Den viktige samtalen før man går hjem

Mange skoler har en rutine om at ansatte som er utsatt for vold eller trusler, skal snakke med noen før de går hjem. NIFU-rapporten fra 2025 viser at rutinen ikke alltid lar seg følge på travle dager, og at det er uklart hva samtalene faktisk inneholder.

«Den umiddelbare reaksjonen er jo en følelse av maktesløshet.»

Slik beskriver en lærer hva som skjer rett etter å ha blitt utsatt for vold eller trusler fra en elev. Læreren sier videre at det å ikke klare situasjonen gjør at «en umiddelbart føler seg som en dårlig lærer».

Rapporten ble laget på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Den bygger på spørreundersøkelser til skoleledere og skoleeiere, og på intervjuer med 32 ansatte ved fem grunnskoler.

Informantene forteller om reaksjoner som varer lenger enn selve hendelsen. De beskriver å bli engstelige for at noe skal skje igjen, og å bli slitne, utbrente og sykmeldte. Mange forteller at tanken på å slutte ikke var fremmed for dem i perioder med mye utagering.

Skolene har masse rutiner. Ved alle skolene NIFU besøkte, var det rutine å snakke om hendelsen med noen, gjerne fra ledelsen. På de fleste skolene skulle den ansatte ikke gå hjem før vedkommende hadde pratet med noen.

Samtidig var de fleste ærlige på at dette ikke alltid lot seg gjøre i en travel hverdag. Ansatte opplever i stor grad å få støtte fra ledelsen. Likevel oppleves støtten ikke som tilstrekkelig til å stå i slike situasjoner over tid.

Forskerne skriver også at de har lite data om hvordan samtalene var lagt opp. Inntrykket var at den ansatte fikk snakke ut, og at situasjonen og håndteringen ble analysert. Om samtalene ga rom for å sette ord på hendelsen og egne følelser sammen med noen som lytter med empati, er uklart.

Her ligger et organisatorisk spørsmål. En samtale som avhenger av at en leder har tid akkurat den ettermiddagen, blir sårbar på de dagene det skjer mye.

En samtale som i hovedsak går gjennom hvordan situasjonen ble håndtert, kan dessuten komme nær den følelsen læreren beskriver, av å ha gjort en dårlig jobb.

Dette er to ulike samtaler. Den ene handler om hva som skjedde og hva skolen kan lære. Den andre handler om hvordan den ansatte har det. Begge trengs, og de fungerer bedre hver for seg.

Her må vi heller ikke glemme avviksmeldingen. Om det meldes avvik på hendelsen, blir det enklere å systematisere det for skolen. De ser om det er et mønster med klasser, elever, tid på skoledagen eller annet. Det er også viktig dokumentasjon for den ansatte i ettertid og kan dokumentere oppfølgingen den ansatte får.

Rapporten viser også hva som kan skje i dagene og ukene etter. En lærer forteller om ikke å ha lyst til å gå inn i en time, fordi erfaringen tilsier at en bestemt elev sannsynligvis vil utagere.

En assistent beskriver hvordan stygge ord som regel går rett igjennom, «men noe setter seg jo til slutt». Slike reaksjoner fanges neppe opp i én samtale samme dag som hendelsen. De krever at noen tar kontakt igjen.

Kollegaene har også en rolle. En lærer i rapporten er usikker på hvilken effekt debriefing har, men sier at den gir «en effekt i den form at vi får støtte av hverandre og klarer å stå her». Ofte er det en kollega den ansatte møter først etter en hendelse. Da hjelper det at kollegaer vet hvilke reaksjoner som er vanlige, og hva de kan si og gjøre.

Fra 1. januar 2026 stiller forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3A krav om at arbeidsgiver kartlegger og risikovurderer forhold som kan føre til vold og trusler, setter inn forebyggende tiltak, sørger for opplæring og følger opp ansatte som har vært utsatt for hendelser.

Arbeidsmiljøloven § 4-3 omhandler det psykososiale arbeidsmiljøet. Oppfølging etter hendelser er altså et arbeidsgiveransvar. Det betyr at skoleeier og skoleledelse bør avklare på forhånd hvem som tar samtalen når nærmeste leder ikke er tilgjengelig, hva samtalen skal inneholde, og når den ansatte skal bli kontaktet igjen.

Rutinen om at ingen går hjem før de har snakket med noen, finnes allerede på mange skoler. Neste steg er å skrive ned hvem som har ansvaret når dagen er travel, og å avtale tidspunkt for neste samtale før den første er avsluttet. Kanskje må skoleledelsen gå gjennom rutinene for å finne tiltak som skal sørge for at de faktisk følges?

Kilde: Samuelsen, Ø. A. & Borg, E. (2025). Når skolen blir utrygg for de voksne. En studie av vold og trusler mot ansatte i skolen. NIFU-rapport 2025:14. https://hdl.handle.net/11250/3214401