Denne hjemmetjenesten har ingen innleide vikarer
Isabel Reinvik Pedersen er fast vikar. Slik vil Rødt ha det i hele Helse‑Norge.
Vikarene er de samme når eldre pasienter får besøk av Lade hjemmetjeneste i Trondheim kommune.
Mønsteret har gjentatt seg i en årrekke og blir betegnet som en suksess.
Isabel Reinvik Pedersen er en av de 23 faste vikarene som hjemmetjenesten bruker.
Lade allierer seg ikke med vikarbyråer. Det er en bevisst strategi.
Kompetansen og tilkallingsvikarene finnes i egne rekker.
– Det blir en trygghet både for oss ansatte på jobb og for pasientene våre. Alle får faste folk å forholde seg til, sier Isabel til FriFagbevegelse.
Vil bli værende
Isabel Reinvik Pedersen har jobbet i Lade hjemmetjeneste i snart to år. Nå er hun straks klar for kveldsvakt.
I jobben hennes hjelper hun pasienter i Lade bydel i Trondheim. Det kan være alt fra stell til matlaging og med å passe på at de får tatt medisiner.
– Det er givende å jobbe i hjemmetjenesten, sier Isabel, som tar fagbrev som helsefagarbeider på jobb. Det er hun ferdig med om halvannet år.
Pedersen begynte i en helgestilling for snart to å siden. I februar i år fikk hun 80 prosent stilling som fast vikar.
Isabel kan tenke seg å bli værende i Lade hjemmetjeneste.
– Vi har et veldig godt arbeidsmiljø, og jeg har det veldig bra på jobb sammen med kollegene mine, sier hun.
Isabel glir inn i mønsteret til Lade. Vikarene trives, gir seg i kast med en utdanning og returnerer som kvalifiserte jobbsøkere i hjemmetjenesten.
Suksess uten innleie
Rune Helmersen er tillitsvalgt i Lade hjemmetjeneste og organisert i Fagforbundet. Han er full av lovord om vikarene som er ansatt hos hjemmetjenesten i bydelen.
– Å gjøre det på denne måten har mange fordeler. Ikke bare blir arbeidsmiljøet og tjenestene bedre. For pasientene er kontinuiteten, at det er de samme som kommer på besøk hver gang, en trygghet.
– Vikarene blir også bedre kjent med pasientenes behov og rutiner, sier han.
Av de 80 ansatte er 23 vikarer. Hjemmetjenesten besøker rundt 300 pasienter i bydelen.
Lade har kuttet all innleie fra vikarbyråer og holdt på samme strategi i nærmere ti år.
– Vikarbyråene sender ulike personer, og ansattgruppa må bruke mye tid på opplæring. Det tar tid å bli kjent med pasientens rutiner og systemet vårt, sier Helmersen.
Ivrer for det samme
Rødt gir tommel opp til Lades løsning med å droppe innleie fra vikarbyråer.
– Avvikler vi innleie av helsepersonell, blir vi kvitt et system der noen tjener seg rike på utleie av helsearbeidere, sier leder Marie Sneve Martinussen til FriFagbevegelse.
Partiet har fått med seg resten av venstresida bak årets statsbudsjett – Ap, Sp, MDG og SV – om å redusere bruken av innleid helsepersonell.
Målet med den kraftige oppryddingen i innleiebransjen er å avvikle unntaket fra innleiereglene for helse- og omsorgssektoren.
Dette skal gjøres på en forsvarlig måte med å øke grunnbemanningen, bruke faste vikarer og ha flere hele stillinger.
– Sårbare og eldre er de som aller mest trenger forutsigbarhet, sier Rødt-lederen.
Rødt: – Look to Lade!
Helse- og omsorgssektoren har i dag et unntak som gir adgang til å leie inn arbeidskraft.
Årsak: Sektoren har ofte behov for fleksibilitet for å sikre forsvarlig drift.
Rødt har vært en pådriver for å avvikle unntaket i dagens innleieregler. Partiet vil ansette folk, ikke kjøpe dem tilbake til overpris.
Martinussen har et budskap til andre kommuner og sykehus: – «Look to Lade!»
– Lade rekrutterer personell til framtidige jobber, har en egen vikarpool og klarer seg fint uten å måtte ty til innleie, sier hun.
Hun brukte Lade hjemmetjeneste helt bevisst for å få med seg venstresida på å redusere innleie av helsepersonell.
– Vi har hele tiden hørt at det er vanskelig å kutte ut innleie i helsesektoren, men Lade viser at det er fullt mulig, sier Martinussen.
Rekrutterer for framtida
Lade hjemmetjeneste dekker ulike behov – fra de som trenger daglig stell til kreftpasienter som må ha palliativ behandling i eget hjem.
Da trengs et sykepleiere, helsefagarbeidere og ergoterapeuter.
Trondheim kommune har et mål om å la de som ønsker det bo hjemme så lenge de klarer og har lyst.
– Når vi har alvorlig syke pasienter som krever palliativ behandling, og pasienter med sammensatte lidelser, må pleierne ha høy og variert kompetanse, sier Helmersen.
Lade er nødt til å satse på rekruttering av alle faggrupper for å få det til å gå rundt.
– Det går utover tjenestetilbudet hvis vi stadig vekk skulle ha drevet med opplæring av innleide vikarer, mener han.
Godt arbeidsmiljø
Mange av vikarene jobber i helgene og tar ekstravakter.
– Det kan være sykepleierstudenter, lærlinger og vanlige assistenter som ikke vet hva de vil i livet, men som ender opp med å ta fagbrev, sier Helmersen.
Et godt arbeidsmiljø er uvurderlig for Lade hjemmetjeneste. Det er ensbetydende med at de ansatte ønsker å bli og ha en karriere på samme sted.
– Vikarene starter i det små, og når de bestemmer seg for å studere og ender opp i hjemmetjenesten, er vi sikret framtidig personell, sier han.
19 milliarder på innleie
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen synes det er helt feil at det stilles strengere krav til faste ansettelser i butikk og på byggeplass enn i helse- og omsorgssektoren.
– Bemanningsbyråene er et mellomledd som ikke driver veldedighet. De skal tjene penger, ikke utdanne fagarbeidere, hevder Martinussen.
Kommunene og sykehus brukte 19 milliarder kroner fra 2019 til 2023 på å leie inn helsevikarer, ifølge FriFagbevegelses tall.
– Milliardbeløpet som Helse-Norge bruker på vikarer, kunne i stedet ha blitt brukt på å øke grunnbemanningen, mener hun.
Hun er tilfreds med at vikarene i Lade rekrutteres til fagbrev eller faste stillinger etter å ha gjort en innsats for hjemmetjenesten.
– Å bygge kompetanse på denne måten, styrker arbeidsmiljøet og gir et bedre grunnlag for å organisere ansatte, understreker Rødt-lederen.
Uenig med Rødt
Bemanningsbransjen kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen i denne saken.
– Medlemmene i NHO Service og Handel leverer kvalifisert personell som oppfyller kravene i helsetjenesten, skriver administrerende direktør Vegard Einan i en e-post til FriFagbevegelse.
Han synes det er positivt at Lade hjemmetjeneste i Trondheim har god tilgang på personell.
– Dessverre er ikke det situasjonen i hele landet, og særlig mange distriktskommuner har svært store utfordringer med å finne kvalifisert personell i nærområdene.
– Da er bemanningsbransjen både en god og helt nødvendig løsning for å opprettholde gode omsorgstilbud i hele landet, mener Einan.
NHO: – Alternativet er ofte dårlig
Ifølge NHO-direktøren brukes vanligvis innleie når det ikke har vært mulig å rekruttere riktig kompetanse på annen måte – enten fordi det er knapphet på personell, eller fordi behovet er akutt.
– Alternativet til innleie er ofte ikke mer stabil bemanning, men ubesatte vakter og økt press på de ansatte som allerede er på jobb.
– Det går utover både arbeidsmiljøet og kvaliteten i tjenestene, mener NHO-direktøren.