Lill-Marit er en av få kvinnelige brannkonstabler: –⁠ Dette er en fin jobb for damer

Hun er brannkonstabel i Trondheim og styreleder i nystiftede "Nettverk for kvinner i brann og redning"(KiBR). Målet med nettverket er at det skal fungere som støttegruppe for kvinner ansatt i beredskap, på heltid eller deltid, innen brannvesen, flyplass, industri eller forsvaret.

Dette er tradisjonelle mannsarbeidsplasser der det fortsatt er svært langt mellom kvinnene. I norske kommuner var det i 2016 til sammen 3809 heltidsansatte i brann- og redningsvesen og ca 7675 deltidsansatte.

Av disse var 424 kvinner og 62 innvandrere. Blant 9060 utrykningsledere/brannkonstabler var 207 kvinner og 44 var innvandrere.

Kvinner i Kautokeino har realisert mange smågutters drøm: De er brannmenn

Bitte liten andel

Antallet kvinner i beredskapstjenesten vokser, men sakte. Hvis vi ser bort fra annet administrativt personell enn brannsjefer er andelen kvinner nå ca 3,9 prosent. Innenfor forebygging og feiing står det litt bedre til. Der er en av sju kvinner.

Men brannkonstabel Overvik har altså svært få yrkessøstre. Den svimlende mannsdominansen kan by på flere utfordringer, både praktisk og sosialt, for kvinnene som brøyter vei. Derfor er det behov for et eget nettverk på tvers av fagforeningene, forklarer Overvik. Det handler dels om behov for råd og veiledning i praktiske saker som garderobeforhold, klær og verneutstyr som ikke er tilpasset kvinner.

– Nettverket er et greit sted å spørre og få informasjon om rettigheter og lovverk. Og hvordan du skal gå fram for å få det du har krav på.

Nettverket er også en sosial arena der mer trivielle spørsmål har sin plass. Enten det gode råd for å få bort røyklukt fra hår, tips til en sports-BH, eller hvordan du best trener før den årlige testen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tøft å være aleine

Men det handler også om behov for støtte i mer ubehagelige sammenhenger. Overvik legger ikke skjul på at flere har opplevd trakassering og diskriminerende omgangsformer. Da oppstår behov for å snakke med kvinner som er i samme båt.

– Mange plasser er det bare én kvinne. Hun er glad for å ha fått jobb. Det ligger mye hardt arbeid bak. Men samtidig er det ikke lett å komme inn som eneste kvinne og kanskje gjøre ting annerledes. De er usikre på når det er rett å reagere, og hva skal de finne seg i, sier Overvik, som samtidig understreker:

– De fleste brannkorps tar imot kvinner på en god måte, men det finnes noen stygge ulver der ute.

– Men hva slags trakassering snakker vi om?

– Det går på ulike ting. Det kan være at det første som møter deg på vaktrommet, er pornografiske bilder klistret opp på veggen. Folk er forskjellige. Noen synes det er ubehagelig, andre bryr seg ikke. Andre episoder skjer i sosiale settinger der kvinner får uønsket oppmerksomhet og tilbud. Er du eneste dame, kan det oppleves vanskelig å lage noe styr ut av det. Det vil ødelegge kvelden for alle om du tar opp saken.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Når brannalarmen går, rykker gartneren ut

Søkelys på trakassering

Overvik, som er medlem i Fagforbundet, har vært ansatt på heltid som brannkonstabel i Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS siden 2010. Hun har følt seg godt mottatt der. Lykkelig for å få jobb gjorde hun dessuten alt for å passe inn i miljøet.

– Men jeg skjønte etter hvert at jeg måtte være meg sjøl. Det var de som burde tilpasse seg meg. Det har skjedd en endring til det bedre på disse åtte årene når det gjelder kultur og sjargong. Så har jeg blitt eldre og tydeligere sjøl også. De rundt meg er klar over hva jeg tolererer og ikke tolererer.

I kjølvannet av Metoo-kampanjens søkelys på seksuell trakassering gjorde KiBR en anonym undersøkelse blant medlemmene.

– Der kom det fram noen alvorlige historier som var langt over grensa for hva som er akseptabelt. Vi sendte historiene til alle brannsjefene i Norge med spørsmål om dette kunne ha skjedd hos dem og om de har trakassering på agendaen, forteller Overvik. Hun hørte fra flere brannsjefer, som var glade for å bli informert, men færre enn hun hadde ventet.

– Nå var egentlig ikke hensikten å få svar, men å få dem til å tenke over om dette var noe de burde ta tak i.

Følg Fagbladet på Facebook

Må bli jentedrøm

Nettverket har også engasjert seg i spørsmål som rekruttering og opptakskrav til brannkonstabelyrket. KiBR mener det er viktig å informere om hva yrket er, peke på relevant bakgrunn og vise fram kvinnelige rollemodeller. For der mange gutter drømmer om å bli brannmann fra barnsbein av, og aktivt velger fag på videregående i tråd med det, er det få jenter som ser for seg dette yrkesvalget.

– Brannkonstabel har ennå ikke blitt en jentedrøm?

– Nei, men det kan godt bli det. For dette er en fin jobb for damer. Mange har argumentert med at yrket krever styrke og utholdenhet. Det er sant. Jobben som brannkonstabel passer ikke for alle kvinner, men den passer jaggu meg ikke for alle menn heller, sier Overvik, som understreker at fysiske krav ikke er det som hindrer damene i å få jobb. Det handler mer om mangel på egnet bakgrunn som fagbrev i praktiske fag og førerkort klasse C.

– Fysikken kan vi gjøre mye med. Er du motivert og bruker litt tid på å trene deg opp, vil de aller fleste bestå arbeidstilsynets krav og være fysisk gode nok. Unntaket er der et brannvesen har satt egne spesielt harde krav, som også er veldig vanskelige for menn.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Blir ny fagskole

Hittil har det ikke vært noen egen skole for å bli brannkonstabel. Veien til yrket har gått gjennom fysisk test og den nevnte typen bakgrunnskriterier. Først som ansatt aspirant har man så blitt sendt til Norges brannskole for lovpålagt opplæring og diverse kurs. Men dette blir det snart slutt på.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er i gang med å etablere en toårig fagskole for brann- og redningsvesenet. Den offentlige fagskolen skal etter planen ha studiestart høsten 2019. I prosessen har det kommet signaler fra flere hold om å innføre differensierte opptakskrav for kvinner og menn. Det sier KiBR klart nei til.

– Vi ønsker ikke egne krav for kvinner. En røykdykker må være en røykdykker. Det er en knallhard jobb, og mannlige kolleger må kunne stole på at vi har det som trengs for å utføre jobben. Det handler mye om tillit – vi jobber sammen to og to.

Nettverket har derfor gjort det klart overfor DSB at de mener det er helt nødvendig med minimumskrav for ansettelse på beredskap, uavhengig av kjønn, alder og andre faktorer.

«Arbeidstilsynets test er enkel, overkommelig og lett å trene seg opp til å klare for de aller fleste. Ansatte på beredskap opplever ofte at utførelsen av jobben stiller langt større krav til deres fysiske kapasitet enn det Arbeidstilsynets krav gjør. Da blir det helt feil å på noe vis senke disse kravene».

Tvillingsøstre: – Stolt av å være brannskadet

Brannvesenet må tilpasse seg

Rekruttering av kvinner er satt på dagsordenen i mange brannvesen. Den nye utdanningen vil være bli en drahjelp, tror Overvik.

– Når første kull kommer ut av fagskolen i 2021, må brannvesenet ansette herfra. Med karaktersnitt som et opptakskrav er jentene vinnere. Så jeg håper og tror andelen kvinner i brannvesenet vil øke. Men da må også brannvesenet være forberedt. Da holder det kanskje ikke med et lite kott som garderobe, sier Overvik.

Hun opplyser at arbeidstilsynet allerede har gitt pålegg mange steder om å bygge adskilte garderober til kvinnelig ansatte, slik de har krav på. Brannvesenet må også ha planer og systemer for arbeid ved svangerskap. En gravid brannkonstabel må tas ut av operativ vakt for å beskytte fosteret mot røyk og kjemikalier. Det gjelder også for kvinner som ammer. Da må det være lagt til rette for alternativt arbeid i forebyggende avdelinger.

– Det bør ikke komme overraskende på brannvesenet at damer blir gravide, sier Overvik.

Som å vinne i Lotto

Hennes egen vei inn i yrket var litt tilfeldig. Hun jobbet som vernepleier, men ble utfordret av en venninne med ansvar for å rekruttere jenter til å bli med på en opptaksprøve.

– Etter første dag var jeg solgt og overbevist om at dette var det jeg skulle drive med. Da telefonen kom om at jeg hadde fått jobben, var det som å vinne i Lotto. Alt falt på plass.

– Kampen for likestilling er veldig tydelig på din arena. Hva er ditt forhold til 8.mars?

– Jeg er vokst opp med en mor som var aktiv feminist. På kjøkkenet vårt hang et fat med påskriften «Snille jenter kommer til himmelen. Vi andre kommer dit vi vil». Hun har inspirert meg. Selv om jeg ikke nødvendigvis går i tog, er jeg veldig bevisst at selv om hennes generasjon kjempet fram mye, er det fortsatt et stykke å gå. Vi må fortsette å kjempe – det kommer ikke av seg sjøl, sier Overvik.