Myter og sannhet
Fem ting du må vite om flyktninger
Det fins mange myter om flyktninger. Vi har bedt seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen kommentere noen av dem. Han har jobbet med flyktninger på tre kontinenter i 25 år.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
KATHRINE GEARD
kathrine.geard@fagbladet.no
1. Flyktningene belaster kommuneøkonomien i den grad at svake grupper som eldre og funksjonshemmede får et dårligere tilbud.
– Flyktninger flest belaster ikke helsesystemet mer enn andre, i sum ikke i det hele tatt. Noen har spesielle behov, først og fremst torturofre og kronisk syke. Det er også en egen medisinsk kvote blant kvoteflyktningene, rundt 60 personer i år.
Staten gir kommunene et eget integreringstilskudd på ca. en million kroner per person over fem år, samt øremerkede tilskudd til flyktninger med spesielle behov. Kommuner som driver effektivt og er flinke til å få flyktninger i jobb, går med overskudd.
KS har varslet at de trenger 50.000 nye ansatte i kommunene de neste sju årene. Det norske helse- og omsorgssystemet vil kollapse uten flyktninger og innvandrere.
2. Norge taper penger på å ta imot flyktninger.
– Kan ikke uten videre avfeies. Akkurat nå koster det mye, og hvis vi ikke får folk i jobb, kan det bli et tapsprosjekt. Vi må bli flinkere til å utnytte den ressursen flyktningene representerer. I dag er det store variasjoner fra kommune til kommune, på tvers av det generelle arbeidsmarkedet. De mellomstore kommunene er flinkest til å få folk i jobb, og undersøkelser viser at det ikke har så mye med det generelle arbeidsmarkedet å gjøre.
3. Det er hotellstandard på maten når flyktningmottaket er hotell.
– Mange steder stemmer det. Som regel gjelder dette i første fase etter at hotellet er omgjort til mottak. Etter hvert blir det mer normale driftsformer der flyktningene selv lager maten, slik de faktisk ønsker.
• Er du Fagbladets Facebook-venn?
4. Flyktningene kommer hit for å leve på trygd og raske til seg penger uten å løfte en finger. De har ikke egentlig lyst til å jobbe.
– Flyktninger flest ønsker og forventer å jobbe. I Europa søker de seg først og fremst til Sverige og Tyskland, som har gitt dem midlertidig arbeidstillatelse fra første dag. I Norge har vi flere år med passivisering før du som flyktning får lov til å prøve deg på arbeidsmarkedet. Selv for syrerne kommer det fortsatt til å ta cirka to år å få søknaden avklart. Det betyr at du ikke får lov til å jobbe selv om alle vet du skal bli her. Når søknaden er innvilget, skal du gjennom et langt integreringsopplegg før du endelig kan prøve deg på arbeidsmarkedet.
Flyktninger blir passivisert og vant til å bli mottakere av hjelp og stønader, i stedet for å prøve å skaffe seg en jobb selv.
Så skal vi ikke underslå at det er et problem at vårt arbeidsmarked er begrenset for dem med lav utdanning.
Lillehammer kommune har kjempesuksess med et forsøk der de kjører bosatte flyktninger rett inn i helsefagarbeiderutdanning. Da får de språktrening mens de jobber, i stedet for å gå gjennom et langt opplegg først.
5. De fleste som kommer er lykkejegere, uten behov for beskyttelse.
– Dette er en utbredt myte, vi hører til og med at stadig flere politikere sier dette. Lykkejeger er et fryktelig begrep, men la oss ta fakta: Bare de siste månedene kommer over 70 prosent fra land i krig, innvilgelsesprosenten er på over 70 prosent. De siste månedene har vi sett at det også kommer flere som ikke har beskyttelsesbehov, men det store flertall kommer fra krigsherjede land som Irak, Syria, Afghanistan og Eritrea. Nesten alle fra Syria og Eritrea får opphold.
