Det er slutt på å hviske «hysj» –⁠ nå vil de ha liv og røre i bibliotekene

Midt på torget i Kirkenes ønsker Sør-Varanger bibliotek velkommen på norsk og russisk. Bak de gule dørene åpner en verden med bøker på alle mulige språk seg.

I tillegg bestilles jevnlig depot av andre ønskelige språk, fra finsk til somali, det lånes ut filmer, lydbøker og aviser, arrangeres utstillinger og norskopplæringshjelp.

Rett innfor dørene er en av biblioteket to scener. Da bibliotekloven åpnet for at alle folkebibliotek skal være en debattarena, søkte de støtte fra Nasjonalbiblioteket til å bygge scener.

– Dette var et smart trekk. Biblioteket fikk muligheten til å komme på banen. Vi fikk midler til å lage en scene i første og tredje etasje og dette sto klart til Finnmark Internasjonale Litteraturfestival i 2016, forteller biblioteksjef Dagfinn Gjerde.

Grenselandsbibliotek

Sør-Varanger er Norges eneste kommune med grense til Russland. Midt oppi grensekryssende festivaler, norske fortellerstunder på russisk side og russisk dukketeater i Kirkenes, står bibliotekar Nina Strimp.

Strimp jobbet for Murmansk Fylkesbibliotek i 15 år før hun kom til Kirkenes. Hun har en nøkkelrolle i det langvarige biblioteksamarbeidet med Murmansk.

– Det begynte med at russiske sjømenn ville ha noe å lese, men mange synes det var mye gammelmodig som kom opp i kassene vi fikk fra Deichmanske. Da bestemte vi oss for å kjøpe inn selv og det har vi fortsatt med, sier Strimp.

Forelsket i biblioteket

Sammen med stoff om Russland på andre språk utgjør russiskspråklig materiale rundt 30 prosent av utlånet ved Sør-Varanger bibliotek.

– Barna elsker for eksempel Dustefjerten. Generelt er skandinaviske eventyr veldig populære i Russland. De liker å lese om folk som lever så godt. Alle vil lære av vellykkede land, sier Strimp.

Hennes forelskelse i bibliotek startet allerede som 5-åring i Sovjet-tiden. 60 år senere er hun like forelsket og full av begeistring for norsk bibliotekvesen.

– Dere har verdens klokeste biblioteklov, den er basert på demokrati og ikke bare det som er politisk korrekt. Ytringsfriheten er viktig og alle blir hørt. I Russland har vi mange flotte bibliotek og de er godt besøkt, men ideologien styrer og det er klare regler på hva en kan gjøre, mener hun.

Livesendinger med moderne utstyr

I tredje etasje, på scenen med storskjerm som viser barnefilmer på flere språk, sitter Strimp sammen med biblioteksjef Dagfinn Gjerde. Herfra sendes også arrangementer live på nett. Slik har biblioteket funnet seg selv opp på nytt.

I dag har Sør-Varanger bibliotek 150 arrangement i året og 50 000 besøkende. De har investert i kamera, kabler, lys og sceneutstyr som gjør dem i stand til å strømme arrangementer og foredrag som legges ut i sann tid.

– Vi satte inn støtet da koronaen kom og arrangert 14 store produksjoner som opptil 5000 fulgte. Et kunstig høyt tall, men sammen gikk vi gjennom den verste korona-tiden i starten, forteller Gjerde.

Både 1. mai og 17. mai hadde de egen produksjon med utegående reportere på ulike arrangementer og satte sammen et ettermiddagsprogram. Litteraturfestival ble også laget på denne måten og lokalhistorisk forening kjører sine arrangementer fra biblioteket.

– Vi har vært veldig på og vi er relevante. Alle fra politikere til foreninger vil være våre venner og ha sendetid herfra. Vi har fått en maktposisjon og er hot igjen, sier Gjerde.

Det ulykksalige er at virksomheten genererer lite utlån. Stadig flere bøker kasseres på norske biblioteker for å frigjøre plass til publikum.

Sentralisering og nedlagte filialer

Gjerde flyttet til Kirkenes og startet som bibliotekar i 1986. Da var biblioteket lørdagsåpent og var oppe til klokka 19 hver hverdag. Kommunen hadde elleve biblioteksfilialer, populære eventyrstunder og nærvær på alle skoler.

I dag har kommunen på rundt 10.000 innbyggere hovedbiblioteket i Kirkenes, som er langåpent bare én dag i uken. Ellers kjøper den tjenester av bokbussen til biblioteket i Nesseby/Tana.

I det nye storfylket Troms og Finnmark er det noen store bibliotek, og, som Gjerde selv sier, et Atlanterhav av bittesmå filialer med et voldsomt spenn.

Unngår gimmick-bibliotek

Gjerde har erfaring som alt fra galleridriver til konsertarrangør. Men selv en utadvendt person som liker en dose kaos, savner det gamle biblioteket. Det kan bli mye brød og sirkus.

– Vi har gjort små forsøk på å låne ut ting, men det blir lett et gimmick-bibliotek for å gjøre oss selv relevante. Så det sluttet vi med. Tidligere var folk innom og ble en stund. De chillet og hadde tid. Med strekkoder og automater ordner publikum alt selv. Prisen er at det er mindre publikumskontakt.

Han er bekymret for bibliotekets framtid. Strimp, på sin side, er optimist.

– Nå er vi fire fagutdannede bibliotekarer her som utfyller hverandre for å tilfredsstille kravene til et moderne bibliotek. Selv om vi nå gjør mye digitalt og mye vi må lære oss selv, er antall besøkende på biblioteket selv i korona-tiden hyggelig høyt, sier hun.

Selv da biblioteket måtte stenge i mars i fjor, fortsatte utlånet. I form av tjenesten «De ringer, vi bringer».

Fra skriftlig kultur til ny verden

Gjerde, som står foran tidligpensjon etter 35 år, er usikker på hvilke ferdigheter etterfølgeren vil trenge.

– Må framtidens ledere ha bibliotekfaglig bakgrunn selv om det står i loven? Vi må beherske lys og lyd og tv-produksjon og ledelse og ha et nettverk. Som musiker og billedkunstner har jeg et godt nettverk som jeg brukte da jeg kom tilbake til folkebiblioteket 2015 og skulle sette i gang ulike arrangementer. Dette er også kunnskap som blir viktigere. Men hvilken utdannelse er det?

Han vet ikke hvor veien går, men vet den vil bli interessant.

– Vi har beveget oss fra en skriftlig kultur til noe annet. Det er annerledes, men det er jo ikke sikkert at det er dårligere. En ting er i alle fall sikkert. Det er utfordrende.