Aldri før har så mange kommunedirektører måttet slutte etter konflikter

Når budsjettene blir strammere i norske kommuner, blir konfliktene hardere. Det får ofte konsekvenser også for kommunens øverste administrative sjef.

MANGE KONFLIKTER: – Kommunedirektørene blir ofte syndebukkene, mener Fagforbundet-tillitsvalgt.

ANDØYA, 2025: Kommunedirektøren går av etter å ha kommet i offentlig klammeri med en lokal mangemillionær.

STRANDA, 2025: Kommunedirektøren politianmelder flere kommunestyrepolitikere for lovbrudd.

MOSKENES, 2024: Kommunedirektøren går av etter åpen konflikt med ordføreren.

LØDINGEN, 2023: Kommunedirektøren – den sjette på åtte år – fjernes på dagen. Hun hevder senere at hun mistet jobben basert på løgner og rykter.

De er ikke alene.

Antallet kommunedirektører som har sluttet er på det høyeste nivået som er målt siden 2008, viser en ny rapport som Universitetet i Agder har utført sammen med Kommunedirektørforum. I oktober i fjor meldte NRK at 20 kommunedirektører hadde fått sparken så langt det året. Flere har måttet gå siden da.

LANG ERFARING: Svein Skisland er en erfaren kommunedirektør med snart 20 år som Venneslas kommunes øverste administrative leder.

– Vi står ovenfor tøffe utfordringer. Vi må 25-30 år tilbake i tid for å finne en like tøff økonomisk situasjon i kommunene som i dag. Når krybba er tom, da blir det ofte kommunedirektøren som blir syndebukk, sier styreleder i Fagforbundet Kommunedirektører og andre toppledere, Svein Skisland.

Han har vært kommunedirektør i Vennesla i snart 20 år, og var før det elleve år i nabokommunen. Han har opplevd fire ulike ordførere. Vennesla hadde negativt resultat i fjor for første gang på mange år. Rundt halvparten av alle landets kommuner hadde negativt resultat.

Mange saker – ingen er like

Kommunedirektørens plikt er å være tydelig. Og det er lett å komme i tøffe situasjoner når prioriteringene blir harde.

– Jeg tror dette er en del av det bildet vi ser nå.

I tillegg viser undersøkelsen fra Universitetet i Agder at så mange som 26 prosent av kommunedirektørene sier fra seg stillingsvernet. Dette advarer Fagforbundet mot, fordi man stiller svakere hvis det blir en konflikt.

– Det er en spesiell stilling å ha et kommunestyre som sin arbeidsgiver. Likevel kan ikke arbeidsgiver, som er det folkevalgte organet i kommunen, bare si opp en kommunedirektør ved et benkeforslag. Utrolig nok kan det se ut som om enkelte kommunestyrer ikke tenker på at de også overfor kommunedirektøren må forholde seg til en arbeidsmiljølov, sier Skisland.

Fagforbundet bidrar med hjelp og støtte. Inkludert tilbud om juridisk hjelp.

Konfliktfylte avganger har høye kostnader og store omkostninger. En rapport fra Kommunedirektørforum fra 2021 anslår kostnader ved å si opp en kommunedirektør til mellom en og fire millioner kroner. I tillegg til økonomiske utgifter, skader det kommunens omdømme og gir redusert framdrift i politiske vedtak og omstillinger.

– I tillegg kommer de personlige belastningene. Vi er stadig inne i saker. Ingen er helt like.

Avklar rollefordelingen

En gjenganger i konfliktsakene, forteller Skisland, er konflikt mellom det politiske flertallet og kommunedirektøren.

– Vi prøver å gi god bistand i saker og menneskelig støtte og råd. Helst før det eskalerer, slik at man kommer ut av konflikter på en ryddig måte.

Gode råd

  • En profesjonell rekrutteringsprosess hvor kommunens utfordringsbilde kommer klart fram.
  • Folkevalgtes arbeidsgiverrolle overfor kommunedirektøren tas på alvor.
  • Godt samspill mellom politikk og administrasjon og avklaring av roller.
  • Kommunedirektøren må ha en arbeidsavtale som gir tilstrekkelig trygghet og forutsigbarhet, og anbefales ikke å frasi seg stillingsvernet uten tilstrekkelig balanse i avtalen.

Et grunnleggende tillitsforhold mellom ordfører og kommunedirektør og en god rolleavklaring i fredstid, er svært viktig.

De folkevalgte får en opplæring i forkant av kommunestyreperioden, blant annet gjennom KS’ Folkevalgtprogram. Det er viktig at en gir kommunestyret god opplæring i arbeidsgiverrollen og grenseoppgangen mellom politikk og administrasjon.

– Rolleavklaring er viktig. Det er også viktig å ikke glemme opposisjonen. Kommunedirektøren har ansvar for å yte god service til alle kommunestyremedlemmene.

Et annet forhold Skisland ser som en kilde til konfliktsaker, er varslingssaker mot kommunedirektøren. I enkelte saker har han sett at varslingsinstituttet misbrukes.

– Hvis dette ikke håndteres på en profesjonell og ryddig måte av den politiske ledelsen i kommunen, kan det oppstå unødvendige og fastlåste konfliktsituasjoner som ender opp med avslutning av arbeidsforholdet.

Rekrutteringsbyråenes ansvar

I Vennesla er de opptatt av å være ekte, åpne og ærlige.

– For min del er det viktig med en god porsjon ydmykhet i tillegg. Vi er ikke verdensmestere. Jeg er åpen hvis det er noe jeg ikke kan svare på og for meg er det viktig å ha en høy etisk standard på det jeg gjør.

Noen kommuner skifter hyppig. Det koster vanvittig mye penger og skaper dårlig omdømme. Skisland mener mye kan løses i ansettelsesprosessen.

– Rekrutteringsbyråenes jobb er derfor viktig. Kommunen må også være åpen og realistisk når det skal rekrutteres nye. Vi må få mer fokus rundt dette, sier han.

Dette gjør en kommunedirektør

  • Leder den samlede kommunale administrasjonen.
  • Påser at saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet. Utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak.
  • Sørger for at vedtak som treffes av politiske organer blir iverksatt uten ugrunnet opphold.
  • Har det løpende personalansvaret for den enkelte ansatte inkludert ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed og andre tjenstlige reaksjoner.
  • Kilde: kommunelovens § 13

Powered by Labrador CMS