MENINGER | Finansiering av sykehusene
Nye sykehusbygg skal ikke gå ut over tjenestetilbudet
Til høsten får vi forhåpentligvis rødgrønt flertall igjen. Det må brukes til å ta tak i styring og finansiering av sykehusene. For dette går ikke lenger.
Kort fortalt må spesialisthelsetjenesten få en finansieringsmodell som sikrer nok penger til investeringer, uten at det skal gå ut over drifta, og en styringsmodell som gjør politiske prioriteringer mulig.
Oslo universitetssykehus legger i år ned 20 av sine 60 sengeplasser på DPS. Dette er det tilbudet som mer enn noe annet kan sørge for at mennesker med alvorlige utfordringer med sin mentale helse får den hjelpen de trenger tidlig nok. Bakgrunnen for kuttet er blant annet at OUS har store investeringer i bygg foran seg. Disse må helseforetaket i hovedsak stå for selv.
Det hører også med til historien at Klinikk Psykisk Helse og Avhengighet er forespeilet et budsjettkutt på nærmere 100 millioner i 2026. Så noen satsing på psykisk helse blir det ikke i OUS med det første.
Det er imidlertid bred politisk enighet om at vi må satse på psykiatri og psykisk helse. Signalene fra både helse- og omsorgskomiteen og helse- og omsorgsdepartementet er mer enn tydelige nok. Likevel ser vi at psykiatrien må ta store kutt over hele landet. Kostnadene for nybygg er ofte årsaken.
Det går en litt uinteressant debatt mellom de som har sittet i regjering de siste åra om hvem som har vært flinkest. Arbeiderpartiet og Høyre kan krangle om hvem som har bevilget mest eller minst til sykehus, men ingen av dem har gjort avgjørende endringer i den modellen som sykehus i dag finansieres etter. Slik det er i dag, kan man pøse penger inn i sektoren, men det er ingen garanti for at de kommer dit man vil at de skal.
Den samlede gjelda til sykehusene på 62,5 milliarder kroner ved utgangen av 2024. Fram til 2018 lå den på under 20 milliarder kroner. (Tall fra rapporten til Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenesten) Sykehusene tar opp lån fra staten til nye bygg og andre investeringer, og de siste åra har særlig lån til nye bygninger skutt fart.
SV har gjentatte ganger foreslått en modell der drifta skjermes. Modellen er henta fra Sykehusutvalget og går ut på at man får en annen rentemodell (lik den man hadde før 2018), redusert egenkapitalkrav og at staten skal ta ansvar for 75 prosent av sykehusenes faktiske regnskapsførte avskrivningskostnader. Da ville i alle fall ikke nye sykehusbygg gått bekostning av tjenestetilbudet.
Det store problemet er at det heller ikke nødvendigvis løser flokene. Med den forvaltningsmodellen vi har, som har vært fredet av styringspartiene siden Samhandlingsreformen, gjør at styringssignaler ikke tas på alvor. Helseforetaksmodellen er overmoden for evaluering.
Til høsten skal vi igjen få nytt, rødgrønt stortingsflertall. Denne gangen må det å få til en finansieringsmodell og en styringsmodell som virker være øverst på den felles, rødgrønne dagsorden. Det må bli mulig å omsette politisk vilje i prioriteringer igjen.
