Skal ikke tariffavtalen tolkes likt?

I hovedtariffavtalen til KS står det i paragraf 12.1.1 at all tidligere privat og offentlig tjeneste skal godskrives i lønnsansienniteten. Samtidig står det i paragraf 12.3 at ansiennitetsbestemmelsene også gjelder for timelønte og ekstrahjelp som over en periode på et halvt år i gjennomsnitt har arbeidet 14 timer eller mer per uke.

Likevel opplever jeg at praksisen kan tolkes svært ulikt fra kommune til kommune.

I mitt tilfelle har jeg forsøkt å få avklart hvordan tidligere timelønnet arbeid skal beregnes i lønnsansiennitet. Jeg jobbet blant annet 436 timer i 2015 og 936 timer i 2017. Likevel har arbeidsgiver valgt å beregne ansiennitet slik at timene settes sammen på en måte som gjør at det ikke utløser et helt års ansiennitet.

Begrunnelsen har vært at ansiennitet i praksis kun gis dersom man har hatt en fast stilling, eller har arbeidet rundt et helt årsverk. Samtidig har andre kommuner, blant annet Lillestrøm, hatt en annen praksis.

Når ulike kommuner tolker tariffavtalen forskjellig, oppstår det et viktig spørsmål: Skal lønnsansiennitet i KS praktiseres likt over hele landet, eller kan hver kommune tolke bestemmelsene forskjellig?

For ansatte i kommunal sektor kan dette ha stor betydning for lønnsutviklingen. Derfor hadde det vært nyttig med en tydelig avklaring fra KS eller fagforeningene om hvordan bestemmelsene faktisk skal forstås.