Seher Aydar

Stortingsrepresentant for Rødt i helse- og omsorgskomiteen

Det er ikke overraskende at NHO i sitt svarinnlegg Rødt bommer om helseinnleie forsvarer sine egne medlemmer. De tilbakeviser ikke noen av faktaene vi legger fram, men mener bare at det ikke er et problem. Det er helt forståelig at NHO mener dette. Deres medlemmer tjener gode penger på at kommunene og helseforetakene betaler høye timepriser for vikarer gjennom bemanningsbyråer

NHO synes ikke det er mye at 1 % av årsverkene i helsetjenesten blir dekket opp av vikarer. Men helsetjenesten sysselsetter mer enn 500 000 mennesker. Når vi vet det, er ikke lenger en 1% lite.

• – Helsevesenet blør penger til bemanningsbyråene

Prislappen norske sykehus og kommuner betaler til vikarbyråene er så høy at den er et problem i seg selv. Den prosenten koster sykehusene en milliard i året og kommunene enda mer. Det er til sammen mer enn to milliarder kroner som kunne vært brukt på å bygge opp den arbeidsstokken vi åpenbart trenger, men som i stedet renner ut som en kortsiktig løsning på et akutt problem. Ja, litt som å tisse i buksa for å holde varmen.

NHO har helt rett når de hevder at de kommersielle vikarbyråene spiller en nødvendig rolle i å sikre forsvarlige helsetjenester i hele landet, hele året. Mange kommuner og sykehus ville ikke klart å drifte trygt uten dem slik situasjonen er i dag. Og det er nettopp der problemet ligger.

Både i sykehusene og i kommunehelsetjenestene er bemanningen nå så ribbet at forsvarligheten trues med en gang noen er fraværende. Over lang tid har vi drevet sykehus med blikket festet på å få driftsbudsjettet lavest mulig, fordi vi har et system der grønne budsjettall trumfer faglighet og arbeidsmiljø. I kommunene er helsetjenestene alvorlig underfinansiert og underbemannet, selv om trykket på tjenestene etter samhandlingsformen stadig øker.

Hele helsetjenesten vår er drevet uten marginer på bemanning. Som helseminister Kjerkol selv sa det da krisen på intensivavdelingene toppet seg: Det sitter ingen på reservebenken.

Men i en sektor der vi vet at sykefraværet er høyt, og belastningen varierer fra dag til dag, og fra årstid til årstid, er det meningsløst å budsjettere og planlegge med en minimumsbemanning for så å la millionene renne ut til bemanningsbyråene når de helt forventede hullene i bemanningen oppstår.

Dette er penger vi heller kunne brukt på å ruste opp bemanningen slik at vi tåler litt fravær, og å bygge opp egne bemanningsenheter med vikarer som kjenner arbeidsplassene, og som ikke har en timepris som inkluderer solid avanse til velferdsprofitører.

Det finnes en rekke eksempler på arbeidsplasser i helsevesenet som har gode erfaringer i å bruke vikarbudsjettet på å øke grunnbemanningen. Det gir flere kollegaer i fulle stillinger og en bemanning som tåler litt fravær uten innleie.

Og mange kommuner har under pandemien selv begynt å rekruttere vikarer. Sammen med den nye regjeringens signaler om å begrense bemanningsbransjens omfang og rolle håper vi på at framtidens helsekroner er med på å sikre at vi bygger reservebenken med våre egne folk. Jeg håper ikke at regjeringa lar seg villede av NHO i denne saken.