidig ansvar skal plasseres i utsatte områder.
Ti mennesker mistet livet da bakken raste ut og tok med seg 31 boenheter i et 780 meter langt og flere hundre meter gjørmehav. Det utløste en redningsaksjon i seks dager og syv netter.
• Rapport i dag: – Risikoen for skred er for høy i dag
Utydelige ansvarsforhold
Gjerdrum-ordføreren mener rapporten er et stort steg på veien til å sikre folk og bygninger i områder med kvikkleire. Om lag 120.000 mennesker bor på grunn med denne typen leire i Norge. Kvikkleira er solid grunn inntil noe setter den i bevegelse. Den første Gjerdrum-rapporten viste en lang rekke tiltak de siste 20 årene, som ledet til utglidning i Tistilbekken, som igjen løsnet bakken 780 meter nordover og endte på minutter til et 200.000 kvadratmeter stort gjørmehav.
– Det har vært utydelige ansvarsforhold, men rapporten er et stort steg videre for å plassere ansvar, mener ordføreren og fortsetter:
– Rapporten inneholder klare anbefalinger, men vi må også ha politisk vilje til å satse økonomisk på dem som skal ta ansvaret. Det gjelder å satse på NVE, sørge for at dem kan gjøre nødvendig kartlegging flere steder og på fagkompetanse i kommunene.
• Redningsmannskapene kåret til årets navn
Gjerdrum ansetter geotekniker
På et av de første kommunestyremøtene denne våren skal Gjerdrums lokalpolitikere ta stilling til ansettelse av egen geotekniker.
– Vi har merka hvor viktig et godt fagmiljø er. Nå er Gjerdrum og nabokommunene veldig godt kartlagt av NVE, men vi trenger fagkompetanse til å vurdere når erosjon er farlig og når den ikke er det. Og vi trenger varslingsrutiner. Vi må definere når det er varsling og hva som skal gjøres ved varsling. Vi trenger gode rutiner for at ikke varslinger blir liggende, sier han.
• Aleine på vakt på sykehjem på raskanten
