Camilla spiller rusa mor:
– Rollespill gjør oss bedre

I lokalene til barnevernstjenesten i Halden gjenskapes en kaotisk hjemmesituasjon. På gulvet ligger en saks og leker å snuble i, på kjøkkenbenken kniver, tomme brusbokser og stabler med tallerkener.

Blant rekvisittene er det barnevogn og en dukke, inntullet i babyteppe.

Camilla Galstad er avdelingsleder i Indre Østfold barnevernstjeneste. Nå har hun rollen som rusa mor. Kollegaen Kim Wibe spiller far.

Snart skal de få to barnevernskonsulenter på hjemmebesøk. De skal simulere, altså etterligne og gjenskape et risikofylt oppdrag.

Ny måte å trene på

Dette er en ny måte å trene ferdigheter på, som Høgskolen i Østfold og fire barnevernstjenester i fylket samarbeider om å utvikle.

Denne dagen prøves rollespillene for første gang. En arbeidsgruppe fra Halden, Indre Østfold, Rakkestad, Moss og høgskolen har utarbeidet manus og roller. De har skrevet hendelsesforløp og læringsmål. 

– Scenario-trening vil gjøre oss bedre, sier Camilla Galstad.

Målet er at alle barnevernstjenestene i Østfold skal ta i bruk simulering for å øve på ulike situasjoner ansatte opplever.

Scenarioer brukes på høgskolen for å trene studenter, men erfarne barnevernsarbeidere trenger også å øve regelmessig, påpeker Galstad. Hun har vært med å ta initiativ til prosjektet.

– Vi ønsker at barnevernsarbeidere skal få øve på ferdigheter slik som andre profesjoner gjør, som politi og ambulansearbeidere, sier Galstad.

Manus med instruksjon

Rundt 30 ansatte fra barnevernstjenestene er samlet. De er delt i grupper, og når dagen er over, skal alle ha vært på fire scenarioer.

Nå spilles det risikofylte hjemmebesøket mens flere observatører ser på.

«Hva faen skal dere her?» utbryter mor i spillet når hun slipper inn konsulentene fra barnevernet.

De to som er markører, mor og far, har fått en beskrivelse på hvordan de skal eskalere situasjonen. De skal heve stemmen, snakke aggressivt, slå i bordet, gå urolig rundt i rommet, rope over hodet på barnet.

De to aktørene fra barnevernstjenesten har fått informasjon om hva de skal observere og tolke av signaler. Når bør de trekke seg ut av hensyn til egen sikkerhet?

Hver scene spilles i ti minutter, deretter er det refleksjon.

Evaluerer etterpå

Magnus Søderberg fra Halden barnevernstjeneste synes det er stressende å spille et risikofylt oppdrag. Til vanlig følger han opp barn i fosterhjem og går på avtalte hjemmebesøk.

– Dette er kjempebra trening. Risikofylt hjemmebesøk er en situasjon jeg sjelden er i, men det er en situasjon jeg kan komme i. Det er viktig å kjenne på usikkerheten og det man da må vurdere, sier Søderberg.

Kollega Ida Andersen opplevde å få høyere puls i rollespillet.

– Jeg ble stressa. Jeg kjente hvor frustrerende det er å ikke få utrettet det vi kom for. Vi måtte trekke oss ut av hjemmet, sier hun.

– Bra spilt

Ansatte som observerer simuleringen syntes det var et kaotisk besøk.

– Veldig bra spilt! Realistisk, lyder dommen.

Det blir en diskusjon i gruppa om barnevernskonsulentene sier eller gjør noe, som bidrar til at foreldrene blir irriterte og sinte. De snakker også om hva barnevernskonsulentene kan gjøre for å være mer samkjørte og når de burde ha avbrutt besøket.

De to som spiller mor og far, synes det er nyttig å kjenne hvordan det er å få barnevernet på besøk.

Camilla Galstad sier hun kjente seg invadert da barnevernet kom.

– Det er lærerikt å kjenne litt på hvordan det er. Jeg gikk inn i rollen og syntes at det var en trigger å få barnevernet på døra, sier hun.

– Scenario-trening er gull verdt

I et annet rom foregår et annet scenario. Her formidles det til en seksåring at hun ikke skal bo med mor og far, men flytte i fosterhjem.

Elise Rudseter i Indre Østfold barnevernstjeneste har rollen som barnet.

Hun spiller scenarioet fire ganger, der forskjellige barnevernskonsulenter får prøve seg med å kommunisere omsorgsovertakelse på en god måte.

– Det er interessant å se hvordan de håndterte det ulikt, sier hun.

Hun synes det er bra at flere barnevernstjenester øver sammen.

– Skulle jeg spilt med mine egne kolleger, ville vi bare fnist. Nå fikk vi se på andre og lære av hverandre hvordan vi gjør det forskjellig, sier hun.

Rudseter er tydelig: Mer av det her.

– Scenario-trening er gull verdt, sier hun.

Bank med ti scener

Høyskolelektor Egil Lyberg er involvert i prosjektet.

– Planen er å utarbeide ti scenarioer som barnevernstjenester kan bruke for å øve, sier han.

De fire som er i piloten og som er prøvd ut er risikofylt hjemmebesøk, omsorgsovertakelse, samarbeidsmøte mellom barnevern og skole og formidling til ungdom om flytting.

– Barnevernstjenester bør øve scenarioer to ganger i året, men gjerne mer, sier han.