Vil skremme hjelpere til taushet

Én slik grunnleggende rettighet er å få søke om asyl. Det er ingen menneskerett å få søknaden innvilget, men alle skal ha lov til å be om beskyttelse. Tommy Olsen dokumenterer at folk blir dyttet ut på havet når de prøver å søke om asyl i Hellas. Det vil greske myndigheter ha en slutt på og har derfor utstedt en internasjonal arrestordre. 

Nå har norsk politi arrestert en mann som Amnesty omtaler som en menneskerettighetsforsvarer. Nord-Troms og Senja tingrett har sagt at han kan utleveres til Hellas. For oss som har fulgt greske myndigheters kriminalisering av hjelpearbeidere over tid, er det åpenbart at dette gir grunn til uro, for ikke si full alarm. Ved å straffeforfølge mennesker som dokumenterer menneskerettighetsbrudd, skremmer greske myndigheter andre fra å gjøre noe lignende.

I arbeidet med boka Moria, der jeg sammen med Katrin Glatz Brubakk har skrevet om Europas asylpraksis fra 2015 til 2022, fikk jeg god anledning til å se hvordan denne kriminaliseringen utspiller seg på bakken.

Mange husker at fotograf Knut Bry ble arrestert for å ha tatt bilder på øya Lesvos i 2022. Jeg kan love at vissheten om Knuts arrestasjon preget min egen fotografering da jeg kom dit noen måneder senere. For slik er det. Når vi vet at vi står i fare for å bli buret inne, blir vi redde. Og tause. Dermed kan menneskerettighetsbruddene skje uten at noen gjør anskrik, uten at noen forteller. 

Likevel finnes det folk som ikke gir seg. Tommy Olsen er en slik. Jeg vil gjerne dele et utdrag fra boka Moria, for å fortelle hvorfor innsatsen hans er så viktig. Vi skal tilbake til 2020, for øvrig et tidspunkt der Europa virket å lukke øynene for det meste annet enn pandeminyheter.

Fra mars 2020 kom det stadig oftere rapporter om brutale pushbacks i Egeerhavet. Det engelske begrepet brukes på alle språk og var i løpet av det siste året blitt en naturlig del av vokabularet i alle samtaler om asylsystemet i Europa. Pushbacks var ingen ny fremgangsmåte for å vokte landegrenser, men det hadde ikke skjedd i dette omfanget før, og slett ikke med en sånn systematisk og dødelig brutalitet. Nå kostet det menn, kvinner og barn – hele familier – livet.

Juridisk sett er pushbacks definert som handlinger der mennesker som har krysset en grense og ønsker å søke om asyl, blir presset tilbake over grensa med makt. Det er ulovlig og bryter med asylretten, EUs egne lover og FNs flyktningkonvensjon. (…) Likevel tydde greske myndigheter altså stadig oftere til pushbacks uten å undersøke hvilke betingelser folk flyktet fra. Kystvaktas båter jaget gummibåtene tilbake til tyrkisk farvann etter at de hadde kommet inn på gresk territorium. Og det var ikke alt. Den nyeste utviklingen tydet på at folk ble utsatt for pushbacks også etter at de faktisk var kommet i land. At de faktisk ble tvunget tilbake i den båten de kom med, eller mindre redningsflåter uten motor, og ble slept ut på havet og over den maritime grensa. Regjeringen benektet hardnakket at det skjedde, til tross for solid dokumentasjon.

Siden 2016 har Aegean Boat Report (ABR) gjort et viktig arbeid med å dokumentere at gresk kystvakt står bak pushbacks i Egeerhavet. Bilder, lydopptak og andre bevis er gjentatte ganger publisert nettopp av denne organisasjonen. Det er ofte hit båtflyktninger i havsnød ringer, det er ABR som tar kontakt med myndighetene og kystvakta i håp om at disse skal følge internasjonal lov og redde flyktningene i havsnød i tide. Det kan virke som om det står et større team på vaktlista, siden organisasjonen er i beredskap 24/7. Sannheten er at Aegean Boat Report er nordmannen Tommy Olsen.

Barnehagepedagogen fra Tromsø kom som så mange andre til Lesvos som frivillig i 2015. Han la fort merke til at det var stor mangel på troverdig og tilstrekkelig informasjon i alt hjelpekaoset. Mangel på informasjon kunne koste liv, og da Tommy kom hjem, satte han seg fore å bidra til bedre oversikt. Han samlet tråder, knyttet kontakter og systematiserte opplysninger om båtankomster og aktivitet på sjøen i både gresk og tyrkisk farvann. Da Tommy senere kom tilbake til Lesvos, var det for å snakke med folk og forstå systemene, slik at han også på avstand kunne sette sammen informasjon til et nyttig og oversiktlig bilde. Han laget kontaktskjema over alle aktører på øya, fra myndigheter og kystvakt til de frivillige organisasjonene. Oversikten førte til bedre innsats. Den reddet liv.

I første omgang tenkte Tommy at det var organisasjoner og hjelpeinstanser som hadde nytte av informasjonen han samlet. Men etter hvert som han fikk mer og mer dokumentasjon på at det foregikk pushbacks og menneskerettighetsbrudd, tok han på seg oppgaven med å la offentligheten få vite hva som foregikk. Aegean Boat Report sørget for at alle pushbacks av gresk kystvakt ble dokumentert med bilder, tidspunkt og nøyaktige nedtegnelser av type båt og antall mennesker. Tilfeller av overgrep og vold registrerte han like nøye. Da gravejournalister og andre så nærmere på påstandene om at også flyktninger som var kommet trygt i land på Lesvos og andre greske øyer, ble arrestert og satt på havet igjen, var det Tommy som satt på håndfaste bevis.

Han hadde sett hundrevis av bilder av druknede mennesker som følge av dagens politikk, og han hadde hørt timevis av opptak fra fortvilte mennesker i nød. Og han hadde formidlet dette videre. Tommy ble et hår i suppa for greske myndigheter, som hele tiden har benektet at de benytter seg av pushbacks. I 2020 definerte de Aegean Boat Report og dermed Tommy Olsen som del av kriminell aktivitet. Det ble opprettet fire etterforskinger der politiet etterforsket ham for deltakelse i menneskesmugling, hvitvasking av penger, spionasje og drift av et kriminelt nettverk. Bevis som holdt til en tiltale, fant de selvsagt ikke, men fremgangsmåten var effektiv for å holde Tommy ute av Hellas. Hvis han reiste dit etter dette, ville han bli arrestert så snart flyet landet. Strafferammen for alt det han teoretisk sett kan bli dømt for, er mange ganger forventet levetid selv for en solid nordlending. Men også etter 2020 har han jobbet utrettelig videre – hjemmefra.

Utenfor dette hjemmet stanset altså uniformerte politibiler den 16. mars 2026, for å arrestere tromsøværingen. «Hvorvidt Olsen har utført det som er omtalt i siktelsen, skal overlates til den stat som har utstedt arrestordren å vurdere» heter det fra retten. 

De snakker da om samme stat som er dømt i Strasbourg for en de facto pushback - båtslep vekk fra land med kantring og tap av liv som følge. Den staten som gjentatte ganger har holdt solidaritets- og hjelpearbeidere i rettsprosesser i årevis, slik at frikjennelsen, da den til slutt kom, ikke var så viktig, fordi saken allerede hadde gjort sin nytte: Å skremme folk fra å engasjere seg når de ser mennesker i nød. Jeg vil mene at det er akkurat det motsatte verden trenger akkurat nå. Vi må bry oss mer om hverandre, ikke mindre. Stans utleveringen av Tommy Olsen.