MENINGER
– Tenk deg at dette er din mor
Illustrasjonsfoto.
Shutterstock
Mor gleder seg voldsomt til å få besøk. Hun vet ikke at det kun er satt av fem minutter til oppdraget.
Kenneth Solheim
Tillitsvalgt i hjemmesykepleien i Kragerø kommune
Hun våkner tidlig. Prøver å sove litt lenger, ellers blir dagen så lang. Men gikta, ryggen og de vonde hoftene truer henne opp av senga.
Etter at hun fylte 85 år, har disse plagene til tider blitt uutholdelige.
Mor prøver å finne lyspunktet for denne dagen: Klare å få stelt seg litt på badet. Det tar tid og krefter. Deretter ordne seg en kaffekopp, en brødskive og få i seg medisinene.
Hun orker ikke ha på tv i dag. Hun håper heller noen tar seg tid og henter avisa, så hun kan få med seg siste nytt. Hoftene verker så i dag. Derfor frister det ikke å gå alene for å hente den, selv om det ikke er så langt å gå.
Kaffe og brødskive er fortært.
Mor finner et gammelt ukeblad og fortsetter kryssordet hun begynte på forrige uke, mens tankene flyr: Ringer det på noen i dag tro, eller enda bedre: Kommer noen innom?
Hjemmesykepleien skal komme i dag. Det er 14 dager siden sist. Leverer de bare medisinene i døra, eller har de tid å sitte noen minutter i dag tro? Det hender en sjelden gang de kan ta seg tiden og sitte ned å prate litt. Det betyr så mye. Da er liksom dagen redda. At noen bryr seg, spør hvordan jeg har det og prater litt om vær og vind. Kanskje jeg til og med kan få hjelp å få opp lokket på syltetøyet jeg har så lyst på? Eller kanskje de kunne vært med ut og henta posten? Ofte har de kun tid til å levere medisinene og si: «Hei og ha det», for så å haste videre til mye viktigere oppdrag.
Da det endelig ringer på døra, kjenner hun gleden og spenningen over at det kommer noen. Kjenner nesten kribling i hele kroppen og lurer på hvem det er. Innen hun får reist seg opp av stolen og er på vei ut for å åpne, kommer det et fremmed, men blidt menneske inn. Sykepleieren presenterer seg høflig, spør etter navn og fødselsdatoen min, leverer medisinene og roper på vei ut: «Ha en fin dag».
Mor vet ikke at det kun er satt av fem minutter til oppdraget. Tre av disse minuttene har sykepleier brukt på å finne de rette medisinene og på å gå inn til henne.
Brått blir det veldig stille i huset igjen. Det var så trivelig når sykepleieren var der. Hele stuen lyste liksom opp. Smertene kjentes litt lettere å takle de få minuttene mens noen var her.
Mor får lagt medisinene der de skal være og setter seg på ny ned med kryssordet, mens hun prøver å overse skuffelsen som nå kjennes i hele kroppen.
Avisa får vente til i morgen.
SOLIDARITET: – Vi krever at det tas solidariske grep, sier leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.
Ida Bing
Snart begynner trygdeoppgjøret: Se hvor mye trygder og pensjoner kan øke
MER TIL FLER: Alle foreldre med barn under 18 år får en økt ytelse fra 1. mai.
Mats Løvstad
Mer penger: Nye satser for barnetrygd og pensjonister fra 1. mai
HAR TROA: Akademikerne, Unio og LO kommune er fortsatt like uenige om lavtlønte skal prioriteres eller om bedre lønn til høyt utdannede for å sikre at kommunene får rekruttere viktig personell. - Jeg tror vi finner en løsning, sier Mette Nord (t.v) i LO kommune.
Ola Tømmerås
Kommuneoppgjøret: Dette er de skikkelig uenige om
TIL HØYESTERETT: Norges høyeste domstol skal behandle spørsmålet om omplasseringsplikt, etter en anke fra Tana kommune.
Sissel M. Rasmussen
Sykepleieren vant to rettsrunder. Nå skal Høyesterett behandle saken
FORHANDLER: Fagforbundets leder Mette Nord leder lønnforhandlingene på vegne av ansatte i kommunene.
Alf Ragnar Olsen
Nå starter storoppgjøret for kommuneansatte
TRYGGERE: – Nå trenger ikke de ansatte å bekymre seg for billigere og dårligere pensjonsavtaler ved at barnehageeierne bytter tariffavtale for å få lavere kostnader, sier Mette Nord om forslaget til ny barnehagelov. Illustrasjonsfoto.
Jo Straube
Motstandere raser mot regjeringens nye plan for barnehageansattes pensjon
Kenneth Solheim
Illustrasjonsfoto.
Shutterstock
Kenneth Solheim
Tillitsvalgt i hjemmesykepleien i Kragerø kommune
Hun våkner tidlig. Prøver å sove litt lenger, ellers blir dagen så lang. Men gikta, ryggen og de vonde hoftene truer henne opp av senga.
Etter at hun fylte 85 år, har disse plagene til tider blitt uutholdelige.
Mor prøver å finne lyspunktet for denne dagen: Klare å få stelt seg litt på badet. Det tar tid og krefter. Deretter ordne seg en kaffekopp, en brødskive og få i seg medisinene.
Hun orker ikke ha på tv i dag. Hun håper heller noen tar seg tid og henter avisa, så hun kan få med seg siste nytt. Hoftene verker så i dag. Derfor frister det ikke å gå alene for å hente den, selv om det ikke er så langt å gå.
Kaffe og brødskive er fortært.
Mor finner et gammelt ukeblad og fortsetter kryssordet hun begynte på forrige uke, mens tankene flyr: Ringer det på noen i dag tro, eller enda bedre: Kommer noen innom?
Hjemmesykepleien skal komme i dag. Det er 14 dager siden sist. Leverer de bare medisinene i døra, eller har de tid å sitte noen minutter i dag tro? Det hender en sjelden gang de kan ta seg tiden og sitte ned å prate litt. Det betyr så mye. Da er liksom dagen redda. At noen bryr seg, spør hvordan jeg har det og prater litt om vær og vind. Kanskje jeg til og med kan få hjelp å få opp lokket på syltetøyet jeg har så lyst på? Eller kanskje de kunne vært med ut og henta posten? Ofte har de kun tid til å levere medisinene og si: «Hei og ha det», for så å haste videre til mye viktigere oppdrag.
Da det endelig ringer på døra, kjenner hun gleden og spenningen over at det kommer noen. Kjenner nesten kribling i hele kroppen og lurer på hvem det er. Innen hun får reist seg opp av stolen og er på vei ut for å åpne, kommer det et fremmed, men blidt menneske inn. Sykepleieren presenterer seg høflig, spør etter navn og fødselsdatoen min, leverer medisinene og roper på vei ut: «Ha en fin dag».
Mor vet ikke at det kun er satt av fem minutter til oppdraget. Tre av disse minuttene har sykepleier brukt på å finne de rette medisinene og på å gå inn til henne.
Brått blir det veldig stille i huset igjen. Det var så trivelig når sykepleieren var der. Hele stuen lyste liksom opp. Smertene kjentes litt lettere å takle de få minuttene mens noen var her.
Mor får lagt medisinene der de skal være og setter seg på ny ned med kryssordet, mens hun prøver å overse skuffelsen som nå kjennes i hele kroppen.
Avisa får vente til i morgen.